Frisører

Hensikt og omfang

  • Veiledningen gir en oversikt over aktuelle eksponeringer i frisøryrket, samt en oversikt over viktige elementer i en helseovervåkning

Mulig eksponering

Fysisk

  • Ensidig gjentagende arbeid og uheldige arbeidsstillinger

Kjemisk

  • Vått arbeid / fuktige hender
  • Frisører utsettes for en rekke kjemikalier daglig, både allergener og irritanter

Mulige arbeidsrelaterte sykdommer

Risikovurdering

  • Det er viktig at bedriften gjør en risikovurdering av arbeidsmiljøet i salongen og bedriftshelsetjenesten kan bistå med dette. Det bør gjøres før man starter opp med de målrettede arbeidshelseundersøkelsene.

Viktige punkter å tenke på

  • Frisører kan utvikle astma på bakgrunn av eksponering for en rekke kjemikalier i arbeidet.
    • Særlig persulfat i blekemidler er kjent for å kunne gi astma, men også kjemikalier (allergener og irritanter) i bl.a. hårfarge, permanentvæske, hårspray m.m kan gi luftveisplager og astma.
  • Frisører har høy forekomst av håndeksem, både allergisk og irritativt.
    • Studier har vist at ca. halvparten av frisører får håndeksem i løpet av karrieren og at en stor andel slutter i faget grunnet eksemplagene.
    • Allergisk håndeksem skyldes allergi for kjemikaliene de arbeider med (mest vanlig: nikkel, PPD, parfyme, konserveringsmidler og persulfat). Irritativt eksem skyldes en kombinasjon av irriterende kjemikalier og at frisørene jobber mye med vått arbeid
  • Ergonomi
    • Ensidig gjentagende arbeid
    • Stående arbeid med armene hevet
  • Endel frisørsalonger tilbyr skjønnhetspleie utover vanlig hårklipp/-stell.
    • Ved vippeekstensjon benyttes lim (oftest cyanoacrylater) som kan forårsake alvorlig kontakteksem, men det er også kjent at det forekommer ulovlig import og bruk av NMP-holdig ekstensjonslim. NMP (N-metyl-pyrrolidon) er klassifisert som fosterskadelig.
  • I eldre litteratur rapporteres en høyere forekomst av kreft blant frisører
    • De kjemikalier som var aktuelle tidligere, er ikke i bruk i dag, og kreftfrekvensen har sunket i gruppen. En nyere svensk studie tyder imidlertid på at frisører fortsatt er utsatt for kreftfremkallende stoffer4
    • Det er også rapportert en mulig overvekt av spontanaborter i gruppen, samt menstruasjonsforstyrrelser og infertilitet, men funnene er usikre. Slike problemer kan tilskrives kjemisk eksponering, men også høyt stressnivå i arbeidet.

Målrettede arbeidshelseundersøkelser

  • Anbefales gjennomført ved ansettelse og videre årlig eller annethvert år, avhengig av hvor godt arbeidsmiljøet er ivaretatt

Hensikten med undersøkelsen

  • Hensikten med helseovervåkningen er å informere vedrørende risiko i yrket samt å forebygge at sykdom skal oppstå, og avdekke tidlige tegn på arbeidsrelatert sykdom eller plager hos frisører, slik som:
    • Håndeksem
    • Luftveisirritasjon og luftveisallergier
      • Vær spesielt oppmerksom på rhinitt, hoste og generell luftveisirritasjon, som kan være tegn på en begynnende astma. Astmasymptomer kan også oppstå på kveldstid etter jobb (ikke nødvendigvis mens frisøren er i kontakt med de aktuelle kjemikaliene)
    • Plager fra nakke, skuldre, rygg, og muskel- og skjelettplager forøvrig
    • Varicer i bena (står og går mye)

Utvalgskriterier

  • Alle som arbeider som frisør eller frisørlærling

Anamnese

Slekt

  • Forekomst av atopi (astma, eksem, allergi)

Tidligere sykdommer

  • Barneeksem, eksem, høysnue, astma og påvist allergi. Atopikere har høyere risiko for å utvikle allergi og har en betydelig økt risiko for håndeksem grunnet svikt i hudbarrieren.

