Psykologisk førstehjelp

Hensikt og omfang

 Hensikt

  • Hensikten med denne veiledning er å beskrive psykologisk førstehjelp i akuttfasen av en krise på skadestedet og umiddelbart etterpå

Definisjoner

  • Psykologisk førstehjelp
    • Psykologisk førstehjelp baserer seg på prinsippene om bruk av menneskevett og medmenneskelige holdninger, når man skal hjelpe mennesker som er i en akutt kritisk situasjon
    • Det kan læres og utøves av alle mennesker
    • Den praktiske bruk baserer seg på prinsippene for menneskevetts-regler i kritiske situasjoner ( Vedlegg 1 )
  • Berolige
    • Akutte stressreaksjoner kan unntaksvis bli preget av forstyrret atferd der uro, aggresjon og panikk kan dominere. Dette kan være uheldig både for vedkommende og for miljøet. Det kan gi problemer for rednings- og hjelpearbeidet. De tiltak som iverksettes for å få skape ro og kontroll benevnes atferdskontroll. Dette er også tiltak som de fleste medmennesker kan yte
    • I enkelte tilfeller må medisinsk personell tilkalles for å vurdere eventuell bruk av medisiner

Beskrivelse

Når mennesker har vært i en farlig situasjon, er det viktig at den hjelpen man gir i den akutte fase også har preg av psykologisk ivaretakelse. Under utøvelsen av dette hjelpearbeidet sørger man for at avlastning av smerte og annen form for fysisk førstehjelp blir prioritet.

  • Sikre trygghet
    • Undersøk, gi fysisk kontakt, berør
    • Vær rolig, gi trygghet og oppmuntring
  • Vær medmenneske
    • Vis omsorg og psykisk nærhet
    • Gi tid
    • Lytt
  • Aksepter
    • Vi er forskjellige og reagerer forskjellig
    • Det er reelt og ikke innbilling
    • Vurdere individets reaksjon i forhold til den reaksjon gruppen har
    • Vurdere de aktuelle symptomene i forhold til den i faren man er i
  • Godta følelsene
    • Aksepter at følelsene er reelle, forskjellige og viktige
    • Slipp følelsene til - når det passer
    • Godta - uten bebreidelser eller unødvendig medlidenhet
  • Atferden under kontroll
    • Forstyrret atferd kan være farlig for en selv og for andres sikkerhet, redning og hjelp
    •  Atferdsforstyrrelser kan gi uheldig "smitteeffekt"
    •  Uro, aggresjoner og panikktendens må stoppes
    • Atferdskontroll krever tid, mennesker og i enkelte situasjoner medisiner
    • Man må ikke provosere fordi dette kan forsterke angsten
    • Hjelperne må:
      •  være bestemte, være ærlige, være forbilde, tiltrekke seg oppmerksomheten og lede effektivt
      • om nødvendig bruke vennlig menneskelig makt
  • Det positive skal mobiliseres
    • "Ta deg sammen" hjelper vanligvis lite
    • Hjelp til å finne resurser, krefter og muligheter for mestring
    • Hva pleier å hjelpe vedkommende når noe er vanskelig?
    • Gi oppgaver og egenaktivitet fordi det:
      • binder angsten, avleder oppmerksomheten, gir selvtillit
      •  reduserer grublerier over skyld, skam og sorg.
    • Ikke undervurder pasienten
  • Det normale er ofte vondt
    • De fleste reaksjoner er normale- det er godt å vite det
    • Trussel, frykt, usikkerhet og angst gir smerter og ubehag
    • Det vonde i situasjonen og vanskelighetene må forstås
  • Syndebukker hjelper lite
    • Naturlige årsaker bør vurderes og diskuteres
    • Jakten på syndebukker hjelper lite:
      • Det binder resurser og letter ikke krisearbeidet
  • Virkeligheten er viktig
    • Gi informasjon om hva som har hendt
    • Å benekte virkeligheten og å stenge av følelser kan være normalt
    • I lengden er det uheldig
    • Moderat benekting bør balanseres mot forsiktig virkelighet
    • Unngå å "trenge seg på" rent psykisk, når den som skal hjelpes ikke er motivert
    • Fantasier er verre enn sannheten
    • Vurdere individuelt
    • Den som spør, må få svar
    • Gi nøktern informasjon - eventuelt i moderate doser
  • Tidlig hjelp er viktig når hjelp er nødvendig
    • Det er vanskelig å godta og motta hjelp
    • Å ta imot hjelp kan være uttrykk for styrke - ikke svakhet
    • Hjelpen er todelt:
      • Hjelp til å innse og akseptere problemet
      • Hjelp til å ta imot hjelp er en god hjelp
  • Hverdagens krav
    • Hverdagen krever mye ekstra
    • Avlastning og praktisk hjelp kan være nødvendig
    • Bør gis snarest mulig:
      • Forene gruppe, familie, arbeidsenhet
      • Gjenoppta arbeide og vanlige funksjoner
    • Oppgaver i fellesskap gir et samhold som er viktig

Vedlegg

Kilder

Relevante lover og forskrifter

Referanser

  • National Child Traumatic Stress Network, National Center for PTSD. Psykologisk førstehjelp. Felthåndbok. 2. utgave. NCTSN website 2006

Fagmedarbeidere

  • Arne Sund, professor, dr. med.
  • Arve Lie, spes. i arbeidsmedisin, overlege, STAMI
  • Monica Skorstad, psykolog, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
  • Marit Skogstad, spes. i arbeidsmedisin, overlege, dr. med. STAMI
  • Trond Heir, spes. i psykiatri, overlege, dr. med., Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
  • Lars Weisæth, professor, dr. med., Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.