Helseovervåkning med fokus på stressreaksjoner og stresslidelse (3.5)

Hensikt og omfang

Hensikten med denne veiledning er å beskrive:

  • Begrepene stressreaksjoner og stresslidelse ( Vedlegg 1 )
  • Metoder til å identifisere stressreaksjoner for å vurdere sykdomsrisiko for stresslidelse
  • Vurderinger og beregninger som gjøres etter at sykdomsrisikoen er undersøkt, slik at forebyggende tiltak kan iverksettes

Definisjoner:

  • Stressreaksjoner omfatter tre symptomgrupper: tretthetsreaksjoner, psykosomatiske plager og spesielle stressplager
    • Reaksjonene kan forekomme i alle yrker
    • Dette er tilstander, men ikke spesifikke sykdomsgrupper med egen diagnose
    • Når vi betrakter de tre symptomgruppene under ett og vurderer mulig sykdom, bruker vi begrepet stresslidelse eller et moderate stress-syndrom
      • Dette må ikke forveksles med begrepet arbeids-stress som brukes for å karakterisere spesielle forhold ved organiseringen av arbeidet.
  • Burn- out syndromet er en utpreget stresstilstand som følge av langvarige, hyppige og intense emosjonelle påkjenninger og sosiale interaksjoner i arbeidet med mennesker der hjelp, omsorg og service står sentralt
  • Traumatiske stressreaksjoner omfatter de spesielle reaksjoner vi ser i de ulike faser etter en traumatisk hendelse:
    • akutte traumatiske stressreaksjoner
    • posttraumatisk stressyndrom
  • Om man ikke arbeider i yrker som er preget av emosjonell og sosial interaksjon mellom ansatt og klient i bestrebelsene på å yte hjelp, omsorg og service bør man primært velge metoden der vi fokuserer stressreaksjoner og stresslidelse i form av det moderate stress-syndrom
  • Når man setter søkelyset på forekomsten av stresslidelser og stresslidelse i en arbeidssituasjon, kan det være aktuelt at man utvider undersøkelsen til også å omfatte det psykososiale arbeidsmiljøet

Risikovurdering

  • Det er viktig å kjenne de faktorer i arbeidsmiljøet som har betydning for helse. Disse faktorer er også vesentlige for jobbtilfredshet og trivsel. Dette er nærmere beskrevet i vedlegg 1

Hensikten med undersøkelsen

  • Hensikten med helsekontrollen
    • å vurdere forekomsten av stressreaksjoner
    • å vurdere om det foreligger risiko for utvikling av en stresslidelse
    • å vurdere hva som kan gjøres for å påvirke sykdomsrisikoen
    • å vurdere om det er grunnlag for å utvide undersøkelsen til også å omfatte utbrenthet og eventuelt psykososialt miljø.

Utvalgskriterier

  • Ansatte med stress-symptomer i anamnesen bør tilbys nærmere undersøkelse. Slike symptomer kan være
    • tretthetssymptomer, psykosomatiske symptomer og symptomer som kan tolkes som stressreaksjoner
  • Individuelle problemer kan indikere behov for helseoppfølging
    • Arbeidstakere med mange individuelle problemer
      • Indikasjonen for undersøkelse øker om det forekommer flere faktorer samtidig
      • Det gjelder ikke minst om det samtidig er både individuelle problemer og tegn på dårlig psykososialt miljø i den arbeidsenheten man tilhører
    • Mye fravær/sykefravær
    • Subjektive plager som kan oppfattes som stressplager og trivselsproblemer
  • For ansatte i enheter med kjennetegn på dårlig psykososialt miljø kan tilbud om helsekontroll være aktuelt
    • Kjennetegn på dårlig psykososialt miljø kan være
      • turnover/fravær/sykefravær
      • samarbeidsproblemer, konflikter, utrygghet
      • kommunikasjonsproblemer og problemer i forhold til ledelsen
      • liten lyst og lav motivering for arbeidet.

Hyppighet

  • Behovet for en oppfølging av den type som er beskrevet her, kan være stort i enkelte bedrifter
  • Kompetanse og kapasitet i BHT vil ofte være en begrensende faktor som man må til hensyn til
  • I enheter hvor man har mistanke om dårlig psykososialt arbeidsmiljø og hvor man har mistanke om at mange av de ansatte har stressreaksjoner, bør man ha en relativt grundig gjennomgang med vurdering av både stressreaksjoner og psykososialt arbeidsmiljø hvert 3. år
  • Den individuelle oppfølging og kontroll skjer etter en klinisk vurdering
  • Personer med moderat eller stor sykdomsrisiko bør følges opp jevnlig inntil man ser at det skjer en bedring
    • Rutinemessig bør disse følges opp minst en gang årlig.

