Debriefing

Hensikt

  • Hensikten med denne veiledningen er å beskrive dagens kunnskapsstatus mht psykologisk debriefing1

Hva er psykologisk debriefing?

  • Psykologisk debriefing (PD) er en samlebetegnelse på intervensjoner som finner sted kort tid etter en potensielt traumatiserende hendelse slik som naturkatastrofer, skyteepisoder og andre situasjoner som innebærer frykt, skader, ekstremt ubehag og alvorlig krenkelse
  • Den mest brukte metoden ved PD er ”Critical Incident Stress Debriefing” som foregår etter et bestemt mønster2
  • Målsetningen med dette har vært å ta vare på pasienten og å forebygge senere utvikling av posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
  • Det ble opprinnelig anbefalt at PD skulle tas i bruk innen to dager etter traumet. Ved en ”single session”-debriefing” eller enkeltstående debriefing, vil etter en introduksjon, der debriefer beskriver fakta rundt hendelsen, sier noe om formålet og sikrer konfidensialiteten i gruppen, oppmuntre deltakerne til å beskrive og dele sine erfaringer, også følelsesmessige. Spørsmål som: ”Hva var dine inntrykk da du forstod at du var skadet?”, ”Hva gjorde du?” blir stilt av debriefer. I tillegg vil debriefer prøve å ”lette på” og ”frigjøre” følelser med spørsmål om frykt, hjelpeløshet, frustrasjoner, sinne, skam, angst og depresjon. Tanken med dette skal være at deltakeren, rent kognitivt, skal rekonstruere hendelsen slik at den huskes på en mindre traumatisk måte. På den måten vil målsettingen være å redusere psykologisk stress etter den alvorlige stressbelastningen og å forebygge utvikling av psykiatriske plager, vanligvis PTSD3
  • Begrepet PD har etter hvert blitt synonymt med kriseintervensjon og som en samlebetegnelse for et hjelpetilbud som gis til arbeidstakere og sivile, til direkte berørte og publikum, som omfatter alt fra selvhjelpsgrupper til samtaler med høyt spesialiserte behandlere, som foregår individuelt, i grupper eller med par, som en engangsforeteelse eller som et tilbud over flere sesjoner, som iverksettes i umiddelbar tilknytning til eller uker etter en potensielt traumatisk hendelse, og med så ulike formål som å mestre lettere psykisk ubehag til å motvirke utvikling av alvorlige psykiske lidelser 2
  • Denne kriseintervensjonen må imidlertid ikke forveksles med ”group stress debriefing” (GSD) som tilbys høyt selektert innsatspersonell som har vært ”briefet” på forhånd til å håndtere ulykker, katastrofer eller voldelige episoder. I dette tilfellet blir GSD en del av et stressmestringsprogram der sosial støtte og gruppetilhørighet er viktig 4

Ingen dokumentert effekt av psykologisk debriefing

  • I en reviewartikkel allerede i 2001 stiller to danske kolleger spørsmål om nytteverdien av debriefing. De fant at kun 6 av 25 studier kunne dokumentere positiv effekt av debriefing, og i tillegg var studiene beheftet med metodesvakheter som seleksjonsproblemer og liten effektstørrelse5
  • En metaanalyse som tok for seg individuell debriefing, publisert i Lancet, fant det samme6
  • Kunnskapssenteret så i en rapport fra 2007 på i alt 29 randomiserte kontrollerte studier som omhandlet effekter av forebyggende psykososiale tiltak etter ulykker og kriser.
    • Hovedfunnene var at PD, over én eller to sesjoner, sammenliknet med ingen intervensjon, ikke har noen dokumentert forebyggende effekt på PTSD eller angst, depresjons- og posttraumatiske symptomer
  • I følge en Cochranerapport fra 2009 forebygger ikke PD i form av en enkeltstående, ”singel session”-debriefing PTSD og reduserer heller ikke psykologisk stress reaksjoner7
    • Slik debriefing kan øke risikoen for PTSD, og forfatterne mener at obligatorisk debriefing bør opphøre.
    • I stedet viser de til ”screen and treat” og psykologisk førstehjelp som et bedre alternativ.
  • En annen Cochranerapport undersøker hvorvidt tilbud over flere sesjoner, ”multiple session early psychological interventions”, forebygger PTSD8. Heller ikke her kunne forfatterne anbefale psykologisk behandling rutinemessig. Konklusjonen var at denne behandlingsformen, slik som enkeltstående debriefing, kunne ha en uheldig effekt på enkeltindivider.
  • De samme forfatterne så på om et behandlingstilbud over flere sesjoner, gitt innen tre måneder etter et traume, kunne forebygge og behandle posttraumatiske stressymptomer
    • I denne metaanalysen ble de 25 studiene, som tilfredstillet inklusjonskriteriene, delt i tre grupper. For den første gruppen av studier hadde behandlingen, uavhengig av symptombildet, begynt innen en måned etter den potensielt traumatiserende hendelsen. Metaanalysen viste at denne behandlingen, i form av noe som minner om debriefing, hadde ingen eller negativ effekt.
    • Der behandlingen ble gitt innen tre måneder etter den alvorlige stressbelastningen til personer med symptomer, hadde kognitiv adferdsterapi en positiv effekt, men med variabelt resultat.
    • Den siste gruppen omtaler behandling innen tre måneder etter den potensielt traumatiske hendelsen gitt til personer med en akutt PTSD-diagnose. Her hadde kognitiv adferdsterapi mer positiv effekt enn det å stå på venteliste.
    • Forfatterne understreker at kvaliteten på data varierte, at gruppestørrelsen var liten og at psykologisk behandling ikke anbefales som en rutine
  • Som et resultat av dette fraråder alle internasjonale retningslinjer for behandling av PTSD (som for eksempel The European Network for Traumatic Stress (TENTS)) bruk av rutinemessig psykologisk debriefing rett etter en potensielt traumatisk hendelse9-10

