Helseovervåkning med fokus på utbrenthet - Burnout syndrom (3.20)

Hensikt og omfang

  • Selv om utbrenthet ikke er et helt entydig begrep og det er uklare grenser til stressbegrepet kan vi si at utbrenthet er:
    • en situasjonsbetinget, arbeidsbetinget og tidsavgrenset stresstilstand
    • en følge av langvarige, hyppige og intense emosjonelle påkjenninger og sosiale interaksjoner i arbeidet med mennesker der hjelp, omsorg og service står sentralt
    • Se veiledning 1.20: vedlegg 1 og vedlegg 2
  • Vi ønsker å omtale tilstanden utbrenthet nærmere
  • Vi ønsker også beskrive en relativt enkel metode som bedriftshelsetjenesten kan bruke for å vurdere om det foreligger noen grad av sykdomsrisiko for utbrenthet
  • Hensikten med denne veiledning er derfor å beskrive:
    • Tilstanden utbrenthet ( vedlegg 1 og vedlegg 2 )
    • Metoder for å kunne identifisere personer med risiko for å utvikle utbrenthet ( vedlegg 3 ).
  • Om man etter en undersøkelse, finner at det er en sykdomsrisiko anbefaler vi nærmere utredning med bruk av: "Veiledning 1.20. Utredning av person med mistenkt burn- out syndrom"
  • Denne veiledningen bygger på arbeidsmedisinsk veiledning nr. 3.0 " Basisveiledning for selektiv, målrettet helsekontroll av arbeidstakere ".
  • Avgrensning til andre veiledninger
    • Det vil fremgå at vi prøver å trekke et skille mellom de begrep som vi i denne veiledning kaller: ·
      • det moderate stress- syndrom (tretthet, psykosomatiske problemer, spesielle stressplager)
      • det utpregede stress- syndrom som vi benevner utbrenthet (emosjonell utmattelse, emosjonell distansering, redusert personlig yteevne)
    • Når det foreligger symptomer på stress i anamnesen, og som skal undersøkes nærmere, må man ta standpunkt til hvilken metode man primært skal bruke. Vi beskriver to metoder:
    • I denne vurderingen av metodevalg har man oftest liten hjelp i analysen av de symptomer man møter relativt tidlig i forløpet
      • Dette er symptomer på arbeidstretthet, psykosomatiske plager og personlig tretthet med stressplager som man finner ved begge tilstander
    • Man bør imidlertid tillegge selve yrket og spesielt arbeidets karakter stor betydning. Om man etter å ha startet med fokus på stressreaksjoner (det moderate stress- syndromet) er i tvil, kan man selvfølgelig utvide undersøkelsen til å omfatte deler av eller hele metoden med fokus på utbrenthet. I slike situasjoner bør man i hvert fall vurdere graden emosjonell utmattelse

Risikovurdering

  • Kjente sammenhenger mellom arbeidsmiljø og utbrenthet
    • I de yrker der de ansatte gir hjelp, omsorg og service til andre mennesker, foregår det en emosjonell og sosial interaksjon mellom ansatt og pasient eller klient
    • Dette kan føre til den spesielle stresstilstand som vi benevner utbrenthet
    • Dette er et utpreget stress-syndrom som har sitt særpreg med tre spesielle dimensjoner:
      • Emosjonell utmattelse
      • Emosjonell distanse
      • Redusert personlig yteevne
    • Disse dimensjonene er vesentlig mer fremtredende ved utbrenthet enn ved andre stresstilstander
    • Enkelte yrker er mer utsatte enn andre
      • De yrkene som er mest disponert er preget av en hyppig og intens emosjonell og sosial interaksjon mellom ansatt og pasient, klient eller kunde
      • Yrkene er preget av oppgaver med medmenneskelig omsorg, hjelp eller service
      • Tradisjonelt har man snakket om "de grenseløse yrker" slik som helsesektor og skolesektor
      •  Andre utsatte grupper er ansatte i kirken, sosialarbeidere, politi og innsatspersonell
      • Se for øvrig vedlegg 1

Hensikten med undersøkelsen

  • Identifisere risikopersoner i forhold til utbrenthet så tidlig som mulig
  • Vurdere om yrket har mange faktorer som disponerer for utbrenning
  • Vurdere om arbeidstakeren trenger nærmere utredning og oppfølging

