Posttraumatiske stresslidelser i arbeidslivet

Hensikt og omfang

Hensikt

  • Hensikten med denne veiledningen er å beskrive en metode for nærmere utredning og oppfølging av personer med mistenkt posttraumatisk stresslidelse
    • I hvilken grad denne utredningen skal foretas av bedriftslegen, en psykiater eller ved en arbeidsmedisinsk avdeling, vil avhenge av den enkeltes kompetanse

Definisjoner

  • Diagnosen posttraumatisk stresslidelse utvikles etter en hendelse av eksepsjonelt truende eller katastrofal karakter som ville forårsaket betydelige stressreaksjoner hos de aller fleste mennesker.
  • Det er spesielt for diagnosen at den har nettopp den utløsende hendelsen som et nødvendig diagnostisk kriterium.
  • Felles for de internasjonale diagnosesystemene i dag er at diagnosen PTSD er basert på følgende fire kriterier:
    • Stressorkriteriet: Personen erfarte, var vitne til eller var blitt konfrontert med en hendelse som innebar andres død, alvorlig fare for eget eller andres liv, eller alvorlig skade. Alvorlige legemlige krenkelser, som voldtekt, er også inkludert.
    • Gjenopplevelse: Personen gjenopplever den traumatiske hendelsen gjennom tilbakevendende tanker og/eller bilder, drømmer, illusjoner, flashbacks.
    • Unngåelsesatferd og endret følelsesliv: Personen unngår stimuli slik som tanker, følelser, samtaler, aktiviteter, situasjoner og steder som kan minne om hendelsen.
    • Økt fysiologisk beredskap: Personen har symptomer på økt vaktsomhet slik som problemer med søvn, at man lett lar seg skremme opp, anspenthet og irritabilitet.
  • PTSD kan medføre nedsatt konsentrasjonsevne og redusert hukommelse, atferdsendringer som medfører høyere konfliktnivå og sosial tilbaketrekning, og fremmedgjøring. Diagnosen forutsetter nedsatt funksjonsevne i utdanning, arbeidsliv, dagliglivets aktiviteter, familie og fritid. I tillegg får de fleste søvnproblemer og kroppslige plager.

Forekomst

  • I den generelle befolkning vil 1-12 prosent kvalifisere for en PSTD diagnose i løpet av livet, og forekomsten i løpet av livsløpet ligger jevnt over høyere for kvinner enn for menn.
  • Kun et fåtall av dem som blir utsatt for potensielt traumatiske hendelser utvikler PTSD. I fredstid antar man at 1- 3 prosent av befolkningen til en hver tid lider av PTSD.
  • Studier gjennomført etter svært alvorlige hendelser viser at nær alle får posttraumatiske stressymptomer kort tid etterpå. Likevel vil de fleste som har blitt utsatt for en alvorlig stressbelastning komme seg i løpet av dager, uker eller måneder.
  • Det å utvikle posttraumatiske stressymptomer etter en alvorlig stressbelastning er en normal reaksjon på en unormal hendelse.
  • De fleste som er blitt eksponert for en alvorlig stressbelastning utvikler ikke PTSD.
  • Mange av dem som får diagnosen PTSD, har også andre psykiske tilstander på det tidspunktet PTSD diagnosen stilles.
  • En viktig risikofaktor når det gjelder utvikling av PTSD, er alvoret av stressbelastningen. Andre faktorer som kan påvirke utviklingen av PTSD er kvinnelig kjønn, tidligere gjennomgåtte traumer, egen eller nær families psykiske lidelse og lavt evne-og utdannelsesnivå.

Utsatte yrkesgrupper

  • Studier av ulike arbeidstakergrupper dreier seg for en stor del om tverrsnittsstudier med metodeproblemer og svært lav svarprosent. I studier der arbeidstakerne følges etter en alvorlig stressbelastning, er det vist at PTSD-symptomene avtar med tiden. Disse studiene viser at de som har vært utsatt for potensielt traumatiserende hendelser, har flere symptomer og plager enn kontrollene, men forskjellen mellom gruppene utviskes når gruppene følges i noen måneder.
  • Et flertall av studier som omhandler arbeidsrelatert PTSD, har konsentrert seg om spesifikke yrkesgrupper som blir utsatt for andres død, skade og trusler mot egen og andres sikkerhet. Ansatte innen politiet, ambulansepersonell, brannmenn og helsepersonell er yrkesgrupper som er omfattet i flest studier om PTSD. Selv om det mest belastende yrket ser ut til å være politiyrket, ser vi nå en økende grad av vold i presumptivt ”trygge yrker”.
  • Arbeidsmiljø: Et dårlig organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø med manglende kommunikasjon, uklare roller og svak ledelse kan medvirke til en posttraumatisk stressreaksjon blant arbeidstakere som er blitt utsatt for en potensielt traumatiserende hendelse. Et støttende og omsorgsfullt arbeidsmiljø, der man blir fulgt opp med ros og positive tilbakemeldinger, kan derimot beskytte mot utvikling av PTSD. Følgelig er det viktig å utvikle et velfungerende arbeidsmiljø og en organisasjon som kan forme sosialisering, trening og respons hos de ansatte.
  • Personlighet: Visse personlighetsfaktorer som lav grad av mestring, manglende følelse av kontroll (self-efficacy) og høy grad av fiendtlighet kan øke sannsynligheten for uheldige reaksjoner ved en alvorlig stressbelastning.
  • Trening: Undersøkelser viser at yrkesgrupper som ikke har spesiell trening på potensielt traumatiserende hendelser, ser ut til å være mer utsatt for PTSD enn trenet personell. I tillegg vil personer som har hatt psykiske problemer forut for ulykken og har dårlig sosial støtte, være særlig utsatt for å utvikle PTSD.

