Sjåfør

Kjerneopplysninger

Definisjon

  • Alle yrkessjåfører.

Yrkesstatistikk

Yrke og dødelighet

Sjåfører har en vesentlig høyere dødelighet enn gjennomsnittet (SMR 1,35) og overdødeligheten er økende. Jevnt over er overdødeligheten av hjerte- og karsykdommer (SMR 1,40) høyere enn kreftdødeligheten (SMR 1,29). Imidlertid er det observert en høy overdødelighet av lungekreft (SMR 2,24), noe som kan tyde på mye røyking i disse yrkene. Ulykkes- og selvmordsdødeligheten avviker ikke spesielt fra gjennomsnittet i sjåføryrkene1.

Bussjåfører (SMR 1,11) kommer bedre ut enn lastebilsjåfører(SMR 1,32). Drosjesjåførene kommer dårligst ut (SMR 1,72) på yrke og dødelighetsstatistikken1 for 1996-2000.

Sjåfører har en overrisiko for uføretrygd med omlag 50%2.

Mulig eksponering

Fysisk

Kjemisk

  • Eksos
  • Irriterende kjemikalier
  • Tobakksrøyk

Psykososialt

  • Skiftarbeid
  • Lav påvirkningsmulighet
  • Ensidig arbeid og lav sosial støtte3
  • Stress
  • Angst for ulykker

Annet

  • Ulykker

Mulige arbeidsrelaterte sykdommer

  • Muskel-skjelettlidelser (se også arbeidsmedisinsk utredning )
    • 50% av sjåfører rapporterer "low back pain" i følge internasjonale studier
    • Vibrasjon som følge av kjøring, tunge løft og mange løft peker seg ut som viktigste eksponeringsfaktor til slike plager i disse studiene
    • Forekomst av nakke- og skuldersmerter er nesten 40% blant bussjåfører i enkelte studier
  • Post traumatisk stressforstyrrelse
  • Hjertekarsykdommer
    • Relativ risiko på 1.6 for å utvikle hjerteinfarkt er vist for bussjåfører i Stockholm sammenlignet med jevnaldrende andre yrkesaktive menn
    • Blodtrykk og serumlipider ser ikke ut til å være høyere blant sjåførene
    • Overvekt, røyking, lite mosjon, skiftarbeid er risikofaktorer som forekommer hyppigere blant sjåførene
  • Yrkesbetinget astma (se også utredning )

Helseovervåking

Arbeidstakeren

  • Helseovervåking av sjåfører anbefales hvert 3. til 5. år.
  • Man bør forsøke å finne fram til sjåfører som står i fare for å falle ut av arbeid og bidra til bedre tilrettelegging av arbeid.
  • Det er holdepunkter for at skiftarbeidere bør følges opp
  • Livsstilstiltak som røykeslutt, mosjon og kosthold bør vektlegges
  • Risikomarkører som blodtrykk, blodlipider og BMI bør vurderes som ledd i livsstilsoppfølging på individuelt nivå

Arbeidsplass

  • Sjåføryrket har hatt en negativ utvikling de seinere årene med økt ensidighet, tidspress og en stadig mere presset økonomi, noe som har ført til problemer med rekruttering til yrket.
  • Arbeidsmiljøprosjekter innen bransjen som Sund Bus (Danmark) og Friskbuss (Norge) kan vise til en rekke vellykkede tiltak innen bransjen som handler om rutetider, vedlikehold av utstyr, renhold av busser, bedre ledelse, økt medbestemmelse, tilrettelegging for mer mosjon og sunnere kosthold, røykeslutt osv.

Helseattester

  • Det stilles ulike krav til helse avhengig av førerkort klasse se for øvrig veiledning av slike

Kilder

Relevante lover og forskrifter

Referanser

  1. Borgan J. Yrke og dødelighet 1960-2000. Statistisk Sentralbyrå; 2009. Rapport No.: 5.
  2. NOA - nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse. Ikke-yrkesaktive i Norge. Oslo: STAMI; 2009. Rapport No.: 7.
  3. NOA - nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse. Arbeidsmiljø og helse - slik norske yrkesaktive opplever det. Hovedrapport. Oslo: STAMI; 2008. Report No.: 16.
  • Håndbok for bedriftshelsetjenesten (Institutt for arbeidsmedisin, Universitetet i Bergen) - spesielt del 3 med bl.a. kapitlene Reiser i arbeid, Skiftarbeid og Rusmiddelproblematikk.

Elektroniske databaser

Fagmedarbeidere

  • Knut Jørgen Arntzen, bedriftslege
  • Arve Lie, overlege, STAMI

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.