Vold og trusler på arbeidsplassen

Hensikt

Å bli utsatt for vold og trusler kan oppleves som svært belastende og føre til alvorlige konsekvenser for arbeidstakere både fysisk og psykisk. Hensikten med denne veiledningen er å beskrive hva BHT kan gjøre for arbeidstakere som er direkte eller indirekte berørt av vold og/eller trusler på arbeidsplassen.

Definisjon

Vold og trusler er hendelser hvor arbeidstakere blir angrepet fysisk eller psykisk, utskjelt eller utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet fra tredjepart i situasjoner som har forbindelse med deres arbeid, og som innebærer en åpenlys eller antydet trussel mot deres sikkerhet, helse og velvære.

Vold og trusler skiller seg fra annen alvorlig stressbelastning ved at det rammer selvfølelsen, truer ens opplevelse av egenverdi og ofte oppleves som krenkende.

I denne veilederen tar vi for oss vold og trusler mot ansatte fra tredjepart, da dette er mest aktuelt i norsk arbeidsliv.

Forekomst og utsatte yrkesgrupper

  • Levekårsundersøkelsen fra 2003 viser at 6 % av sysselsatte utsettes for vold eller trusler minst én gang i måneden.
  • Tall fra SSB viser at 30 % av befolkningen har blitt utsatt for vold på arbeidsplass eller lærested.
  • Dobbelt så mange kvinner som menn rapporterer at de blir utsatt for vold og trusler, antakeligvis fordi flere kvinner arbeider i utsatte bransjer.
  • Foruten å bli rammet personlig er det mange som har kolleger som har vært utsatt for vold eller trusler på arbeidsplassen. Dette kan også bidra til å skape utrygghet og frykt.
  • De fem mest utsatte bransjene er:
    • helse og sosial, som sykehus, psykiatri, sosiale tjenester, barnevern, hjemmetjeneste
    • offentlig administrasjon, som politi, kriminalomsorg, trygdetjenester, kommunale parkeringsvakter
    • undervisning
    • hotell og restaurant
    • transport, som taxi, buss, trikk, t-bane og tog

Vold og trusler forekommer også i andre bransjer enn disse, eksempelvis varehandel, post og bank.

Håndtering

  • Etter å ha vært utsatt alvorlig stressbelastning kan man oppleve posttraumatiske stressymptomer kort tid etterpå.
  • Slike reaksjoner kan innebære frykt, sinne, tristhet, søvnvansker, anspenthet, økt vaktsomhet, tilbakevendende tanker og bilder, og unnvikelse av tanker, følelser og situasjoner som kan minne om hendelsen
  • Dette er en normal reaksjon på en unormal hendelse. De aller fleste som utsettes for en alvorlig stressbelastning vil komme seg etter dager, uker eller måneder.

Hvordan vi håndterer alvorlig stressbelastning avhenger av flere forhold:

  • Forhold forut for hendelsen, som personlighet, evne- og utdannelsesnivå, livserfaring og tidligere traumer.
  • Forhold som har med selve hendelsesforløpet å gjøre og personens reaksjoner i situasjonen. Når det gjelder alvorlighetsgraden av hendelsen er det fem aspekter som er avgjørende:
    • Legemlig skade (alvorlighetsgrad og lokalisasjon)
    • Opplevd livsfare (alvorlighetsgrad og varighet)
    • Vitneopplevelser
    • Trussel mot integritet (grad av krenkelse og umulige valg)
    • Tap av liv (grad av nærhet i relasjon).
  • Forhold i etterkant av hendelsen, som sosial og emosjonell støtte fra omgivelsene, eksempelvis familie, arbeidskollegaer og ledelse.

Forebyggende tiltak

  • Det er knyttet usikkerhet til nytteverdien av å selektere arbeidstakere til risikoutsatte yrker, men det kan være av verdi hvis det undersøkes på de riktige faktorer.
  • Det anbefales at virksomheter med arbeidstakere som har utsatte yrker, som politi og brannfolk har regelmessig trening i håndtering av faresituasjoner og konflikthåndtering.
  • Trening i krisehåndtering er også vesentlig på arbeidsplasser der risikoen i mindre grad er akseptert/forventet, eksempelvis ansatte i kiosker som kan være ransutsatte.
  • Det er godt erfaringsmessig grunnlag for å hevde at trening i stressmestring er et effektivt forebyggende tiltak.

