Bedriftens og bedriftshelsetjenestens beredskap ved ulykker og katastrofer. "Bedriftsmodellen"

Hensikt og omfang

  • For å sikre god personalomsorg bør større bedrifter utvikle psykososiale beredskapsplaner for hva som skal iverksettes om ulykker eller katastrofer rammer. Denne modellen har vært anvendt ved flere store hendelser som Jotunbrannen (1976), Partnairulykken (1989) og etter bombingen av regjeringskvartalet (2011).
    • Det er viktig at slike planer er lagt på forhånd og at nødvendige ferdigheter og oppgaver er innøvd.
  • Hensikten med denne veiledningen er å beskrive det hjelpe- og innsatsapparat og de rutiner som bør etableres for å kunne håndtere en større krise i en bedrift
    • Når man skal iverksette krisehåndtering, bør man ha kunnskaper om traumatisk stress og effekter av dette.
    • Man bør også kjenne de ulike typer av stressreaksjoner man forventer å finne i de ulike faser av en krise, f.eks. PTSD (Se:vedlegg 2 )
  • Behovet for å kunne håndtere en større krise, er avhengig av risikopotensialet ved virksomheten i den enkelte bedrift
  • Organiseringen av hjelpearbeidet vil i stor grad være avhengig av bedriftens risiko og de ressurser som bedriften kan spille på ved en krise
  • Ledelsen, verneombud, tillitsvalgte og bedriftshelsetjenesten vil normalt være viktige ressurser i en slik situasjon

Beskrivelse

Målgruppene

Utformingen av en plan for håndtering av ulykker og katastrofer vil avhenge av hendelsens omfang og karakter, samt de målgrupper som man kan få ansvaret for. Vi regner vanligvis med følgende kategorier og målgrupper:

  • Skadde og andre som direkte er involvert i hendelsen
  • Arbeidskollegaer eller andre som var vitne til det som skjedde
  • Etterlatte ved dødsulykker
  • Andre pårørende
  • Rednings- og innsatspersonell
  • Andre grupper
    • Etterforskningen eller granskningen etter en hendelse kan være en stor tilleggsbelastning for de involverte.

Bedriftens oppgaver

  • Hensikten med bedriftsmodellen er å mobilisere den medmenneskelige omsorgskjede både i og utenom bedriften
    •  Eksempler: Selvhjelp, kollegahjelp, lederstøtte, det sosialt nettverket og familien
  • Støtten omfatter også andre hjelpere utenom bedriften og bedriftshelsetjenesten :
    • prester, politi, frivillige, tidligere rammede med gjennomarbeidede erfaringer, personale ved krisesenter og lærere
    • For øvrig må det samarbeides med primærhelsetjenesten, sykehus, lokale sosial- og helsesenter, lokale/regionale stress - kriseteam og psykiatrisk helsepersonell
  • Ansvaret for psykososiale beredskapsplaner må ligge på ledelsen, med bedriftshelsetjenesten som pådrivere

Psykososiale beredskapsplaner

  • Følgende forhold bør være planlagt:
    • Når planen skal tre i kraft
    • Hvilke tiltak som skal settes i gang ved ulike hendelser
    • Informasjonsfoldere, informasjonsmateriell
    • Hvem som skal stå for oppfølging
    • Hvilke ressurser og ressurspersoner som kan mobiliseres og nyttes internt og utenfor bedriften
    • Planer for romdisponering, forpleining, kommunikasjon, telefontjeneste, planer for pressehåndtering etc. er aktuelle ved storulykker
  • For at en slik plan skal få den ønskede virkning, må bedriften trene og skolere bl.a. BHT, industrivern (der dette finnes), personalavdeling og ledelse

Strakstiltakene på ulykkesdagen

  • For å kunne møte det akutte behov som kan oppstå ved en ulykke, bør følgende aktiviteter være planlagt:
    • Psykologisk førstehjelp
    • Hjelp til å ringe hjem. (Det er viktig å få kontakt med familien før presse og kringkasting)
    • Bistå prest/politi med dødsbudskap om nødvendig
    • Sørge for at ingen kommer hjem tiltomt hus
    • Unngå automatisk sykmelding og bruk av medisiner rutinemessig
      • En reflektert holdning til bruk av både medisin og alkohol er nødvendig
      • Støtte og oppmerksomhet fra ledelsen er meget positivt, samtidig som man unngår at den administrative prosess blir en tilleggsbelastning
    • De ansatte skal vite at dersom det hender noe, så vil bedriften bry seg om dem og deres familier. De skal forstå at de får best mulig hjelp og oppfølging slik at man unngår unødvendig lidelse. Dette er viktige elementer i et godt fellesskap og samhold i arbeidsmiljøet
    • Informasjonsmøte om hendelsen og vanlige stressreaksjoner
    • Gruppesamtale med kollegastøtte
    • Vaktberedskap