Undersøkelser

  • De undersøkelser som skal gjøres, skjer i anamneseopptaket, ved strukturert intervju etter en momentliste eller ved spørreskjemametoden
  • I denne veiledning fokuserer vi undersøkelsen og vurderingen av følgende grupper av stressreaksjoner:
    • tretthetsymptomer
    • psykosomatiske symptomer
    • spesielle stressplager

Anamnese

  • De ansatte som har stressreaksjoner klager ofte over
    • at de føler seg trette og usikre i arbeidet
    • at arbeidsgleden ikke lenger er som før
    • at de har angst, søvnproblemer og at humøret kan være varierende
    • at de har kroppsplager som ofte er psykosomatiske symptomer
      • Disse symptomene kommer ofte fra hode, nakke og skuldre.("Stressnakke")
    • at de kan ha maveplager med dårlig fordøyelse

Forekomsten av stressreaksjoner kartlegges ved intervjumetoden ( Vedlegg 2 )

  • Forekomsten av stressreaksjoner kan kartlegges ved et strukturert klinisk intervju
    • Man kan bruk spørreskjemaene som utgangspunkt
    • Man kan også bruke egne momentlister som veiledning
      • Vi har spesiell god erfaring med å kartlegge de psykosomatiske plagene ved å bruke spørreskjemaet som momentliste ved slike intervjuer

Forekomsten av stressreaksjoner kartlegges ved bruk av spørreskjemaer ( Vedlegg 3 )

  • Hver av de tre nevnte symptomgruppene har sitt eget spørreskjema. Disse tre spørreskjemaene utgjør en helhet. Når man i denne veiledningen omtaler spørreskjemaet, menes altså vanligvis alle tre skjemaer.
  • Om man synes det blir for mange spørreskjemaer, kan man kartlegge symptomgruppene i anamnesen eller ved strukturert klinisk intervju
  • Det er mest effektivt at spørreskjemaet er fylt ut før konsultasjonen
  • Man må utelukke muligheten for at en somatisk sykdom er grunnlaget for symptomene
  • Under samtalen går man gjennom spørreskjemaet og besvarelsen for å rydde misforståelser av veien.

Sykdomsrisiko for stresslidelse

  • Under vurderingen teller man opp sikre "Ja-svar"
  • På grunnlag av en beregningsnøkkel, vurderes sykdomsrisikoen
  • Ved vurderingen, hvor man også vektlegger opplysninger fra intervjuet, bruker man klinisk skjønn
    • Man tar ikke bare hensyn til antall sikre "Ja- svar".
    • Et enkelt symptom, f. eks. sosial isolasjon kan være så sterkt og dominerende at det i seg selv indikerer klar risiko
  • Man kommer frem til følgende sykdomsrisiko
    • Ingen/liten risiko
    • Moderat risiko
    • Stor risiko

Om man er i tvil om det foreligger utbrenthet.

Anamnesen for å vurdere eventuelle komplikasjoner

  • Om det foreligger sykdomsrisiko for stresslidelse, kan det lett utvikle seg komplikasjoner som bør vurderes nærmere . Dette er blant annet:
    • fravær/sykefravær
    • manglende sosiale aktiviteter med sosial tilbaketrekning både i arbeidet og hjemme
    • andre vanskeligheter i livssituasjonen
    • depressive tendenser med suicidale tanker
    • bruk av alkohol og medikamenter
    • uheldig livsstil med fare for hjerte-karsykdom og andre livsstilsykdommer

Eventuell systematisk gjennomgang av psykososialt arbeidsmiljø

  • Om det foreligger en sykdomsrisiko, må man vurdere årsaksforholdene
    • Det kan derfor være ønskelig å foreta en vurdering av det psykososiale miljøet for å vurdere mulige forebyggende tiltak
  • Hvor omfattende en slik kartlegging og vurdering bør være, må avgjøres i hver enkelt situasjon
  • Man kan bruke en momentliste under intervjuet eller et standardisert spørreskjema
  • Det henvises til veiledning 3.19. Selektiv helseovervåkning med fokus på psykososialt arbeidsmiljø