Ettervern og tiltak

  • Målsetting ved akutt stresshåndtering
    • Komme tilbake til full aktivitet og funksjon
    • Vinne tilbake atferdsmessig og emosjonell kontroll
    • Gjenopprette mellommenneskelig kontakt og kommunikasjon
  • Grunnleggende behov som må vektlegges
    • Redusere eksponering for stress (finne et trygt sted)
    • Gjenopprette fysiologiske behov (mat, drikke, hygiene)
    • Ha informasjon/orientering om situasjonen tilgjengelig
    • Lokalisere støttespillere (familie, venner, arbeidskolleger, leder)
    • Støtte og styrke evnen til å fatte håp
  • Tilrettelegging for raskt å vende tilbake til arbeid har også vist seg å være helsefremmende. Det er ofte bedre for ansatte å bli i arbeidsmiljøet istedenfor å bli sendt rett hjem, alternativt kan den ansatte tilbakeføres til arbeidslivet så raskt som mulig etter hendelsen.
  • Å oppleve støtte fra arbeidsgiver og kollegaer har stor betydning
  • Det anbefales å ha en kriseberedskap ved arbeidsplassene med en leder som har kompetanse i krisehåndtering og et team som er trent for dette.
  • Psykologisk debriefing i form av enkeltstående samtaler kort tid etter eksponering har ingen eller i verste fall negativ effekt. Man finner heller ikke holdepunkter for at debriefing gitt over flere ganger reduserer psykologisk stress eller forebygger Posttraumatisk stresslidelse. Det viktige er å finne ut hvilke individer som trenger videre hjelp og behandling.

Identifisering av individer og grupper som står i fare for å utvikle langvarige reaksjoner

  • Hvis en alvorlig stressbelastning på arbeidsplassen er det viktig å identifisere personer som står i fare for å utvikle høy grad av PTSD-symptomer.
  • Vold er krenkende for individet og bidrar til å skape mistro og frykt overfor andre mennesker, som igjen kan disponere for sosial isolasjon
  • Bedriftshelsetjenesten kan, i tilfeller der ansatte har blitt utsatt for alvorlig stressbelastning, sende ut et spørreskjema med punktene nedenfor. Eventuelt kan skjemaet utformes som et personlig intervju med dem som har vært involvert i hendelsen.
    • Skjemaet eller intervjuet kan administreres ca. tre måneder etter en hendelsen, og spørreskjemaet besvares med «Ja eller Nei–svar».
    • Man stiller den ansatte spørsmål om:
      • søvnproblemer
      • mareritt om hendelsen
      • depresjon, føler seg nedtrykt
      • skvettenhet ved lyder og brå bevegelser, tendens til å isolere seg fra andre
      • økt irritabilitet - ustabile følelser
      • dårlig samvittighet, skyldfølelse, selvbebreidelse
      • frykt for ulykkesstedet eller liknede steder
      • anspenthet i kroppen

Kilder

Referanser

  • Heir, T., Hussain, A., Weisæth, L. Managing the After-effects of Disaster Trauma – The Essentials of early Intervention. European Psychiatric Review 2008;1(1):66-69
  • Kornør H, Winje D, Ekeberg Ø, Johansen K, Weisæth L, Ormstad SS et al. Psykososiale tiltak ved kriser og ulykker. Kunnskapsoppsummering fra Nasjonalt Kunnskapssenter for Helsetjenesten. Rapport nr 14. 2007. Oslo.
  • Rose S, Bisson J, Churchill R, Wessely S. Psychological debriefing for preventing post traumatic stress disorder (PTSD). Cochrane Database Syst Rev 2002;(2):CD000560.
  • Vold og trusler på arbeidsplassen. Forebygging, håndtering og oppfølging. Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 957.
  • Svalund, J. (2009). Vold og trusler om vold i offentlig sektor. Fafo-rapport 2009:30
  • Weisæth, L. & Mehlum, L. (1994). Mennesker, traumer og kriser. Universitetsforlaget
  • Zohar, R., Sonnino, R., Juven-Wetzler, A., Cohen, H., Can posttraumatic stress disorder be prevented? CNS Spectr 2009;14(1, Suppl 1):44-51.

Fagmedarbeidere

  • Monica Skorstad, psykolog, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
  • Marit Skogstad, spes. i arbeidsmedisin, overlege, dr. med. STAMI
  • Arve Lie, spes. i arbeidsmedisin, overlege, STAMI
  • Trond Heir, spes. i psykiatri, overlege, dr. med., Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
  • Lars Weisæth, professor, dr. med., Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.