Diagnostikk

  • For diagnosen kreves det at pasienten har vært utsatt for en ekstrem belastning, en alvorlig trussel mot liv eller helse
    • Symptomene utvikles normalt innen 6 måneder
    • Varighet av symptomer minst 1 måned
    • Ofte komorbiditet i form av depresjon, atferdsforstyrrelser, psykosomatiske symptomer
    Symptomene
    • Må være av alvorlig karakter med stadig gjenopplevelse av katastrofesituasjonen med plagsomme invaderende bilder, følelser og minner, unnvikelsesatferd knyttet til minner om traumet og hyperaktivering i form av søvnvansker, irritabilitet, på-vakt-holdning, konsentrasjonssvikt og skvettenhet.
    • Diagnosen skal ikke brukes ved reaksjoner på mindre påkjenninger.

    For mer om diagnostikk, se nærmere omtale av dette i psykiatriavsnittet av NEL

Behandling

  • Siden de fleste blir bra av seg selv etter en traumatisk hendelse, bør man ha en avventende holdning.
  • Ved yrkesrelaterte hendelser bør bedriftshelsetjenesten ta ansvar for den første vurderingen, evt. i samarbeid med fastlegen og vurdere eventuelt behov for videre henvisning.
  • Dersom plagene varer utover 1-2 måneder i en slik grad at det kan foreligge PTSD, bør pasienten henvises til psykolog eller psykiater som har erfaring med lidelsen.
  • Kognitiv behandling har vist seg effektiv. Antidepressiva har også effekt.
  • Individuell psykologisk debriefing har ikke effekt og kan i verste fall forverre tilstanden.

For mer om behandling av PTSD, se psykiatriavsnittet av NEL.

Forebyggende tiltak

  • Det er godt erfaringsmessig grunnlag for å hevde at trening i stressmestring er et effektivt forebyggende tiltak.
  • Skjerming, sosial støtte og tilrettelegging for raskt å vende tilbake til arbeid har også vist seg å være forebyggende.
  • Det er mer usikkerhet om nytteverdien av å selektere arbeidstakere til risikoutsatte yrker, men dette kan være av verdi hvis det undersøkes på de riktige faktorer.
  • Det anbefales at virksomheter med arbeidstakere som har utsatte yrker, som politi og brannfolk, har kompetanse på krisehåndtering.

Identifisering av individer og grupper som står i fare for å utvikle langvarige reaksjoner

  • Hvis en alvorlig stressbelastning, som en stor brann eller eksplosjon finner sted på en arbeidsplass, kan det være viktig å identifisere personer som står i fare for å utvikle høy grad av PTSD-symptomer.
  • Bedriftshelsetjenesten kan i slike tilfeller sende ut et spørreskjema, eventuelt kan skjemaet utformes som et personlig intervju med dem som har vært involvert i ulykken.
  • Skjemaet eller intervjuet kan administreres ca. tre måneder etter en traumatisk hendelse, og spørreskjemaet besvares med et Ja eller Nei -svar.
  • Man stiller den ansatte spørsmål om:
    • søvnproblemer
    • drømmer med mareritt om ulykken
    • depresjon, føler seg nedtrykt
    • skvettenhet ved lyder og brå bevegelser - tendens til å isolere seg fra andre 46
    • økt irritabilitet - ustabile følelser (svinger opp og ned)
    • dårlig samvittighet, skyldfølelse, selvbebreidelse
    • frykt for ulykkesstedet eller liknede steder
    • anspenthet i kroppen
  • Ved seks eller flere ja-svar gir dette mistanke om en psykisk etterreaksjon. Tre til fem ja-svar indikerer en moderat risiko, og opptil to innbærer liten risiko. Svares det ja på ”tendens til å isolere seg fra andre”, er dette alene tilstrekkelig til å vurdere en intervensjon.

Melding

  • Ved mistanke om yrkesrelatert PTSD skal det sendes melding til Arbeidstilsynet på skjema 154B
  • PTSD står foreløpig ikke på lista over godkjente yrkessykdommer, men yrkesskadeerstatning kan være aktuelt siden PTSD også kan betraktes som senfølge etter yrkesskade.

Kilder

Referanser

  1. Skogstad M, Skorstad M, Lie A, Conradi HS, Lau B, Weisæth L, et al. Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og arbeidslivet. Oslo: STAMI; 2011. Rapport No.: 3.
  2. Skogstad M, Skorstad M, Lie A, Conradi HS, Heir T, Weisæth L. Work-related post-traumatic stress disorder (PTSD). Occup Med (Lond) 2013;63:175-82. PubMed

Fagmedarbeidere

  • Marit Skogstad, spes. i arbeidsmedisin, overlege, dr. med. STAMI
  • Monica Skorstad, psykolog, STAMI
  • Arve Lie, spes. i arbeidsmedisin, overlege, STAMI
  • Hilde Slørdahl Conradi, lege i spesialisering, STAMI
  • Trond Heir, spes. i psykiatri, overlege, dr. med., Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
  • Lars Weisæth, professor, dr. med., Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
  • Norsk arbeidsmedisinsk forening

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.