Helseovervåkning av sveisere

Hensikt og omfang

Risikovurdering

  • Sveiseprosessen utvikler røyk som inneholder forskjellige gasser, partikler og metalldamper
  • Sammensetningen av røyken varierer etter hvilket materiale det sveises på og hvilken sveisemetode som benyttes
    • De vanligste sveisemetodene er: MMA (manual metal arc), MIG (metal inert gas), MAG (metal active gas), TIG (tungsten inert gas) og FCW (flux cored wire)
  • For å kunne vurdere hvor helseskadelig sveiserøyken er, må materialene i arbeidsstykket og elektroder kunne identifiseres
  • Ventilasjonen i arbeidslokalet, bruk av punktavsug, personlig verneutstyr og sveisernes plassering i forhold til arbeidsstykket er av vesentlig betydning
  • Det arbeides ofte i sterk støy, også i støy fra andres arbeidsoperasjoner
  • Belastningslidelser er en vanlig risikofaktor hos sveisere pga. arbeid på hardt underlag og arbeid i vanskelige stillinger og i trange rom

Hensikten med undersøkelsen

  • Helsekontrollen er av vesentlig betydning for å kunne kartlegge mulige helseplager og informere den enkelte arbeidstaker om forhold rundt aktuell eksponering
  • Gevinsten ved helsekontakten blir da bevisstgjøring og ansvarliggjøring av hver enkelt arbeidstaker til å ta vare på sin egen helse

Utvalgskriterier

  • Sveisere eksponeres for store mengder sveiserøyk, partikler og gasser med kompleks sammensetning
  • Platearbeidere oppholder seg ofte i nærheten der sveising pågår, men bruker ikke personlig verneutstyr i samme grad som sveisere

Hyppighet

  • Helseovervåkningen bør være regelmessig, og omfatte alle eksponerte arbeidstakere
  • Ved undersøkelser av nyansatte gis informasjon og råd i forhold til eksponeringer og om betydningen av å benytte verneutstyr når det er nødvendig

Anamnese

Kartlegging av eksponering

  • Eksponeringen skjer hovedsakelig under sveiseprosessen
  • Man bør notere opplysninger om hvordan pasienten opplever eksponeringen, mengde røyk, avsug, temperatur, ventilasjon og lignende.

Sveisemetoder

  • Det bør innhentes opplysninger om hvilke sveisemetoder pasienten har brukt, og hvilke typer metall han har sveiset på
  • Opplysninger om sveising på behandlet metall (maling, primer og lignende) er vesentlige for å vurdere eksponering.

Eksponeringstid

  • Opplysninger om arbeidstid, skiftordninger, pauser og overtid bør noteres
  • Opplysninger om hvorvidt pause- og spiserom er adskilt fra produksjonshallen er vesentlige

Symptomer ved arbeid med sveising

  • Alle symptomer pasienten mener er relatert til sveising bør noteres
  • Dette gjelder spesielt luftveisplager, så som hoste, dyspnoe, tørr hals og symptomer på "metallfeber"
  • Hud- og øyeplager blir ofte glemt, og bør spørres spesielt om

Aktuelt verneutstyr

  • Det må spørres spesielt om bruk av verneutstyr, både tidligere og i nuværende arbeidssituasjon
    • Stikkord er sveisemaske, hørselsvern, friskluftmaske, gassmaske, støvmaske, hansker, kjeledress

Vurdering av resultatene fra helsekontrollen i forhold til risikofaktorene

  • Grundig kjennskap til arbeidsprosesser er vesentlig for å forstå hvilke risikofaktorer som er av betydning for den enkelte arbeidstaker
  • Resultatene av helsekontrollen bør være i en slik form at man lett kan gjøre individuelle og generelle vurderinger om sykdom og risiko

Mulige helseeffekter ved sveising

  • Akutte
    • Tung pust
    • Trykk for brystet
    • Lungeødem
    • Hodepine
    • Tretthet
    • "Metallfeber"
    • Sår hals
    • Irritasjon fra nese/neseblødning
    • "Sveiseblink" - fotokeratitt
    • Fremmedlegeme i øynene
    • Brannsår fra sveiseglo
    • Optisk stråling mot hud
  • Kroniske
    • Siderose (opphopning av jernoksyd i lungene)
    • Støvlunge
    • Emfysem
    • KOLS
    • Astma og allergi
    • Hyppige forkjølelser og sinusitter
    • Lungekreft
  • Andre
    • Belastningsplager
    • Larmskader
    • Hypertensjon

