Selvmord og arbeidslivet

Hensikt og omfang

Hensikten med denne veiledning er:

  • Å kort beskrive kjennetegn hos den enkelte som står i risiko for å begå et suicid
  • Å beskrive på forhold i arbeidsmiljøet som kan være medvirkende årsaker til selvmordshandlinger
  • Å belyse hvordan man kan bidra med forebyggende arbeid
  • Belyse de oppgaver bedriften og bedriftshelsetjenesten bør ha når det har skjedd en selvmordshandling hos en av de ansatte i bedriften

Hvert år registreres det i gjennomsnitt 530 selvmord i Norge. Rundt 150 kvinner og i underkant av 400 menn tar livet sitt hvert år. Det er vanlig å anta at det er 10 ganger flere selvmordsforsøk enn selvmord1.

Risikoen for selvmord er nær knyttet til psykisk lidelse og alkohol/rusmisbruk, og de uten arbeid kan ha inntil ni ganger større risiko for å begå selvmord enn dem som står i et arbeid2-3. Likevel kan arbeidsplassen være en utløsende eller medvirkende årsak til selvmord. Faktorer som overtallighet, konflikter med leder eller medarbeider kan være utløsende faktor4 (Routley VH, 2012).

Arbeidsmiljøfaktorer som kan tenkes å gi økt risiko for selvmord kan ellers være lang arbeidstid, krevende arbeidsoppgaver, lav sosial støtte, lav utdannelse, hyppig bytte av ansettelser, mye ansvar og ensformig arbeid2.

Hyppigheten av selvmord i Norge er minkende, og Norge ligger blant de landene i Europa med lavest forekomst5-6.

Økende ressurser til psykisk helsevern har ikke vist seg å påvirke selvmordsforekomsten i Norge3.

Inntreffer det et selvmord på en arbeidsplass, vil svært mange arbeidskamerater bli berørt av problemene

Beskrivelse

Vurdering av selvmordsfare hos pasienten:

  • Kjente risikofaktorer for selvmord er:
    • Alvorlig psykisk lidelse, særlig depresjon
    • Tidligere selvmordsforsøk
    • Rusavhengighet
    • Brudd eller konflikt i nær relasjon
    • Alvorlig somatisk sykdom

Hovedbudskap ved pasientvurdering

  • Kjenne de viktigste risikofaktorene for selvmord
  • Etablere en god behandlingsallianse
  • Gjøre klinisk intervju i tråd med de nasjonale retningslinjene7.
  • Mobilisere pasientens nettverk
  • Gi behandling akutt og mot grunnlidelsen
  • Vurdere videre behandlingsnivå

Bedriftens forebyggende arbeid

  • Det er viktig å påvirke arbeidsmiljøet slik at man bedrer psykisk helse
    • Et godt samarbeid mellom ledelse, bedriftshelsetjenesten og øvrige avdelinger i bedriften er nødvendig
  • Det er viktig å begrense ”access to lethal means” for eksempel våpen eller tilgang til medikamenter8.
  • Det er viktig å være begrense/forebygge eksponeringer i arbeidslivet som kan påvirke CNS slik som f.eks pesticider8. Men også redusert tilgjengelighet av alkohol har vist seg å redusere risikoen for selvmord, og følgelig bør bedriftens alkoholpolitikk vurderes i et forbyggende perspektiv.

Sett det psykososiale arbeidsmiljøet på dagsordenen

  • Det er viktig at man innarbeider gode rutiner rundt en arbeidstakers brå død
  • BHT må vurdere hvilken rolle den bør ha og hvordan helseovervåkningen kan brukes for å komme i kontakt med spesielt sårbare arbeidstakere

Mobbing (Veiledning 5.16)

  • Selvmordshandlinger kan være et resultat av mobbing. Det er derfor grunn til at man tar mobbing alvorlig.

Stress og utbrenthet (Veiledning 3.5 og 3.20)

  • Depressive reaksjoner inngår i symptombildet både ved stressreaksjoner og utbrenthet. Det er derfor viktig å identifisere slike risikopersoner så tidlig at man kan forebygge en katastrofal utvikling
  • I vurderingen av depresjoner kan man også bruke MADRS slik det fremgår av vedlegg 2.

Omstillinger på arbeidsplassen (vedlegg 1, pkt 3.0)

  • Omstillinger, omorganiseringer, innskrenkninger eller oppsigelser kan medføre betydelige belastninger. Det er viktig at virksomhetene og BHT har en beredskapsplan.
  • Det kan krenke av selvfølelsen, og føre til tap av mening,håp, gruppetilhørighet og tap av et sosialt nettverk.
  • For enkelte bli dette en alvorlig krise med risiko for utvikling av depresjon og selvmord
  • Hvor ofte slike faktorer i en omstillingsprosess fører til selvmord, vet man ikke. Erfaringene tilsier imidlertid at det i slike situasjoner må legges ned mye arbeide i personalomsorgen
  • De ansatte må få følelsen av å bli sett, bli hørt og at man bryr seg om dem.

Hva med privatlivets fred?

  • Om en leder merker at det er noe galt med en av de ansatte slik at det i en viss grad går ut over jobben, bør leder på en varsom måte ta det opp med den ansatte.
  • Man tar utgangspunkt i jobben, samtidig som man viser stor respekt for at det er grenser mellom arbeid og privatliv
  • Et slikt initiativ kan ha flere begrunnelser som skal nevnes

Er forholdene på jobben en medvirkende årsak de aktuelle helseproblemer?