Konklusjon

  • Metastudier og alle internasjonale retningslinjer for behandling av PTSD fraråder rutinemessig debriefing som en tidlig forebyggende strategi for mennesker utsatt for en potensielt traumatiserende hendelse
  • Obligatorisk debriefing bør opphøre
  • Psykoedukasjon, ”Screen and treat”, psykologisk førstehjelp og liknende modeller kan være et alternativ1.

Kilder

Referanser

  1. Skogstad M, Skorstad M, Lie A, Heir T, Weisæth L. Debriefing ved alvorlig traumatisk stressbelastning - bør vi fortsette med det? Ramazzini 2013;(In press).
  2. Kornør H, Winje D, Ekeberg Ø, Johansen K, Weisæth L, Ormstad SS, et al. Psykososiale tiltak ved kriser og ulykker. Kunnskapsoppsummering fra Nasjonalt Kunnskapssenter for Helsetjenesten. Oslo; 2007. Rapport Nr 14.
  3. Dyregrov A. Caring for helpers in disaster situations: Psychological debriefing. Disaster management, 2 1989;25-30.
  4. Weisæth L. Briefing and debriefing: Group psychological interventions in acute stressor situations. In: Psychological Debriefing. Theory, practice and evidence. Raphael B, Wilson JP (eds). Cambridge University Press Cambridge, 2000; 43-57
  5. Arendt M, Elklit A. Effectiveness of psychological debriefing. Acta Psychiatr Scand 2001;104(6):423-37. PubMed
  6. van Emmerik AA, Kamphuis JH, Hulsbosch AM, Emmelkamp PM. Single session debriefing after psychological trauma: a meta-analysis. Lancet. 2002 Sep 7;360(9335):766-71. PubMed
  7. Rose S, Bisson J, Churchill R, Wessely S. Psychological debriefing for preventing post traumatic stress disorder (PTSD). Cochrane Database Syst Rev 2009.
  8. Roberts NP, Kitchiner NJ, Kenardy J, Bisson JL. Multiple session early psychological interventions for the prevention of post-traumatic stress disorder (Review). The Cochrane collaboration 2010, Issue 4
  9. Bisson JI, Tavakoly B, Witteveen AB et al. TENTS guidelines: development of post-disaster psychosocial care guidelines through a Delphi process. BJP 2010;196:69-74
  10. Forbes D, Creamer M, Bisson JI et al. A guide to guidelines for the treatment of PTSD and related conditions. J Trauma Stress 2010;23(5):537-52. PubMed
  11. Roberts NP, Kitchiner NJ, Kenardy J, Bisson JL. Systematic review and meta-analysis of multiple-session early interventions following traumatic events. Am J Psychiatry 2009;116:293-301 www.ncbi.nlm.nih.gov

Fagmedarbeidere

  • Marit Skogstad, spes. i arbeidsmedisin, overlege, dr. med. STAMI
  • Monica Skorstad, psykolog, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
  • Arve Lie, spes. i arbeidsmedisin, overlege, STAMI
  • Trond Heir, spes. i psykiatri, overlege, dr. med., Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
  • Lars Weisæth, professor, dr. med., Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.