Aktuelt

  • Har arbeidstakeren plager som kan relateres til arbeidet nå? Spør spesifikt om hud og luftveissymptomer (også på kveldstid eller ved anstrengelse)

Røykevaner

  • Det er viktig å få fram nåværende og tidligere røykevaner. Røyking øker risikoen for luftveisplager.

Arbeidsanamnese

  • Hva slags arbeidsoppgaver og arbeidsrutiner har frisøren?
    • Hvor mye tid bruker hun på bleking/farging/vått arbeid etc daglig?
    • Vått arbeid øker risiko for eksem betydelig. Vått arbeid defineres som arbeid med hendene i vann > 2 timer daglig, hanskebruk > 2 timer daglig eller hyppig håndvask.
      • Se egen veiledning om vått arbeid
      • En dansk studie viste at nesten 90 % av frisører jobber med vått arbeid > 2 timer daglig, over 50 % > 4 timer daglig5.
    • Bruk av hansker - når og hvordan brukes hanskene? Hvilken type? Akseleratorfrie nitrilhansker bør brukes ved bruk av farging, bleking etc. 
      (Gummiakseleratorer: Kjemikalier som brukes for å fremskynde polymerisasjonsprosessen ved produksjon av gummi)
    • Brukes fuktighetskrem regelmessig? Vær oppmerksom på at såkalt «barrierekrem» kan redusere den uheldige effekten av vått arbeid, men vil ikke være tilstrekkelig beskyttelse ved kjemikaliebruk.
    • Skjer blanding av kjemiske stoffer under avtrekksskap? Har salongen punktavsug over stolene?
    • Har salongen god allmennventilasjon, evt. blir det tung/sterk lukt av kjemikalier der?
  • Stoffer og produkter som er kjent for å gi helseproblemer i denne yrkesgruppen
    • Hårfarge
      • Mange av komponentene er sterkt allergifremkallende.
      • Permanent hårfarge (oksidasjonshårfarge) inneholder ofte ammoniakk – kan irritere luftveiene.
    • Blekemidler
      • Ammoniumpersulfat er irriterende for luftveiene.
      • Persulfat kan være årsak til allergi både i luftveiene og i huden.
    • Permanent
      • Inneholder thioglycolforbindelser som er irriterende for luftveiene og kan gi eksem.
    • Parfyme
      • Svært mange duftstoffer er allergifremkallende og slimhinneirriterende over tid.
    • Konserveringsmidler
      • Mange er allergifremkallende, noen kan være hormonforstyrrende.
    • Hårspray
      • Påvirker slimhinnene.
    • Nikkel (i sakser etc) er allergifremkallende.
    • Hansker: Latekshansker og nitrilhansker som ikke er akseleratorfrie kan føre til utvikling av kontaktallergi.
  • Det kan iblant være nødvendig å skaffe kunnskap om kjemiske stoffer som er i farger, permanentvæsker o.l., og et HMS-sikkerhetsdatablad kan være en kilde til slik kunnskap
    • Det er ikke alltid mulig pga. at de produktene salongene bruker kommer inn under begrepet kosmetikk, der det ikke kreves datablad. Hvis nødvendig skal imidlertid datablad kunne skaffes fra produsentene.
  • Ergonomiske forhold; har salongen frisørstoler som kan justeres i høyden?
    • Har de regulerbare forhold rundt vaskene?
    • Har de "ståstoler" med hjul, som de selv kan bruke under klippingen?
  • Organisatoriske forhold; antall ansatte i salongen, arbeidstid, antall kunder, rutiner for samarbeid og fordeling av oppgaver.

Undersøkelser

Klinisk undersøkelse

  • Undersøk hender og ansikt, forekomst av tørr hud, sprekker, eksem
  • Ved opplysning om plager fra lungene, skal det lyttes på lungene - obstruksjonslyder
  • Ved plager fra muskel og skjelettapparatet gjøres relevante kliniske undersøkelser
  • Eventuelt andre relevante undersøkelser utfra anamnesen

Supplerende undersøkelser

  • Spirometri skal utføres ved førstegangsundersøkelse for å skaffe basisverdier for FEV1, FVC og PEF, og senere utfra klinisk skjønn.