Oppfølgingstiltakene de neste dager, uker og måneder

  • For å kunne møte det akutte behov som kan oppstå ved en ulykke, bør følgende aktiviteter være planlagt:
    • Kontakt med skadede/ofre/familiene/lokalmiljøet
      • Det kan være nødvendig å være aktivt oppsøkende. Kriserammede er ofte uten tiltak og overskudd. Det er viktig med god personalbehandling og god personalomsorg i videste forstand. Det gjelder rammede, familiene, arbeidssituasjonen, økonomien, hjemmesituasjonen og livssituasjonen totalt. Tiltakene påvirker arbeids- eller livssituasjonen direkte og de reduserer tilleggsstresset.
    • Praktisk hjelp
    • Samarbeid med helse-/sosialtjenesten i lokalsamfunnet
    • Gruppe-/avdelingsmøter i bedriften med kollegastøtte
    • Identifisering av risikopersoner
    • Krisebehandling
    • Etterundersøkelse
      • Traumatiske stressreaksjoner har god prognose og vil som regel gå over av seg selv. Det er viktig å fange opp ansatte med vedvarende reaksjoner som kan være behandlingstrengende.

Informasjon

  • Vi understreker betydningen av informasjon om stressreaksjoner og mestring av disse, med råd og veiledning til ansatte og pårørende. Informasjonen bør gå til alle
    • Informasjon kan gis individuelt eller i grupper
    • Massemedia kan også benyttes
    • Et godt supplement eller alternativ er et informasjonsbrev til alle overlevende. På den måten blir familiene og andre pårørende også informert (Se: Vedlegg 3 )
    • Man sørger for god informasjon til kollegaer til de rammede slik at man unngår unødvendig ryktedannelse
    • At de rammede får kontakt med andre som har vært i samme situasjon, er nyttig

Ledelsen

  • Ledelsen står meget sentralt for å etablere samarbeid internt. Selv om planene er utarbeidet på forhånd og er konkrete, er det ofte nødvendig at ledelsen har et planleggingsmøte med representanter for de ansatte, industrivernet og bedriftshelsetjenesten for å tilpasse planene til den aktuelle situasjonen. Dette resulterer i den aktuelle og konkrete handlingsplan. Når mindre hendelser rammer bedriften ved at en ansatt plutselig dør, ved en ulykke, selvmord eller på annen måte, må ledelsen vise sin medfølelse og omsorg.

De ansatte

  • I det interne samarbeidet er både tillitsvalgte og industrivernet, der dette finnes, et viktig kontaktledd til andre ansatte, ledelse og bedriftshelsetjeneste. De kjenner de ansatte og kan ha en naturlig kontakt med de rammede. I sin oppsøkende virksomhet gir de praktisk hjelp, utøver psykologisk førstehjelp og motiverer for faglig krisebehandling når behovet er til stede

Kollegastøtte

  • Kollegastøtte og annen form for sosial støtte i bedriften er av stor betydning. "Samhold gir styrke". derfor er opplæring i kollegastøtte viktig.
    • At man som kollega tar kontakt og viser at man er villig til å lytte og yte hjelp ellers, blir mottatt positivt. Det er ikke ordene som er det viktigste, med det at du bryr deg. Om man i et velmenende forsøk blir avvist må man ta det til etterretning og ikke presse seg på
  • Hva du som kollega kan tilby:
    • Vite noe om stressreaksjoner og emosjonell førstehjelp slik at du kan være til hjelp
    • Tilby deg å være sammen med den rammede slik at man unngår ensomhet
    • Gi praktisk hjelp uten at den rammede mister kontroll eller føler seg hjelpeløs
    • Tålmodighet til å lytte til de gjentatte beretninger om samme situasjon
    • Søk kontakt og tilby fysisk og psykisk assistanse slik at den rammede oppsøker ulykkestedet eller arbeidet så snart som mulig
    • Still ikke for store krav til arbeidsinnsatsen og annen aktivitet - selv om aktivitet og fremmøte er viktig
    • Tre støttende til og gi avlastning om den rammede får "tilbakefall" med sterke reaksjoner
    • Ta hensyn til den ekstra sårbarheten den rammede har. Det varer i lengre tid enn du trodde
    • Om du merker at den rammede trenger faglig assistanse - hjelp vedkommende til å søke hjelp og vær en brobygger til hjelpeapparatet

