Hensikt og omfang
- De arbeidsmedisinske veiledninger som beskriver hva som bør inngå i en arbeidsmiljøkartlegging, kan ha en standardisert utforming
- Hensikten med denne veiledningen er å beskrive en felles basis for denne gruppe av veiledninger
- Veiledningen vil også kunne brukes som basis for slike arbeidsmiljøkartlegginger der det ennå ikke er utarbeidet egne veiledninger
- Det kan imidlertid være vanskelig å beskrive alle former for kartlegging av et arbeidsmiljø innenfor et og samme rammeverk
- Kartlegging av psykososiale arbeidsmiljøforhold og kartlegging av gasser i arbeidsatmosfæren kan gjøres på svært ulikt vis
- Veiledningen er kun tenkt brukt som et hjelpemiddel der dette synes hensiktsmessig.
- Kartlegging av arbeidsmiljøfaktorer vil som regel alltid være knyttet til anbefaling om tiltak. Dette er det tatt hensyn til ved utarbeidelse av denne veiledningen.
Beskrivelse
Hensikt og omfang
- Her beskrives hensikten med og omfanget av veiledningen
Beskrivelse
Hensikten med en arbeidsmiljøkartlegging
- Hensikten med den aktuelle arbeidmiljøkartleggingen må defineres. Dette kan være å:
- identifisere faktorer i arbeidsmiljøet som enten truer eller forbedrer arbeidstakernes helse
- finne nøkkelområder for HMS innsats i bedriften
- gi informasjon og forslag som kan korrigere uheldige forhold ved arbeidet
- gi informasjon for det pågående forbedringsarbeidet i bedriften
- gi informasjon som skal brukes for tilrettelegging av arbeid, for eksempel, ved attføring
Identifisering av risikofaktorer og helsefremmende faktorer
- Skal man kartlegge eller beskrive et arbeidsmiljø, er det viktig å være bevisst hvilke faktorer eller forhold i arbeidsmiljøet som man ønsker å kartlegge. Noen ganger er dette innlysende, andre ganger kan det kreve betydelig faglig innsikt og en god del forberedelser å identifisere de faktorer som skal kartlegges.
- I korte trekk må det beskrives hvordan man går fram for å identifisere eller beskrive de faktorer som man ønsker å kartlegge.
- Det er i prinsippet 3 forhold som det må innhentes kunnskap om:
- Den aktuelle arbeidsplass, arbeidsprosess, arbeidstakere og aktuelle arbeidsmiljøfaktorer
- Kjent sammenheng mellom eksponering og risiko
- Aktuelle metoder
Kvantifisering av eksponering
Eksponeringsnivå
- Her beskrives kort den eller de kvalitative eller kvantitative metoder som man anbefaler å bruke for å måle eksponeringsgraden
- Det bør begrunnes hvorfor man velger denne metoden og hva som er svakhet og styrke ved metoden
- Sensitiviteten i forhold til de faktorer som skal måles, bør beskrives
Eksponeringstiden
- Eksponeringstiden, eller hyppigheten må vurderes
- Ved kvantifisering av eksponering må man også beskrive den effekten som bruk av verneutstyr eller andre forebyggende tiltak har
Vurdering av mottakelighet
- Vurdering av den enkelte arbeidstakers mottakelighet inngår ikke som en del av en arbeidsmiljøkartlegging
- Dette hører hjemme ved utførelse av en individrettet helseovervåkning - helsekontroll
- Det kan imidlertid være generelle sider ved arbeidstakernes mottakelighet som bør beskrives ved en arbeidsmiljøkartlegging, for eksempel kjønn og aldersfordeling av arbeidstakere som arbeider med forplantningsskadelige stoffer
Estimering av risiko
- På bakgrunn av den informasjon som kommer fram ved identifisering av risikofaktorer, kvantifisering av eksponering, vurdering av verneutstyr og andre forebyggende tiltak som kunnskap om mottakelighet, skal det gjøres en estimering av risiko
- Risiko vurderes i forhold til akseptkriterier, f.eks. administrative normer, støygrenser, normer for fysisk belastning etc
- Ofte må bedriftene utvikle egne akseptkriterier (f.eks. for lukt eller annet ubehag, nødvendighet av tungt verneutstyr etc)
Planlegging av tiltak
- På bakgrunn av den risiko som er beskrevet. Skal man vurdere:
- om tiltak er nødvendig eller ønskelig
- hvilke tiltak som er å anbefale
- hvem eller hvilke deler av bedriften som bør omfattes
- hvordan tiltaket bør gjennomføres
Gjennomføring av tiltak
- Her beskrives oppfølgingen av tiltaket
- Hvordan sikre seg at tiltaket blir gjennomført og fullført?
- Hvem har ansvaret for å kvalitetssikre tiltaket og se til at dette blir gjennomført?
- Sikring av gjennomføringen av tiltak er meget viktig.
Tilbakemelding og oppfølging
- Her beskrives hvordan rapporten etter arbeidsmiljøkartleggingen skal utarbeides, hvem som skal ha tilbakemelding og hvordan denne skal gis
- Dersom man gjennom kartleggingen påviser eksponering med betydelig helserisiko, er det svært viktig hvordan man informerer de ansatte og gir tilbakemelding om de funn som er gjort
- Tilbakemeldingen bør gi informasjon om:
- Sammenhengen mellom det aktuelle arbeidet og mulig risiko
- Forhold ved arbeidet som kan gi økt risiko og som vurderes som mer farlig
- Arbeidsoppgaver hvor vernetiltak kan være aktuelt
- Farer som kan reduseres ved hjelp av opplæring og instrukser
- Forslag til tiltak som kan redusere risikoen ved arbeidet
Dokumentasjon
- Her beskrives hvordan dokumentasjonen utformes og hvordan denne oppbevares
- En rapport etter en arbeidsmiljøkartlegging kan inneholde følgende:
- deltakere, avdeling og lignende
- hensikten med gjennomgangen
- metodene som er benyttet
- positive sider og gode løsninger som fungerer godt mht. arbeidsmiljøet
- funn og resultater som kommer fram
- konklusjoner vedrørende arbeidsforholdene og mulige helseeffekter
- forslag til tiltak
Vedlegg
- Her kan f.eks gis forslag til:
- konkret prosedyre for aktuell helsekontroll
- innkallingsskriv til arbeidstakeren
- skjema for undersøkelse som beskriver undersøkelsens innhold, evt. med plass til å dokumentere resultatene
- standard tilbakemeldings-/oppfølgingsbrev til de aktuelle instanser
Referanser
- Her angis henvisninger til krav i lov og regelverk som er relevant i forhold til den aktuelle arbeidsmiljøkartlegging
- Henvisning til faglitteratur som omhandler det aktuelle arbeidsmiljø, yrkesgruppe, relevant risiko og lignende kan tas med, men det er viktig å unngå for mange henvisninger