Vurdering

  • Bedriftslegen skal på bakgrunn av de opplysninger som er fremlagt ta stilling til om det er behov for å:
    • iverksette utredning og oppfølging av helseplager hos arbeidstakeren
    • gi spesiell informasjon til arbeidstakeren
    • anbefale arbeidsmiljørettede tiltak

Tilbakemelding og oppfølging

På individnivå

  • Den enkelte arbeidstaker bør gis informasjon om:
    • Tiltak for å forebygge eksem og astma, som viktigheten av riktig hanskebruk, bruk av fuktighetskrem og god ventilasjon/bruk av avtrekksskap og alternative produkter («grønn frisør»).
    • Forebyggende ergonomiske tiltak, som f.eks. rotasjon av arbeidsoppgaver, mikropauser, riktige arbeidsstillinger.
  • De frisørene som har problemer/symptomer må følges opp
    • Ved luftveisplager bør de henvises tidlig til lungelege og/eller en arbeidsmedisinsk avdeling for en vurdering.
    • Frisører med håndeksem bør henvises til spesialist som gjør lappetester med egen frisørserie (hudavdelinger ved sykehus og enkelte private hudspesialister har dette), og til arbeidsmedisinsk avdeling som kan bistå med eksponeringskartlegging.
    • Ved tidlig påvisning av sykdom/intervensjon er det større sjanse for at den ansatte ikke får kroniske plager - noe som kan gjøre det mulig å fortsette som frisør.

På gruppenivå:

  • Dersom det fremkommer uheldige forhold ved arbeidssituasjonen som gjelder for flere arbeidstakere, må man foreslå tiltak mht. arbeidsrutiner, eksempelvis hanskebruk, kjemikaliehåndtering og ergonomisk tilrettelegging.

Råd om forebyggelse

Forebygging av arbeidsrelaterte luftveisplager og hudplager

  1. Gjennomfør en god risikovurdering og gi frisørene opplæring om aktuelle risikofaktorer som kan føre til utvikling av luftveisplager og hudplager.
  2. Erstatning av kjemiske produkter som inneholder allergifremkallende stoffer.
  3. Sørg for gode ventilasjonsforhold i frisørlokalene. Se Arbeidstilsynets brosjyre om ventilasjon av frisørsalonger
  4. Punktavsug skal benyttes når man blander kjemikalier i forbindelse med farging, bleking og permanent. Se Arbeidstilsynets brosjyre ovenfor.
  5. Opplæring på hvordan man beskytter hendene.
  6. Hansker som benyttes skal være "akseleratorfri nitrilhansker" om man ønsker å forebygge hanskeallergi.
  7. Hansker skal brukes på en riktig måte. Se gode råd om hanskebruk nedenfor.
  8. Arbeidsteknikk: Først klipp, så farg og til slutt vask. Dette vil redusere hudeksponering for allergifremkallende stoffer i vått hår.
  9. Fuktighetskrem (kjøpes på apotek og den skal være uten farge og parfyme, uten parabener, uten konserveringsmidler som MI (metylisothiazolinon) og MCI (metylkloroisothiazolinon)). Brukes om morgenen, etter vått arbeid og om kvelden.
  10. Ta tidlig kontakt med bedriftshelsetjenesten om det oppstår arbeidsrelaterte helseproblemer som for eksempel hudproblemer og luftveisproblemer. Dette gjelder også ved forverring av luftveisproblemer og/eller hudproblemer som var der fra før.
  11. Utredning av allergisk kontaktdermatitt gjøres av hudleger med erfaring med epikutantester. I Oslo gjøres dette ved Seksjon for hudsykdommer ved Oslo universitetssykehus (Rikshospitalet). En arbeidsmedisiner kan bistå i eksponeringskartlegging som er nødvendig for å avgjøre hvilke allergener man skal testes for.

