Praktiske verktøy (5.3)

Hensikt og omfang

I forbindelse med nye prosjekter er det nødvendig med gode forberedelser slik at man velger den metode og det verktøy som best mulig passer til målsettingen og ambisjonsnivået. Hensikten med denne veiledning er derfor å sette søkelyset på:

  • De viktigste problemområder som bør være med i undersøkelsen
  • De momentlister, spørreskjemaer og veiledninger for bruken man har tilgjengelig når man planlegger nye prosjekter
  • e vurderinger og beregninger vi gjør i arbeidet med psykososialt arbeidsmiljø
  • Et sett med verktøy og metoder som kan benyttes av BHT til kartlegginger og intervensjoner på flere ulike ambisjonsnivåer

Beskrivelse

Når man skal velge de problemområder man ønsker å ta med i et kartleggingsprosjekt er det naturlig å sette søkelyset på de områder man mener inneholder risikofaktorer. Derfor velger vi problemstillinger som viser om de psykologiske jobbkrav blir innfridd, og om man etterlever de krav "Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø" av 1977 setter til tilretteleggelsen av arbeidet. Bedriftshelsetjenesten må også legge stor vekt på forhold som man mener gir helserisiko. Den enkelte bedrift eller avdeling kan ha spesielle grunner for å fokusere spesielle forhold som kan gjøre seg gjeldende i nettopp deres bedrift. Opplegget kan være avhengig av hvor mye resurser man har til et slikt prosjekt og hvor ambisiøst opplegget skal være.

Når man gjør sine valg bør man også la seg veilede av følgende holdning: "Trivsel gir god helse, mens man kan risikere å dø av mistrivsel". Det er også nyttig å tenke slik: "Ikke for mye, ikke for lite, passe er best".

De fleste som utarbeider spørreskjemaer eller momentlister for denne type arbeid baserer seg på de forhold vi her har nevnt. Den konkrete utformingen av spørsmålene eller problemområdene blir preget av formuleringer som de enkelte forfatterne foretrekker. Det gjelder også for målemetoden for grad av jobbtilfredshet.

I denne veiledning gis en oversikt over de viktigste problemområder som inngår i det verktøyet vi bruker og som beskrives i våre veiledninger. Vi har som målsetting å belyse jobbtilfredsheten, arbeidsstress, trivsel og andre spesielle psykososiale belastninger. Vi er samtidig opptatt av å få frem det spesielt positive og konkrete forslag som kan bedre miljøet.

De konkrete momentlistene, spørreskjemaene og veiledningene for bruken gjengis i vedlegg 1- 11. Dette verktøy er brukt av forfatteren som bedriftslege ved Statens kartverk gjennom 12 år. Resultatene fra spørreundersøkelser der vi har identifisert f.eks. det aktuelle spørreskjema ved bruk av navn eller kodenummer er sammenlignet med den kliniske tilstand man får når man som bedriftslege følger de ansattes helseutvikling ved regelmessige helsekontroller. I tillegg har vi også ved kliniske test- retestmetoder vurdert verktøyet mer systematisk med henblikk på om svarene er relevante (valide) og pålitelige (reliable). På dette grunnlag kan anføres at både momentlistene og skjemaene synes velegnet til å fange opp den virkelighet vi er interessert i å kartlegge. Nærmere opplysninger kan fås hos forfatteren.

Det verktøy som har de mest omfattende og grundige problemområdene og som ikke er utarbeidet av denne veilednings forfatter beskrives i AV.5.7 Store kartleggingprosjekt .

årt opplegg der problemområdene er lagt inn i momentlister og spørreskjemaer må betraktes som en standard som ikke alltid vil dekke alle behov. Det kan være ønskelig å fokusere spesielle problemstillinger som bedriften, enheten eller en spesiell yrkesgruppe er opptatt av. Da anbefaler vi at det utarbeides en ekstra momentliste eller et tilleggsskjema. Vi anbefaler at man bruker systemet med positive utsagn og skalavurdering for jobbtilfredshet 1-6.(Meget dårlig-meget bra) Prinsippet er å vise om man er enig i at de positive utsagn oppleves som en virkelighet. Selvsagt kan man også bruke vanlige spørsmål med alternative svarkategorier.