Minnestund og ritualer

  • Tradisjoner og symbolske handlinger i forbindelse med dødsfall har stor betydning i vårt samfunn
    • Å syne den døde, minnestund, sørgegudstjeneste og begravelse har som hensikt å hindre fantasier og å gjøre det uvirkelige virkelig. Man blir konfrontert med det som har skjedd, og man gir uttrykk for sine følelser uten å måtte si noe på steder der det er sosialt akseptabelt å vise følelsene (sk "konfronterende omsorg")
    • Å vise sin deltagelse og sin samhørighet og støtte er viktig
    • Ledelsen har her en viktig rolle som lett blir undervurdert
    • Det kan være vanskelig å komme gjennom slike offisielle seremonier, men på sikt er det gunstig for sorgprosessen
  • Foreninger, skoler og bedrifter bør også iverksette mer uformelle ritualer, t. eks. lystenning der man minnes de døde. Det gir anledning til å vise den betydning vedkommende hadde, samtidig som man får anledning til å vise sine følelser direkte. I slike sammenhenger må man påse at barna ikke glemmes
  • Etter arbeidsulykker eller andre dødsfall, blir man ofte spurt om etterlatte bør se de døde (syning). Det oppstår lett problemer om avdøde har mange stygge skader. Som regel bør man gi råd om syning fordi det vil redusere følelsen av uvirkelighet, og det vil lette sorgarbeidet. Etter rådgivning må avgjørelsen tas av de pårørende selv. Det er viktig med gode forberedelser, god informasjon, følge og støtte under syningen. Det må være anledning til å bearbeide inntrykkene etterpå. Ofte er muligheten for berøring like viktig som selve syningen

Ved ran og vold

  • "Bedriftsmodellen" må tilpasses. Dette er beskrevet i Veiledning 5.14. Ran og vold

Ved suicid

  • Den store hyppighet av selvmord i samfunnet fører til at man også må vær opptatt av dette problemet i arbeidslivet. Dette er beskrevet i Veiledning 5.17 Selvmord

Ved dødsfall på jobb

  • Leder bør ta initiativ til samling av de ansatte for markering med minneord, tenning av lys mv. Om mulig bør familien til den døde inviteres til å delta i markeringen.

BHTs oppgaver

Informasjonsmøte om stressreaksjoner

  • Man forsøker å samle alle som har vært direkte berørt av krisen eller ulykken
    • Selv om de mange av dem som har opplevd en traumatisk hendelse i arbeidet snarest mulig vil hjem, bør man forsøke å få med de fleste berørte. Det er frivillig å delta.
    • Man foretar en gjennomgang av de normale stressreaksjoner og hva som kan forventes av reaksjoner
    • Man gir enkle råd, berører praktiske problemer og forteller hvor man eventuelt kan henvende seg
    •  Det kan være gunstig å utlevere skriftlig informasjon som også familie og pårørende kan lese ( vedlegg 3 )
    • Dette møtet kan være en del av ledelsens informasjonsmøte første dag

Debriefing

  • Dette er først og fremst for innsats- og helsepersonell som er briefet før innsatsen. Gruppemøtene har sine særtrekk. Her mobiliseres samhold, styrke og fellesskap, samtidig som man gjennomgår det inntrufne.
  • Det bør ikke stimuleres til gjennomgang av tanker, følelser og reaksjoner hos innsatspersonellet kort tid etter hendelsen. Dette kan forverre den naturlige tilhelingsprosessen.

Hjelpen til pårørende i sorg

  • Det kan være aktuelt å finne en kontaktperson, etablere en støttegruppe eller at en bruker enkeltindividets hjelp ved å bruke sin medmenneskelighet. Den medmenneskelige hjelpen er ofte bedre enn det fagpersonell kan gi. De etterlatte opplever ofte at omgivelsene trekker seg unna - fordi de ikke vet hva de skal si. Det viktige er ikke å si mye, men å være der - et håndtrykk kan være nok. Husk:
    • ta kontakt og lytt - det oppleves sjelden negativt
    • hvor direkte du skal være - "lytt deg fram" for å finne ut av det
    • vær tålmodig, selv om du blir avvist i begynnelsen
    • hjelp til å ta avgjørelser
    • respekter ønske om å bære sorgen alene uten blomster og uten hilsener
    • gi praktisk og konkret hjelp - det varmer og det avlaster
    • vis hensyn, takt og tone
    • hjelp til å komme i gang med aktivitet og arbeide er god hjelp.

