Avløpsarbeid

Hensikt og omfang

  • Ansatte ved avløpsanlegg som kan bli utsatt for helseskadelige stoffer skal tilbys helseundersøkelse ved ansettelse og seinere med regelmessige mellomrom.
  • De skal også tilbys egnet vaksinasjon hvis dette finnes, og arbeidstaker skal informeres om fordeler og ulemper med å la seg vaksinere.
  • Målet med veiledningen er å beskrive hvordan dette kan gjennomføres i praksis.

Innledning

  • Arbeidstilsynet presiserer i sin omtale av Forskrift om arbeid ved avløpsanlegg at forskriften gjelder alle typer anlegg. Ved spesielle typer anlegg som f.eks. avløp fra kjemisk og galvanoteknisk industri må det tas spesielle forholdsregler.
  • Det er kjent at ansatte ved avløpsanlegg kan utsettes for en hel rekke biololgisk aktive stoffer som bakterier, virus, endotoksiner, kjemikalier (særlig hydrogensulfid), lukt, støv og støy.
  • I en norsk undersøkelse1-2 hadde over halvparten av arbeiderne jobbrelaterte helseplager i form av luftveisplager, slimhinneplager, hodepine og tretthet. Det ble påvist
    • Litt nedsatt lungefunksjon
    • Tett nese (målt med akustisk rhinometri)
    • Økt CRP
    • Høy eksponering for bakterier, støv og endotoksiner, særlig ved arbeid på anlegg med slamtørke.
    • Plagene ble oppfattet forårsaket av edotoksiner og støv.
    • Tørking av slam og håndtering av dette var forbundet med betydelig økt eksponering for støv og endotoksiner.
  • En stor svensk kartlegging3-4 av helseplager blant ansatte ved renseanlegg konkluderer med at
    • luftveisplager, hoste med oppspytt, mage-tarmplager, leddsmerter, feber/frysninger og tretthet er plager som forekommer hyppigere enn normalt, men at det dreier seg om forbigående plager.
    • at det ikke foreligger overrisiko for hepatitt A3.

Forebyggende tiltak

  • Den største risikoen for å bli eksponert ved håndtering av avløpsvann er arbeidsoperasjoner der det kan dannes aerosoler. Dette gjelder både væskeaerosoler (avløpsvann eller slam i bevegelse) og tørre aerosoler som støvdannelse ved tørking av slam. Eksponeringen kan reduseres ved å bygge kilden inn (overdekking av åpne bassenger), punktventilasjon eller å gjøre støvreduserende tiltak. Her kan pelletering være et viktig tiltak ved slamtørking.
  • Ved ulike typer rengjøringsprosesser på anlegg og pumpestasjoner må eventuelt verneutstyr (gassmaske, engangsdresser) benyttes, spesielt ved rengjøring med høytrykkspyler.
  • Det må alltid brukes elektrokjemiske sensorer for alarmering av hydrogensulfid. Ved nedgang i kummer eller pumpestasjoner, kan sensoren eventuelt festes på foten. Ved rengjøring/lufting av slam bør alltid gass sensoren brukes.
  • På en arbeidsplass hvor avløpsvann håndteres er det absolutt nødvendig med gode rutiner for hygiene. Dette gjelder for håndvask før røyking og spising så vel som dusjing/etablering av ren og skitten sone på anlegg og pumpestasjoner.
  • Opplæring av driftsoperatører er nødvendig. Kunnskap om mulig eksponering både for bioaerosoler og hydrogensulfid må være tilstede for å kunne beskytte seg.
  • God ventilasjon må alltid tilstrebes ved anleggene.
  • Støvredusernede tiltak ved slamhåndtering - ventilasjonstekniske tiltak, evt. pelletering.
  • For mer informasjon - se Norsk Vann

Helsekontroll

  • Bedriftshelsetjenestene bør utføre medisinske utredninger med tanke på hva slags helseplager som kan forekomme på renseanleggene. Dette gjelder lungefunksjonsmålinger og spørsmål om spesielt plager fra sentralnervesystemet. Arbeidstilsynet anbefaler at dette gjøres med 1-2 års intervaller.
  • Vaksinasjon mot polio, difteri, tetanus og hepatitt A anbefales av Folkehelseinstituttet 5selv om risikoen for smitte trolig er ganske liten ved godt drevne anlegg og med god personlig hygiene.

Kilder

Relevante lover og forskrifter

  • Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning

Referanser

  1. Kari Kulvik Heldal, Lene Madsø, Per Ole Huser: Kartlegging av helse og eksponeringsforhold ved renseanlegg og pumpestasjoner. STAMI-rapport no 6, vol. 8, 2007.
  2. Heldal,K.K.; Madso,L.; Huser,P.O.; Eduard,W.. Exposure, symptoms and airway inflammation among sewage workers. Ann.Agric.Environ Med 2010; 17: 263-68.
  3. Thorn,J.;Beijer,L.;Rylander,R.:Hälsorisker till följd av exponering för mikroorganismer vid arbete i reningsverk. VA-Forsk rapport no 7, 2005.
  4. Thorn,J.; Beijer,L.; Rylander,R.. Work related symptoms among sewage workers: a nationwide survey in Sweden. Occup Environ Med 2002; 59: 562-66.
  5. Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsboka.

Fagmedarbeidere

  • Arve Lie, overlege, STAMI
  • Kari Kulvik Heldal, forsker, PhD, STAMI

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.