Gode råd om eksponeringsreduserende tiltak for frisører

  • Les retningslinjene for arbeidsmiljø på din arbeidsplass.
  • Bruk akseleratorfrie hansker ved hårvask, farging, styling av farget hår, bleking og permanent.
  • Bruk hansker så lenge det er nødvendig.
  • Hansker skal være rene, nye og tørre.
  • Bruk bomullshansker under beskyttelseshanskene.
  • Klipp før du farger hår.
  • Bland farge i separate blandeskap med punktavsug.
  • Bland aldri farger og vask aldri pensler og fargeskåler i områder hvor dere spiser.
  • Bruk hansker når du vasker fargeskåler og pensler, samt når permanentspoler ordnes og legges på plass.
  • Bruk en fet, uparfymert krem på hele hånden.
  • Bruk aldri engangshansker mer enn en gang.
  • Ikke bruk ringer når du jobber.
  • Bruk hansker ved vått arbeid, også i fritiden.
  • Bruk varme hansker eller votter når du er ute i de kaldeste månedene.

Kilder

Nyttige linker

Referanser

  1. Svanes C, Svanes Ø, et al. Hypersensitivitetspneumonitt – en underkjent luftveissykdom hos frisører. Allergi i praksis 2016.www.naaf.no
  2. Lysdal SH, Søsted H, et al. Hand eczema in hairdressers: a Danish register-based study of the prevalence of hand eczema and its career consequences. Contact Dermatitis 2011; 65: 151-158.onlinelibrary.wiley.com
  3. Hougaard MG, Winther L, et al. Occupational skin diseases in hairdressing apprentices – has anything changed? Contact Dermatitis 2015; 72: 40-46.onlinelibrary.wiley.com
  4. Johansson G, Jönsson BAG, et al. Exposure of hairdressers to ortho- and meta-toluidine in hair dyes. Occup Environ Med 2015; 72: 57-63.oem.bmj.com
  5. Lysdal SH, Johansen JD, et al. A quantification of occupational skin exposures and the use of protective gloves among hairdressers in Denmark. Contact Dermatitis 2012; 66: 323-334.onlinelibrary.wiley.com
  6. Steengaard SS, Bregnhøj A, et al. Hand eczema among hairdressing apprentices in Denmark following a nationwide prospective intervention programme: 6-year follow-up. Contact Dermatitis 2016; 75: 32-40.onlinelibrary.wiley.com
  7. Lysdal SH, Mosbech H, et al. Asthma and Respiratory Symptoms Among Hairdressers in Denmark: Results from a Register Based Questionnaire Study. Am J Ind Med 2014; 57: 1368-1376.onlinelibrary.wiley.com
  8. Hollund BE, Moen BE, et al. Prevalence of Airway Symptoms and Total Serum Immunoglobulin E Among Hairdressers in Bergen: A Four-Year Prospective Study. JOEM 2003; 45: 1201-1206.insights.ovid.com
  9. Wulfhorst B, Bock M, et al. Sustainability of an interdisciplinary secondary prevention program for hairdressers. Int Arch Occup Environ Health 2010; 83: 165-171.link.springer.com
  10. Skudlik C, John SM. Skin protection for hairdressers. Curr Probl Dermatol 2007; 34: 133-137.www.karger.com
  11. Holm JØ. An Epidemiological study of hand eczema. Doktoravhandling, Universitetet i Oslo, 1998.
  12. Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse. Yrke og kreft i Norge. NOA - STAMI, 2010.brage.bibsys.no

Fagmedarbeidere

  • Ingvill Sandven, lege i spesialisering, seksjon for miljø-og arbeidsmedisin OUS
  • Finn Levy, overlege, seksjon for miljø-og arbeidsmedisin OUS
  • Marit Gulbrandsen, overlege, seksjon for miljø-og arbeidsmedisin OUS
  • Jose Hernán Alfonso, overlege, STAMI
  • Merete Drevvatne Bugge, overlege, STAMI

Tidligere fagmedarbeidere

  • Bente E. Moen, professor
  • Thomas R. Thomassen, bedriftslege

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.