Oversikt over anbefalte verktøy og metoder

NivåHvor omfattende er verktøyetMomentlisteSpørreskjemaEksempel på metode
1Meget enkeltMomentliste 10 Samme innhold som Mini-skjema 10Mini-skjema 10Arbeidsplassens eget kartleggingsverktøy
2MiddelsMomentliste 17 Bygger på Mini-skjema 10, men er en utvidelse. Samme innhold som Mini-skjema 17Mini-skjema 17BHT screeningsundersøkelse
3Relativt omfattendeIngenSkjema-THS Med enkel moetode for vurdering av underspørsmål. Noe mer ambisiøst ene Mini-skjamea 17Selektiv helseovervåkning Arbeidsmiljødag
4Mest omfattendeIngenSkjema-THS med detaljert metode for vurdering av underspørsmål. Skjema-psykosos. QPS Nordic. Ørebro-skjema. Skogstad-skjema.Store kartlegginsprosjekter

Momentlister og spørreskjema

Ved de minst omfattende undersøkelser i nivå 1 og 2 kan man velge mellom momentlister og spørreskjemaer. Begge alternativer inneholder samme problemområder. Momentlistene nyttes om man ønsker å bruke metoden med individuell samtale eller strukturerte intervjuer. Listene inneholder de viktigste problemområdene i stikkordsform. Hvor grundig man vil være og hvordan man vil formulere spørsmålene for å belyse jobbtilfredsheten er opp til hver enkelt. Vi anbefaler at intervjueren omtaler problemområdene med positive formuleringer. I besvarelsene bruker man systemet med gradering av jobbtilfredsheten med svaralternativene fra 6-1 (Meget bra tilfreds - meget dårlig tilfreds). Med denne metode kan man ved bearbeidelsen bruke dataprogrammet PAM . ( se veiledning 5.8)

Spørreskjemaene inneholder ferdige spørsmål og svaralternativer der man graderer jobbtilfredsheten på skala 1-6. For hvert spørreskjema er det utarbeidet relativ fyldig veiledning for utfylling.

Oppbygging av listene og skjemaene

  • Nivå 1 består av det enkleste og minst ambisiøse momentliste eller spørreskjema med 10 problemområder. Under hvert problemområde er det ført opp ulike antall veiledende stikkord som bør være grunnlag for vurderingen av jobbtilfredsheten
  • Nivå 2 omfatter de samme problemområdene som nivå 1, men både momentlisten og spørreskjemaet utvides med 7 nye problemområder. I både nivå 1 og nivå 2 er det bare hovedspørsmål som skal graderes
  • Nivå 3 inneholder de samme problemområder som nivå 2.
    • I stedet for stikkord har de fleste problemområdene et visst antall underspørsmål. Disse underspørsmålene skal vurderes og gi grunnlaget for graderingen av jobbtilfredsheten for problemområdet. Ved den enkle metode for utfylling bruker man underspørsmålene bare som en veiledning, uten gradering. Ved den detaljerte metoden graderer man også jobbtilfredsheten for hvert underspørsmål. Denne graderingen er grunnlaget for besvarelsen av hovedspørsmålet
  • Nivå 4 er den mest ambisiøse metoden.
    • Ett alternativ er Skjema - THS med detaljert metode for utfylling. Et annet alternativ er Skjema- Psykosos. Andre metoder på dette ambisiøse nivå er QPS.Nordic, Ørebro- metoden og Skogstad- metoden. Disse metodene beskrives i veiledning 5.7 Store kartleggingsprosjekt.

Spørsmål om person- og yrkesdata som inngår i alle momentlister og spørreskjemaer, og som kan brukes i det enkelte prosjekt etter nærmere avtale

Dette er spørsmål som ikke brukes ved alle typer av undersøkelser. I mange situasjoner kan det være et poeng at besvarelsen ikke kan identifiseres. Om disse spesielle spørsmål skal besvares avgjøre setter nærmere vurdering og avtale. Disse spørsmål som er en type fotnote på momentlistene og spørreskjemaene er: Personidentifikasjon, kjønn, funksjon, fødselsdata, alder, yrkestittel, skiftarbeid og om man har mye direkte personkontakt med pasienter, klienter og kunder.

Momentliste 10 og Mini - skjema 10 (Se vedlegg 1-3)

Disse inneholder følgende problemområder som er helt like i både liste og skjema:

  1. Arbeidsmengde og tidspress
  2. Varierte, meningsfylte og interessante oppgaver
  3. Egenkontroll, med frihet og selvstendighet i egne arbeidsoppgaver
  4. Kollegialt fellesskap og sosial støtte
  5. Selvutfoldelse og egenutvikling
  6. Krav til ansvar og kvalitet
  7. Forholdet til nærmeste overordnet
  8. Informasjon og kommunikasjon
  9. Arbeidsplassen i omstilling
  10. Tilhørighet og trivsel i arbeidsenheten

En besvarelse av disse problemområdene gir grunnlag for å vurdere jobbtilfredsheten for disse 10 viktige problemområder. Det er ingen konkrete underspørsmål som skal besvares. Momentlisten eller spørreskjemaet kan være ett av de verktøy arbeidsplassen selv kan bruke. Dette er derfor omtalt i veiledning: 5.3 "Arbeidsplassens eget kartleggingsverktøy".