Gruppemøter med kollegastøtte

  • Behovet for gruppemøter med informasjon, hjelp, støtte og avreagering i mindre grupper er et aktuelt tilbud den første tiden etter en ulykke.
    • Selv om det er bedriftshelsepersonell som etablerer møtet, skal fagpersonell ha en relativt lav profil fordi det er kollegastøtten som er det viktigste i denne situasjonen
    • Deltagerne bør være de som har opplevd traumet
    • Det kan være aktuelt at nærmeste arbeidskamerater i samme arbeidslag eller på samme skift er med
    • Deltagelsen bør være frivillig
    • Hensikten med et slikt gruppemøte er å:
      • gi informasjoner om stress og stressreaksjoner
      • gi anledning til å få snakke med andre som opplevde det samme eller som "veit hvordan jeg har det"
      • gi kollegastøtte i ulike former: Informasjon, sosial støtte, veiledning, praktiske råd og direkte praktisk hjelp
  • Det bør ikke stimuleres til gjennomgang av tanker, følelser og reaksjoner hos deltakerne kort tid etter hendelsen. Dette kan forverre den naturlige tilhelingsprosessen.

Individuell helsekontroll

  • Om antall involverte ikke er for stort, er det prinsipielt gunstig med individuell helsekontroll så snart som mulig (Veiledning 3.4: Selektiv helsekontroll med fokus på post-traumatiske stressreaksjoner )
  • Å oppdage risikopersoner i mellomfasen etter uker eller noen måneder gjøres best ved individuelle undersdøkelser der man bruker innholdet i et spørreskjema som momentliste. Man kan også gjøre spesifikke screeningsundersøkelser med bruk av eget spørreskjema
  • Dersom man ikke har hatt tilstrekkelig kontakt med de rammede etter hendelsen - og om man skal være sikker - bør det skje en oppfølging i form av en screeningsundersøkelse i senfasen etter 1/2 - 1 år etter ulykken
  • Husk melding av yrkesskader og yrkesrelatert sykdom

Oppfølging

  • Enkelte har behov for oppfølgingssamtaler fordi stressreaksjonene ikke avtar
    • Hendelsen dukker ofte opp, igjen og igjen
    • Andre får sterke minnebilder som bryter inn i bevisstheten både i våken tilstand og som mareritt i søvne
    • Noen utvikler forbi for ulykkesstedet som kan hindre arbeidsevnen. Eksponeringstrening kan da være aktuelt.
    • Mange strever med at årsak og mening med hendelsen ikke må være forgjeves - at noe kan læres slik at gjentagelse ikke skjer
  • I oppfølgingssamtalene bruker man prinsippene om krisebehandling. Man går gjennom og bearbeider alle detaljer fra hendelsen fra forskjellige synsvinkler. Dette kan være vondt og vanskelig, men er ofte en nødvendig prosess.
  • Vedvarende plager tilsier henvisning til 2. linjetejenesten.

Undervisning

  • Arbeidsmiljøloven krever forberedelser i bedrifter der ulykker kan skje
    • Loven krever best mulig vern mot uheldige senfølger
    • Et adekvat undervisningsopplegg er en god investering i det forebyggende arbeidet. Omfang, "pensum", struktur, personalkategorier, hjelpemidler m.m. må tilpasses situasjonen, behovet, interessen og den enkelte bedrifts prioritering i arbeidet med miljø, helse og sikkerhet

Vedlegg

Kilder

Referanser

  • Dyregrov, A.& O.H. Hellesøy: Reaksjoner ved kriser og større ulykker. Pp. 155 - 189. I: Håndbok for bedriftshelsetjenesten. Del 3. Arbeidsmiljøforlaget, Oslo. 2003.
  • Weisæth,L., Kjeserud, R, Hana, T.: Ledelse ved kriser. En praktisk veileder. Gyldendal 2007.
  • Winje D, Ekeberg Ø, Johansen K, Weisæth L, Ormstad SS, Steiro AK, et al. Psykososiale tiltak ved kriser og ulykker. Kunnskapssenteret; 2007. Rapport No.: 14.
  • Weisæth L, Knudsen Ø. Bedriftshelsetjenesten ved ulykker og i krisesituasjoner. Ramazzini 2000;7(2):13-5.
  • Skogstad M, Skorstad M, Lie A, Conradi HS, Lau B, Weisæth L, et al. Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og arbeidslivet. Oslo: STAMI; 2011. Rapport No.: 3.
  • National Child Traumatic Stress Network, National Center for PTSD: Psykologisk førstehjelp. Felthåndbok. 2. utgave. 2006.

Fagmedarbeidere

  • Arne Sund, prof. dr. med.
  • Lars Weisæth, professor, dr. med., Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
  • Arve Lie, overlege/spes.arbeidsmed. STAMI

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.