  • I følge Arbeidsmiljøloven har arbeidsgiver plikt til å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer
  • Med dette følger en plikt til å finne ut om det er forhold ved arbeidet som virker belastende for den enkelte

Kan det gjøres noe på jobben for å lette den totale belastningen?

  • Det kan være grunn til å stille spørsmålet selv om årsaken til problemene ligger utenom. Også her sier Arbeidsmiljøloven at man skal "... tilrettelegge arbeidet under hensyn til den enkelte arbeidstakers alder, kyndighet, arbeidsevne og øvrige forutsetninger."

Behovet for å fange opp risikoforhold på et tidlig tidspunkt

  • I enkelte situasjoner, for eksempel i AKAN-sammenheng, snakkes det om behov for "den nødvendige samtale" som leder må ta initiativ til. Slike "nødvendige samtaler" burde brukes i større utstrekning i mange sammenhenger.
  • Det er ønskelig å gjøre noe positivt før problemene og situasjonen har låst seg fast og den ansatte befinner seg i en håpløs situasjon som kan disponere for selvmordstanker

Kan bedriften bidra med noe for å trygge familielivet og privatlivet?

  • Ubekvem arbeidstid, overtid, vakt og skiftarbeid i tillegg til reisevirksomhet kan påvirke familie og det sosiale livet i negativ retning. Det er derfor viktig med fokus på dette, lage gode skiftplaner og om mulig å tilrettelegge for spesielt sårbare arbeidstakere.

Bedriftens oppfølging etter selvmord

  • Selvmordshandling oppleves som en meget sterk belastning både i avdelingen der vedkommende hadde sitt arbeid og i hele organisasjonen. Det vil oppstå følelse av skyld, maktesløshet eller aggresjon. Det kan utvikles mange uheldige motsetninger og vonde konflikter. Spørsmålet om det har vært spesielt uheldige forhold i arbeidet kommer opp.
  • Selv om man ofte betrakter en selvmordshandling som et rop om hjelp, må man være forsiktig med å lete etter syndebukker. Jakten på syndebukker blant kolleger eller ledere løser sjelden problemer
  • Det kan være kloktog kontakte familien og spørre om det er ønskelig at representanter fra bedriften deltar i begravelsen, at det blir holdt en minnetale.

Samtale med kolleger

  • BHT og ledelsen samarbeider og tar initiativ til en samtale med kolleger om det som har skjedd. Det må avklares om slike samtaler er aktuelle bare for de aller nærmeste eller om hele arbeidsenheten skal være med.

Gruppemøte med de nærmeste arbeidskamerater

  • Vriksomheten med eventuell bistand fra BHT bør vurdere om de aller nærmeste arbeidskamerater bør samles til et gruppemøte. Man bør vektlegge informasjon, rådgivning og oppfølging
  • I enkelte situasjoner kan et slikt møte ha karakter som minner om uformell debriefing. I andre situasjoner kan et slikt gruppemøte ligge nært opp til et mønster som minner om formell debriefing

Kontakt med de etterlatte

  • Ledelsen med eventuell bistand fra BHT bør i samarbeide med andre etater i bedriften ta ansvaret for å gjennomføre de besøk, samtaler og oppfølging som situasjonen tilsier

Vedlegg

Kilder

Referanser

  1. Folkehelseinstituttet. Selvmord og selvmordsforsøk - faktaark med helsestatistikk. FHI 2011
  2. Schneider B, Grebner K, Schnabel A et al. Impact of employment status and work-related factors on risk of completed suicide. A case-control psychological autopsy study. Psychiatric Research 2011;190:265-70 PubMed
  3. Johannessen HA, Dieserud G, Claussen B, Zahl PH. Changes in mental health services and suicide mortality in Norway: an ecological study. BMC Health Serv Res 2011;11:68. PubMed
  4. Routley VH, Ozanne-Smith JE. Work-related suicide in Victoria, Australia: a broader perspective. International Journal of Injury Control and Safety Promotion 2012;19:131-4 PubMed
  5. Värnik P, Sisask M, Värnik A et al. Validity of suicide statistics in Europe in relation to undetermined deaths: developing the 2-20 benchmark. Injury Prevention 2011 doi 10.1136/injuryprev 2011-040070
  6. JB Borgen Statistisk sentralbyrå 2009 Yrke og dødelighet
  7. Helsedirektoratet 2008. Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern helsedirektoratet.no
  8. Mustard CA, Bielecky A, Etches J et al. Suicide mortality by occupation in Canada, 1991-2001. Canadian Journal of Psychiatry 2010;55:369-76 PubMed
  • Retterstøl N. Selvmord. Universitetsforlaget, 1995.
  • Mehlum L (Red.). Tilbake til livet. Høyskoleforlaget AS, 1999.
  • Einarsen S. Mobbing i arbeidslivet: Det gode arbeidsmiljø. Fagbokforlaget, 2000.

Fagmedarbeidere

  • Arne Sund, professor, dr. med.
  • Marit Skogstad, spes. i arbeidsmedisin, overlege, dr. med. STAMI
  • Monica Skorstad, psykolog, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
  • Arve Lie, spes. i arbeidsmedisin, overlege, STAMI
  • Trond Heir, spes. i psykiatri, overlege, dr. med., Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
  • Lars Weisæth, professor, dr. med., Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.