Vedlegg 2: Bedriftens og bedriftshelsetjenestens beredskap for ulykker og katastrofer

Krisereaksjoner i perioder og faser

Skjematisk har man fire ulike forløp etter en traumatisk hendelse:

  1. Avtakende stressreaksjon med tilheling
    • Dette er den vanligste reaksjonen. De fleste blir bra av seg selv.
  2. Fravær av reaksjon
    • Dette er egentlig et tegn på personlig styrke, men oppleves ofte som unormalt fordi alle andre reagerer.
  3. Kronifisering: Manglende tilheling
    • Manglende bedring er et tegn på høy risiko for utvikling av varige plager. Behandlingstrengende.
  4. Forsinket reaksjon
    • Dette er et uvanlig forløp og skyldes oftest attribusjon.

En skjematisk oversikt fremgår av figuren nedenfor. Det skal gis noen utfyllende kommentar om reaksjonene i disse ulike faser

FASE OG VARIGHETREAKSJONER

AKUTTFASE

  • Sjokkfasen
  • Akuttfasen

Varighet : Sekunder - timer - dager

AKUTTE STRESSREAKSJONER

  • Sjokkreaksjoner
  • Akutte stressreaksjoner

MELLOMFASE

Reaksjonsperiode

Varighet: 0 - 6 uker

Reparasjonsperiode

Varighet: 1 - 6 måneder

POSTTRAUMATISKE

Stressreaksjoner

Normaliseres eller vedvarer

SENFASE

Nyorienteringsfasen

Starter etter ca. 6 måneder

Varighet: Varierende

REAKSJONER i senfasen

Gradvis normalisering eller

kronifisering (PTSD)

Akuttfasen

Varigheten av akuttfasen kan være fra noen sekunder til timer eller dager. Reaksjonen avspeiler opplevelsen av hendelsen - fareopplevelsen - vitneopplevelsen - krenkelsen og evt tap av kolleger.

Den første del av akuttfasen benevner vi sjokkfasen med de psykiske sjokkreaksjonene.

Psykisk sjokkfase og psykiske sjokkreaksjoner

Den psykiske lammelse kan innledningsvis være meget sterk. Fraværet av følelsesmessige reaksjoner kan gi en form for apati. Av den grunn betegnes denne fase også som en psykologisk sjokkfase fordi den kan være preget av nettopp fraværet av de andre og vanlige akutte traumatiske stressreaksjoner. De psykologiske forsvarsmekanismene benekting og avstenging av følelsene fungerer meget sterkt. Dette kan være så effektivt at vi ikke kan se at vedkommende har angst. Det er stille på overflaten, men under er det som oftest kaos. Realitetene tas ikke inn: "Han tok det påfallende rolig og fint." Informasjonen virker ikke. De psykiske forsvarsmekanismene fungerer som et filter mot sterke påkjenninger. De tar av for både ytre påkjenninger og egne tanker, følelser og fantasier. De forsøker å holde den ytre verden og de indre opplevelsene på en viss avstand.

Fravær av reaksjon kan imidflertid også være uttrykk for personlig styrke.

Er trusselen stor, kan barrierene brytes slik at det blir ubalanse. Evnen til klar tanke, handling og samordnet adferd kan bryte sammen. Opplevelsen av seg selv, situasjonen og andre mennesker kan bli forandret. Man kan også bli overfølsom for påvirkningene og få overreaksjon. En viss opplevelse av drøm og uvirkelighet er ikke sykelig. En alvorlig realitetsbrist med akutt sinnslidelse, psykologisk hukommelsestap eller psykologisk tåketilstand forekommer svært sjelden. Sjokkfasen med tilhørende sjokkreaksjoner kan mangle, gå over i andre akutte traumatiske stressreaksjoner eller gå direkte over til stressreaksjoner i reaksjons-perioden i tidlig mellomfase.

Andre traumatiske stressreaksjoner

De andre akutte traumatiske stressreaksjonene som til dels avløser sjokkreaksjonene, er preget av at det skjer forandringer i de fysiske og psykiske funksjonene via nervesystemet og hormonsystemet. De fleste som overlever sterk trussel, får akutte traumatiske stressreaksjoner i en eller annen form. Hos de fleste starter reaksjonene under påkjenningene og varer i sekunder, timer eller dager. Med sterke, gjentatte og langvarige påkjenninger varer akuttreaksjonene 3-4 dager - sjelden mer enn en uke. Ved mindre belastninger i dagliglivet hvor påkjenningen ikke er spesielt stor, varer reaksjonene i tilsvarende kort tid. Etter dette kan reaksjonene avta og være over. De kan imidlertid også forandre karakter og fortsette som sub-akutte traumatiske stressreaksjoner i reaksjonsfasen. Fundamentet for de akutte traumatiske stressreaksjonene er den ytre trussel, usikkerhet og fare. Dette gir:

  • frykt og angstreaksjoner
  • kroppslige og psykosomatiske reaksjoner
  • følelsesmessige reaksjoner
  • tanke- og sanseforstyrrelser
  • atferdsforstyrrelser

Vi skal omtale disse reaksjonene noe mer detaljert.

Frykt- og angstreaksjoner

Frykt- og angstreaksjoner er meget dominerende. Etter noen dager er de kroppslige ledsagersymptomer mer fremtredende. Skillet mellom akutt normalangst og sykelige reaksjoner er flytende. Symptomenes styrke, evnen til kontroll, evnen til å fungere og behovet for hjelp kan være en rettesnor når man vil sette et skille.