Dette verktøy kan også brukes ved enkle og foreløpige helsesamtaler og om man ønsker et relativt lite ambisiøst opplegg. På grunnlag av utfylte momentlister eller spørreskjemaer kan man få en meget enkel arbeidsmiljøprofil basert på graden av jobbtilfredshet for 10 problemområder. Om man bruker graderingen 1-6 (Meget dårlig tilfreds - Meget bra tilfreds) kan man også beregne eller vurdere graden av Arbeids- stress og Trivsel.

Momentliste 17 og Mini-skjema 17 ( se vedlegg 4-6)

Begge verktøy inneholder først problemområdene 1-10 slik de er nevnt i Momentliste 10 eller Mini- skjema 10. Det aktuelle verktøy er så utvidet med følgende problemområder:

  • 11. Risiko og farer for arbeidsskader, ulykker og vold fra andre mennesker
  • 12. Beredskapen i forhold til den risiko som foreligger
  • 13. Helseplager på grunn av det psykososiale miljø i arbeidsenheten
  • 14. Mobbesituasjonen i arbeidsenheten
  • 15. Bedriften som overordnet organisasjon
  • 16. Overordnet ledelse
  • 17. De spesielt positive forholdene

Dette verktøy er bygget opp på samme måte som Momentliste 10 og Mini - skjema 10. Det er imidlertid utvidet slik at man også får med følgende "spesielle psykososiale belastninger": Risiko for skader/ulykker, beredskapen, helseproblemer pga. psykososialt arbeidsmiljø, mobbeproblemer og forholdet til bedriftens organisasjon og ledelse.

Ønsker man å gjøre en screenings - undersøkelse er momentlisten eller spørreskjemaet et naturlig valg. Man kan også her få en arbeidsmiljøprofil på grunnlag av jobbtilfredsheten, og en vurdering eller beregning av både arbeidsstress, trivsel og spesielle psykososiale belastninger. Bruken av momentlisten og spørreskjemaet er derfor omtalt i veiledning 5.5: BHT's screeningundersøkelse. Verktøyet kan også brukes med stort utbytte om man ved Arbeidsmiljødag (veiledning 5.6) og Helseovervåkning(veiledning 3.19) ikke har meget høye ambisjonsner.

"Skjema-THS "(Trivsel-Helse-Stress) (se vedlegg 7-8)

Skjema - THS (Trivsel- Helse - Stress) har ingen tilsvarende momentliste. Hovedspørsmålene er de samme som i Mini- skjema 17, men skjemaet har relativt mange og detaljerte underspørsmål. Det inneholder de problemområder som er viktige å fokusere ved ambisiøse, store og grundige kartleggingsundersøkelser.(AV 5.7). Det anbefales også ved arbeidsmiljødager (AV.5 6) og ved helsekontrollarbeidet (AV.3.19), om man på forhånd har indikasjoner på at det foreligger betydelige risikoforhold i miljøet eller hos den ansatte selv.

Skjemaet er en standard som dekker de fleste problemområdene. Det inneholder både hovedspørsmål og underspørsmål. Om enheten eller yrkesgruppen har andre spesielle problemområder som bør vurderes, kan de komme i tillegg.

Ved utfyllingen av Skjema - THS kan man følge en enkel eller detaljert metode. Dette er beskrevet nærmere i veiledningen som følger skjemaet.

Detaljert metode for utfylling.

Ved helseovervåkning av "risikopersoner"(AV.3.19) er det nyttig å få så gode informasjoner som mulig. Av den grunn anbefaler vi ofte den detaljerte metode. Da besvarer og graderer man jobbtilfredsheten for både hovedspørsmål og underspørsmålene. Det gir gode informasjoner om årsaken til problemene som foreligger, og det er et godt utgangspunkt for nødvendige spesifikke tiltak. Ved vurderingen uttrykker man sin grad av tilfredshet på skalaen 1-6 med både hovedspørsmål og underspørsmål. Man kan også gi forslag til tiltak for å bedre situasjonen.

Enkel metode for utfylling

Om man ønsker et mindre ambisiøst opplegg vurderer man graden av jobbtilfredshet bare for hovedspørsmålene. Underspørsmålene er da bare et hjelpemiddel for en gradert vurdering av hovedspørsmålet. Ved denne metode er graden av ambisjonsnivå tilnærmet samme som det man oppnår ved bruk av "Mini-skjema 17".