Utvalgskriterier

  • Personer med stress- symptomer og som arbeider i yrker der oppgavene krever ofte og intens medmenneskelig kontakt for å yte omsorg, hjelp og servise bør ofres spesiell oppmerksomhet
    • Det gjelder særlig yrker der man arbeider med pasienter og klienter
    • Det gjelder også serviceyrker og andre yrker der man har en tett kundekontakt
    • Slike arbeidstakere bør tilbys undersøkelse hos bedriftshelsetjenesten når de opplever at arbeidet over lengre tid blir tungt, at man føler seg påfallende trett og sliten, og at man har følelsen av å være plaget av stress
    • De ansatte i slike yrker bør være informert om denne problemstillingen, slik at de også selv kan ta kontakt med bedriftshelsetjenesten

Hyppighet

  • Det er ikke hensiktsmessig å angi noen spesiell frekvens for slik helseovervåkning, men den ansatte, kollegaer og arbeidsledere bør bidra til slik kontakt når man mistenker at et slikt behov kan foreligge

Undersøkelsen

  • Man kan gruppere opplegget for selve undersøkelsen og dens innhold i flere trinn
  • Om den ansatte har stress- symptomer og arbeider i yrker uten krevende emosjonelle og sosiale relasjoner bør man primært utrede forekomst av stressreaksjoner i form av det moderate stress- syndrom
  • Om den ansatte har stress- symptomer og arbeider i yrker med mye kontakt med pasienter, klienter eller kunder der emosjonelle og sosiale relasjoner er en viktig del av arbeidet med hjelp, omsorg og service, bør man undersøke og vurdere følgende:
    • Symptomer i anamnesen som kan gi mistanke om stressplager
    • Symptomer som mer spesifikt tyder på sykdomsrisiko for utbrenthet
  • Om man finner at det er en moderat eller stor risiko for at utbrenthet vil utvikles eller at tilstanden foreligger bør den ansattes situasjon og tilstand utredes nærmere

Vurdering av symptomer i anamnesen som kan gi mistanke om stressplager

  • Denne vurderingen gjøres ved en vanlig lege - klient samtale
  • Det typiske er at en tidligere omgjengelig og arbeidsglad person opplever:
    • Psykisk tretthet i arbeidet
      • Man er trett og meget sliten når arbeidsdagen er over, føler at arbeidsgleden er borte og man unngår helst kontakt med andre
    • Fysisk tretthet
      • Man blir lett sliten, føler seg fysisk trett, blir lett syk, får ofte "influensa" og makter ikke å gjøre så my som før
    • Problemer i forholdet til pasienter, klienter og kunder er preges av skuffelse, mistenksomhet og samarbeidsproblemer
    • Psykiske symptomer
      • Man blir depressiv med angst og søvnproblemer
      • Det utvikles psykosomatiske symptomer med smerter, hodepine, anspente muskler, kvalme, svimmelhet
      • Atferden endres med mye sosial isolasjon

Undersøkelse og vurdering av forekomsten av symptomer og reaksjoner som relativt spesifikt tyder på utbrenthet

Klinisk intervju

  • Ved et kliniske intervju setter man søkelyset på de tre relativt spesifikke og viktige symptomgruppene:
    •  Emosjonell utmattelse
    • Emosjonell distanse
    • Redusert personlig yteevne
  • Ved å vurdere hvor hyppig de forskjellige symptomer forekommer i disse gruppene, kan man gjøre følgende kliniske og skjønnsmessige vurdering av risikoen for utbrenthet:
    • Ingen/liten sykdomsrisiko
    •  Moderat sykdomsrisiko
    • Stor sykdomsrisiko
  • Metoden og bruken av denne er beskrevet i vedlegg 3 : Metoder - Kliniske vurderinger med fokus på emosjonell utmattelse, følelsesmessig distansering og personlig yteevne.

Spørreskjemaundersøkelse:

  • "Symptomsjekkliste ved utbrenthet". ("Utbrentlisten 20")
    • Dette er en symptomsjekkliste med 20 spørsmål
    • Ved bruk av denne kan man etter en bestemt nøkkel beregne følgende sykdomsrisiko:
      • Ingen/liten risiko
      • Moderat risiko- noe bør gjørs for å forebygge
      • Stor risiko- forebyggelse og behandling er nødvendig
    • Metoden og bruken av denne er beskrevet i vedlegg 3 : Metoder - Spørreskjemaundersøkelse.