Kroppslige og psykosomatiske symptomer

Vi benevner disse reaksjoner også som psykosomatiske fordi de er utløst av frykt og angst via hormonsystem og nervesystem. De kommer ofte i anfall. De vanligste kroppslige symptomer er:

  • kvalme, brekninger, oppkast
  • skjelvinger, svette, munntørrhet
  • hurtig puls, hjertebank, pustebesvær
  • svimmelhet, trykk for brystet
  • diaré, ufrivillig avføring og vannlating
  • nummenhet i armer og ben

Følelsesmessige reaksjoner

Følelsesmessige reaksjoner med utbrudd med gråt, latter, sinne, uro, aggresjon og en begynnende depresjon kan bli meget sterke. Følelsene kan være rasjonelle eller irrasjonelle hvor skyldfølelse ofte står sentralt. "Overlevelsesskyld" og skam er ikke skjeldent. Om det da ikke skjer en avreagering, kan det gi økt muskelspenning, talebesvær og lette kramper.

Tanke- og sanseforstyrrelser (Kognitive reaksjoner)

  • Endret tidsopplevelse: Man opplever at tiden står stille eller at den raser av sted
  • Følelse av uvirkelighet: "En sakte film", "En drøm", "På siden av meg selv"
  • Vurderingsevnen og evnen til å gjøre nye vurderinger av t. eks. faren er svekket
  • Tankearbeidet stivner, blir lite nyansert, man søker ikke informasjon, registrerer kanskje detaljer eller får innsnevret bevissthet med redusert hukommelse.

Atferdsforstyrrelser

  • Uro, rastløshet, overaktivitet
  • Irritabilitet, skvettenhet
  • Forvirring, panikk
  • Initiativløshet, apati
  • Akutt alvorlig sinnslidelse

ICD-10 Diagnose

  • Det er symptomenes styrke og om de rammede mister kontrollen og må ha hjelp, som avgjør om man oppfatter reaksjonene som normalreaksjoner eller ikke.
  • Ifølge ICD-10 brukes følgende diagnose: F. 43.0-Akutt belastningslidelse. Det anføres følgende forutsetninger for å bruke diagnosen:
    • en eksepsjonell belastning har produsert en akutt stressreaksjon
    • en umiddelbar og klar forbindelse mellom en usedvanlig stor belastning og symptomutbruddet som enten kommer umiddelbart eller i løpet av få minutter
    • symptomene endres raskt, i løpet av få timer, når belastningen opphører
    • at den ikke brukes til å dekke over plutselige forverringer hos personer som allerede har symptomer som oppfyller kriteriene for en annen psykisk lidelse, med unntak av de som oppfattes som personlighetsforstyrrelse
    • individets eventuelle tidligere psykiske lidelser utelukker ikke bruken av denne diagnosen

Reaksjonsperioden i tidlig mellomfase

Denne perioden som er den tidlige mellomfasen starter når akuttfasen er over og varer som regel i en til seks uker. De rammede er gjerne preget av angst, søvnvansker, tendens til nedsatt stemningsleie og tendens til selvbebreidelser.

De forsøker å finne en mening bak hendelsen som utløste krisen. Hvorfor skulle dette ramme meg? Man prøver å finne fram til forklaringer, som ofte er på siden av virkeligheten. De psykiske forsvarsmekanismer kommer fram. Det kan for eksempel være en "barnslig" væremåte. Man nekter kanskje å godta hendelsen, eller man skyver skylden over på andre. Enkelte isolerer seg følelsesmessig fra omgivelsene ved å være overdreven kjekk og ta det så modent at omgivelsene ser på reaksjonen som fantastisk. I slike tilfeller kan symptomer komme til uttrykk seinere.

Undertrykking av følelse er også en vanlig forsvarsmekanisme. Man tilpasser seg omgivelsenes forventninger. Man "tar seg sammen" og viser ikke sin angst eller sorg. Reaksjonsfasen er likevel verdifull. Den bærer i seg mulighet for at innesperrede følelser kan bli bearbeidet.

I reaksjonsperioden må man imidlertid vurdere om den gunstige utviklingen fortsetter. Man må vurdere om det foreligger symptomer som tyder på posttraumatiske stressreaksjoner.

Reparasjonsperioden i sen mellomfase

Denne fasen begynner etter 5-6 uker og varer 1-6 måneder. Forsvarsmekanismene avtar gradvis, man bruker ikke lenger så mange krefter på å gruble over det som har skjedd og man vender seg igjen mot framtiden. Personen er kommet over i et forhold der man bearbeider situasjonen og hvor problemene ikke bare skyves vekk. Dette er derfor en meget viktig fase.

Nyorienteringen i senfase

Denne fasen starter etter 6 måneder. Det er ikke mulig å angi noen bestemt varighet. Reaksjonene er enten preget av at likevekten er gjenopprettet eller at det utvikler seg posttraumatisk stresslidelse eller andre psykososiale problemer. De fleste er i ferd med å ha gjennomlevd den traumatiske hendelsen og tar fatt på de nye oppgaver som melder seg. Riktignok husker man fortsatt hendelsen. Den har kanskje etterlatt et arr. Livet går likevel videre. Krisen blir da en del av livet som man får et naturlig forhold til. Det blir noe man husker, og som kan ses i sammenheng med det som har skjedd før og det som kommer etterpå. Det ideelle er at individet kan se tilbake på krisen på en positiv måte, og at den har ført til en modning av personligheten. En annen mulighet er at det utvikles en langvarig eller kronisk posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

 

 


På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.