Skjema - Tilbakemelding (se vedlegg 9)

Etter ulike former for kartlegging med de momentlister eller spørreskjemaer vi har bekrevet i denne veiledning under 3.3- 3.5 kan det ved tilbakemelding være nyttig å bruke et spesielt skjema som er bygget opp med samme problemområder som spørreskjemaene. Skjemaet kan være en del av en større tilbakemeldingsrapport. Dette kan gi en strukturert og oversiktlig tilbakemelding ("arbeidsmiljøprofil"), der man fokuserer hvert enkelt problemområde som er vurdert. Man graderer jobbtilfredsheten ved å ringe inn på skalaen 1-6 det tall som er gjennomsnittet for enheten. Ofte undersøker man flere mindre enheter i samme prosjekt. De variasjoner som da forekommer illustreres ved å bruke rubrikken "Variasjoner". Her fører man inn laveste og høyeste vurderingstall for de undersøkte enheter. I rubrikken "Kommentar" skrives stikkord for forhold som ikke er tilfredsstillende og hvor man mener det bør iverksettes tiltak. Om man bruker dataverktøyet PAM er det naturlig å vurdere om man i stedet for dette skjema velger noen av de rapportmuligheter som ligger i dette programmet.

Andre skjemaer til bruk ved store kartleggingsprosjekter

Skjema - Psykosos ( se vedlegg 10-11 )

Ved bruk av dette skjema kartlegger man jobbtilfredsheten for 32 viktige problemområder. Selv om mange av problemområdene er de samme som i "Skjema - THS" bruker man imidlertid andre formuleringer.

Selv om skjemaet primært er tenkt som et alternativ til bruk ved store kartleggingsprosjekter kan det også brukes ved noen av de andre arbeidsmetodene vi beskriver, f.eks. Screeningundersøkelse, Arbeidsmiljødag eller Selektiv helsekontroll.

Skjemaet er innarbeidet i dataprogrammet PAM 2 slik at man etter bearbeidelsen kan få ut oversikter over registrerte prosjekter, hovedrapporter med arbeidsmiljøprofiler, frekvenstabeller og krysstabuleringer. På grunnlag av skjemautskrift av de individuelle besvarelser kan man gjøre seg opp en mening om hvem som eventuelt betraktes som risikoperson.

QPS Nordic -metoden, Ørebro- metoden og Skogstad-metoden

Disse skjemaer som brukes ved store kartleggingsprosjekter omtales i veiledning 5.7(se veiledning 5.7, vedlegg 3, vedlegg 4 og vedlegg 5)

Momentlister, spørreskjemaer og veiledninger (vedlegg 1- 11)

Når man bruker momentlister og spørreskjemaer er det viktig at de utfylles etter de intensjoner som ligger til grunn for bruk av dette verktøy. For å få til en mest mulig enhetlig forståelse har vi derfor utarbeidet fyldige veiledninger for bruken. Verktøyet og veiledningene omtales og vises i vedlegg 1- 11.

To gruppebaserte skjemaer som kun nyttes i veiledning 5.6 (Arbeidsmiljødag) presenteres i nevnte veiledning.

Andre kartleggingsskjemaer som vi oppfatter som standardmetoder og som kan brukes under metoden veiledning 5.7 Store kartleggingsprosjekt omtales i veiledning 5.7, vedlegg 3-5.

Vurderinger og beregninger i arbeidet med psykososialt arbeidsmiljø (vedlegg 12)

I våre standardopplegg for kartlegging som vi omtaler i veiledning 3.19, 5.4, 5.5 og 5.6 har vi som målsetting å belyse jobbtilfredsheten, arbeids - stress, trivsel og andre spesielle psykososiale belastninger. Vi er samtidig opptatt av å få frem det spesielt positive og positive forslag som kan bedre miljøet.

Vedlegg

Merk at dokumentene 1-11 er i PDF-format. For å åpne dette må du ha Adobe Acrobat Reader installert. Acrobat Reader kan lastes ned fra Adobe sin nedlastingsside, eller det kan installeres fra CDen som NEL kom på.

  1. Momentliste 10
  2. Mini- skjema 10
  3. Mini- skjema 10. Veiledning for utfylling
  4. Momentliste 17
  5. Mini- skjema 17
  6. Mini- skjema 17. Veiledning for utfylling
  7. Skjema -THS
  8. Skjema -THS. Veiledning for utfylling
  9. Skjema -Tilbakemelding
  10. Skjema -psykososialt
  11. Skjema -psykososialt. Veiledning for utfylling
  12. Vurdering og beregninger i arbeidet med psykososialt arbeidsmiljø

Kilder

Referanser

  • Komplett referanseliste er tatt inn i veiledning 5.1: Metoder og metodeproblemer.

Fagmedarbeidere

  • Arne Sund, professor, dr. med.
  • Norsk arbeidsmedisinsk forening, kvalitetsutvalget

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.