Konklusjon

  • Følgende vurderinger bør gjøres:
    • Er det i anamnesen holdepunkter for en tilstand preget av stressreaksjoner?
    • På grunnlag av undersøkelsen besvarer man om sykdomsrisikoen for stresslidelse er:
      • Liten/ingen
      • Moderat
      • Stor
    • Er det utviklet komplikasjoner, eventuelt hvilke ?
    • Bør det gjøres en mer systematisk og omfattende vurdering av psykososialt arbeidsmiljø ?
    • Bør sykdomsrisikoen for utbrenthet undersøkes mer systematisk og grundig?
    • Om visse forhold ved arbeidsmiljøet er vurdert, gir man en vurdering av spesielle problemområder der tiltak eventuelt er nødvendig

Tilbakemelding og oppfølging

Tilbakemelding og oppfølging på individnivå

  • Det skjer ingen formell eller rutinemessig tilbakemelding til verken enhet eller offentlig myndighet
    • Om det er aktuelt med slike individorienterte meldinger, skjer det etter nærmere vurdering og i samarbeide med den undersøkte
    • Om det er grunnlag for å hevde at det foreligger en yrkesrelatert sykdom skal denne meldes til Arbeidstilsynet
    • Hvis arbeidsgiver skal informeres må den undersøkte samtykke.
  • Oppfølgingen er avhengig av det resultat som foreligger
    • Om sykdomsrisikoen for stresslidelse er liten samtidig som jobbtilfredsheten synes å være bra, er det ikke nødvendig med nærmere tiltak eller oppfølging
    • Om sykdomsrisikoen for stresslidelse er moderat eller stor:
      • må man vurdere arbeidsmiljøet og forekomst av eventuelle komplikasjoner
      • må man gi den sosiale støtten i arbeidet og hjemmesituasjonen tilstrekkelig oppmerksomhet
      • sikre seg at den ansatte er motivert for tiltak
      • i samarbeide med den undersøkte kan man ta opp aktuelle arbeidsmiljøproblemer med verneombud og enhetens leder
        • I en trekantsamtale med nærmeste leder fremlegger man de aktuelle problemene, og det inngås avtale om opplegg og strategi
      • legge vekt på tiltak som kan virke både forebyggende og behandlende
      • Om det er aktuelt med en sykemelding, må denne brukes aktivt for å "lade batteriene" samtidig som man bearbeider de problemer som foreligger
      • Om det foreligger problemer i hjemmesituasjonen, vurderer man om det er ønskelig med kontakt med hjemmemiljøet
      • Man vurderer også om det er grunnlag for kontakt med primærlegen.

Tilbakemelding og oppfølging på gruppenivå.

  • Om bare enkelte av de ansatte er undersøkt, er det ikke aktuelt med en systematisk tilbakemelding med oversikt over sykdomsrisiko
  • Om alle ansatte i en avdeling er undersøkt, gis det en tilbakemelding der ingen av de undersøkte kan gjenkjennes
  • Tilbakemeldingen bør inneholde:
    • Sykdomsrisikoen for de ulike former for stresslidelser
      • Liten/ingen risiko
      • Moderat risiko
      • Stor risiko
    • Forekomsten av eventuelle komplikasjoner
  • Eventuelt: En vurdering av enhetens psykososiale arbeidsmiljø
    • Selv om man ikke har gjort systematiske undersøkelser og vurderinger av det psykososiale arbeidsmiljøet, bør man på det grunnlag man har, gi en begrunnet vurdering av arbeidsmiljøet og hva som eventuelt bør forbedres
    • Man gjør en vurdering av om det er grunnlag for å iverksette en mer systematisk og grundig undersøkelse av det psykososiale arbeidsmiljø.

Hvordan dokumentere

  • Opplysninger på gruppenivå dokumenteres i bedriftsjournalen
  • Opplysninger på individnivå dokumenteres i pasientjournalen

Vedlegg

Kilder

Referanser

  • Agervold, M.: Processovervågning og psykisk belastning. Rapport. Psykologisk institut, Aarhus Universitet, 1983.
  • Einarsen et al.: Mobbing og harde personalkonflikter. Sigma Forlag 1994
  • Frankenhauser, M.& Øhman, M.: Stress, en del av livet. Bromberg Bokforlag AB, Varnamo, 1987
  • Karasek,R.& Theorell, T. Healthy work. Stress, productivity, and the reconstruction of working life. New York, Basic Books. 1990.
  • Kile, S.M.: Helsefarlige ledere og medarbeidere. Hjemmets bokforlag AS, 1990
  • Sund, A.: Psykososialt miljø og helsekontroller pp.312 - 323. I: Håndbok for bedriftshelsetjenesten del 3. Institutt for Arbeidsmedisin Universitetet i Bergen, 2003 .

Fagmedarbeidere

  • Arne Sund, professor, dr. med

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.