Eventuelle tilleggsundersøkelser av symptomatologi

Andre eventuelle supplerende undersøkelser og vurderinger

  • Det kan være behov for å undersøke og vurdere:
    • Individuelt disponerende sårbarhetsfaktorer
    • Individuelle tiltak for å forebygge at en risiko utvikles til sykdom
    • Det psykososiale miljøet
  • Disse forhold er også beskrevet nærmere i en annen veiledning:
    • "Veiledning 1.20: Utredning av person med mistenkt burnout syndrom"

Konklusjon

  • Det skal gjøres en begrunnet vurdering av om symptomene i anamnesen kan gi grunnlag for å mene at det kan foreligge en tilstand preget av symptomer på utbrenthet
  • Det skal gjøres en vurdering av om yrket og arbeidets karakter disponerer for utvikling av utbrenthet
  • På grunnlag av klinisk intervju skal det gjøres en skjønnsmessig vurdering av om sykdomsrisikoen for utbrenthet er:
    • Ingen/liten
    • Moderat
    • Stor
  • På grunnlag av spørreskjemaundersøkelse med "Utbrentlisten 20" skal det gjøres en vurdering og beregning av om risikoen for utbrenthet er:
    • Ingen/liten
    • Moderat
    • Stor
  •  En vurdering av om det er behov for nærmere utredning og oppfølging

Tilbakemelding og oppfølging

På individnivå

  • Det skjer ingen formell eller rutinemessig tilbakemelding til verken enheten eller til offentlig myndighet
    • Om det er aktuelt med individorienterte meldinger skjer det etter nærmere vurdering og i samarbeide med den undersøkte
  • Arbeidstakeren skal informeres om muligheter for videre utredning og oppfølging
    • I samarbeide med den undersøkte kan man ta opp aktuelle arbeidsmiljøproblemer med verneombud og enhetens ledelse
    • Det kan være behov for trekantsamtaler og problemløsningsgrupper der enhetsleder er involvert

På gruppenivå

  • Fordi vi forutsetter at undersøkelsen bare gjelder enkeltindivider, forutsetter vi ingen formell tilbakemelding til enheten eller til AMU
  • Dersom flere arbeidstakere i samme avdeling har plager som kan tyde på utbrenthet, bør bedriftslegen vurdere om en nærmere kartlegging av arbeidsmiljøet kan være aktuelt
  • Dette bør skje i samarbeid med ledelsen og verneombud etter de HMS rutiner som gjelder i bedriften

Hvordan dokumentere

  • Opplysninger fra helsekontrollen, utfylte spørreskjemaer og annet materiale arkiveres som klinisk materiale i arbeidstakers journal
  • Skulle det være aktuelt med undersøkelse av mange eller av alle i en hel enhet vil man anbefale å definere undersøkelsen som et spesielt prosjekt og dokumentere dette i bedriftsjournalen.

Vedlegg

  • Vedlegg 1 : Den vitenskapelige bakgrunn for veiledningen
  • Vedlegg 2 : Definisjon, diagnose, avgrensninger, forekomst og spesielle yrkesforhold
  • Vedlegg 3, del 1:Kliniske vurderinger med fokus på emosjonell utmattelse, følelsesmessig distansering og personlig yteevne
  • Vedlegg 3, del 2: Spørreskjemaundersøkelse

Kilder

  • For å kunne forstå denne veiledningen, vil det være behov for å sette seg litt inn i det vitenskapelige grunnlaget som veiledningen bygger på. En oppsummering av dette er gitt i vedlegg 1: "Den vitenskapelige bakgrunn for veiledningen."
  • Maslach, C.& Jackson, S.E. Maslach Burnout Inventory. Manual. Consulting Pscychgists Press, Palo Alto, California 94306, 1986
  • Potter, B. Preventing job Burnout. Consulting Psychologists Press, Palo Alto, California 94306, 1986
  • Roness, A. Utbrent ?. Arbeidsstress og psykiske lidelser hos mennesker i utsatte yrker. Universitetsforlaget 1995
  • Sund, A. Psykososialt arbeidsmiljø og helsekontroller. Pp.204-216 i Håndbok for bedriftshelsetjenesten del 3. Institut for Arbeidsmedisin. UiB, 1993

Referanser

  1. AMI. Udbrændthed. Ny forskning fra AMI. Mars 2006
  2. Awa WL, Plaumann M, Walter U. Burnout prevention: A review of intervention programs. Patient Education and Counseling 2010; 78: 184-190.

Fagmedarbeidere

  • Arne Sund, professor, dr. med.

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.