Andre anamnestiske opplysninger

  • Yrkesanamnese med tidligere eksponeringer (sveisemetoder/elektrodetyper)
  • Tidligere sykdommer (obs! luftveisinfeksjoner)
  • Familiære sykdommer: hjerte-/karsykdommer, allergier, diabetes, cancer
  • Faste medisiner
  • Tobakksvaner
  • Hudsymptomer
  • Øyesymptomer (obs! katarakt)
  • Symptomer fra muskler og skjelett

Undersøkelser

  • Måling av blodtrykk
  • Audiometri
  • Spirometri (reduksjon i FVC, FEV1 og PEF)

Konklusjon

  • Etter helseundersøkelsen bør det foreligge journal med opplysninger som kan fortelle om den enkelte arbeidstakers bakgrunn, tidligere arbeidsforhold og eksponering
  • Dersom lungefunksjonen er nedsatt, eller redusert i forhold til tidligere målinger, skal bedriftslegen vurdere videre utredning og behandling
  • Det skal gis informasjon om bruk av verneutstyr og om tilleggsrisiko ved tobakksrøyking
  • Det bør etter behov gjøres arbeidsplassundersøkelser, både med tanke på eksponering for støy, sveiserøyk og fysiske belastninger
  • Arbeidstakerne skal informeres om betydning av bruk av hørselsvern, og ved støyskader skal det vurderes henvisning til spesialist

Tilbakemelding og oppfølging

Oppfølging og tilbakemelding på individnivå

  • Arbeidstakerenes lungefunksjon kontrolleres regelmessig ved spirometri
  • Hver enkelt ansatt bør få tilbakemelding om resultatet av helsekontrollen
  • Ved eventuelle undersøkelser som ikke kan besvares med en gang, f.eks. blodprøvesvar og røntgensvar, tar den ansatte selv kontakt med BHT, mens ved patologiske funn kontakter BHT den ansatte direkte

Oppfølging og tilbakemelding på gruppenivå

  • Alle arbeidstakere må få informasjon om helsefare knyttet til sveising
  • Informasjonen bør ta for seg arbeid i trange rom, bruk av verneutstyr, (friskluftmaske, bekledning, øyevern, hørselsvern, kneputer), arbeidstempo og stress
  • Det må informeres om betydning av avskjerming av arbeidsplass der det er skadelig lys, sveiserøyk, stråling eller sprut på den ansatte
  • På bakgrunn av de opplysninger som fremkommer ved helsekontrollene, kan det være nyttig å avholde kurs for hele bedriften eller grupper av arbeidstakere
  • Samlerapport leveres bedriftens daglige leder, avdelingsledere og verneombud, og behandles som egen sak i AMU

Hvordan dokumentere

  • Hver enkelt ansatt skal ha journal med dokumentasjon om tidligere og nuværende arbeidsforhold, eksponering, symptomer og funn ved helsekontrollen
  • Funn kan benyttes til statistikk og rapportering på gruppenivå tilbake til bedriftens ledelse, verneleder, verneombud og AMU
  • Rapporter skal arkiveres hos BHT, manuelt og eventuelt elektronisk

Vedlegg

Kilder

Relevante lover og forskrifter

  • LOV 2005-06-17 nr 62: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven, § 4-4 og 4-5).
  • Forskrift om utførelse av arbeid
  • Arbeidstilsynet: Kjemisk helsefare ved sveising. Hvordan kan du passe på helsa?
  • Veiledning fra arbeidstilsynet: Varmt arbeid

Referanser

 
  • Håndbok for BHT del 2: Kjemiske miljøfaktorer. 2003.
  • Olsen P. T. Sveising og Arbeidsmiljø. Faremomenter, Helserisiko og Forholdsregler. Statens teknologiske institutt, avd. for sveising og materialteknikk, 1980.
  • Health Hazards and Biological Effects of Welding fumes an gases. Proceedings of the International Conference on Health Hazards and biological Effects of Welding Fumes and Gases. Kjøbenhavn: En rekke artikler fra Excerpta Medica, 1986. ISBN 0 444 80784 5:
  • Miljøsekretariatet i Dansk Metal. Svejsning og arbeidsmiljø. (www.danskmetal.dk)
  • www.svetsarett.se

Fagmedarbeidere

  • Marit Oftebro, bedriftslege
  • Jorunn H. Holte, bedriftssykepleier
  • Thorbjørn Gjerdahl, yrkeshygieniker
  • Norsk arbeidsmedisinsk forening, kvalitetsutvalget

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.