Arbeidstid

Kjerneopplysninger

  • Arbeidstid som arbeidsmiljøfaktor kan deles i
    • Overtid
    • Lange argeidsdager uten total økt arbeidstid over tid
    • Skiftarbeid, nattarbeid
    • Fleksitid
    • Deltidsarbeid eller kortere arbeidsdag

Forekomst

Det offisielle gjennomsnittlige antall årlige arbeidstimer har vært synkende for de fleste land, med en tendens til utflating siden 1990 årene. I 2001-2002 er det store nasjonale forskjeller; fra Nederland på ca 1350 timer per år til Syd- Korea med neste 2500 timer. Svenskene jobber gjennomsnittlig litt over 1600 timer per år (International Labour Office 2003). Når det gjelder antall deltidsarbeidende er det også store variasjoner mellom europeiske land; fra 3-4 % i Hellas til over 34 % i Nederland, totalt i EU ca 18 % (3rd European Survey on Working Conditions, 2000).

  • Overtid
    • Ca 20 % av heltidsansatte i Norge angir de jobber overtid (dvs over 45 timer per uke , 15 % av kvinnene og 23 % av mennene, hvilket utgjorde 4,4 % av alle ukeverk som ble utført av helttidsansatte (AKU for 2 kvartal 2004)
    • Utviklingen av overtidsbruk har gått jevnt nedover siden det lå på totalt 28 % i 1996 (AKU for 2 kvartal 2004).
    • Høyest gjennomsnittlig arbeidstid har selvstendige næringsdrivende menn med 48 timer per uke
    • I 2001 hadde finans og foretningsmessig tjenesteyting den høyeste andel av ansatte med overtid (27%), mens bygg og anlegg hadde nest høyeste andel (25%). Undervisning hadde den laveste andelen (12%)
    • Forekomst av overtid er høyest blant menn mellom 25 og 40 år
    • Forekomsten av overtid stiger med stigende utdannelse
  • Lange arbeidsdager uten totalt økt arbeidstid over tid forkommer typisk i offshore og kalles ofte "sammenpresset arbeidsuke", men er ikke uvanlig i for eksempel bygg og anlegg hvor ansatte er ukependlere
  • Skiftarbeid
    • Andelen av alle sysselsatte i år 2000 med skiftarbeid eller turnusordninger er 17 %
    • Utviklingen av samfunnet tyder på at normal arbeidstid spres over større deler av døgnet og uka
    • Økt internasjonalt samarbeid og handel gjør at noen må tilpasse arbeidstiden i forhold til for eksempel finanssentra som befinner seg i andre tidssoner
  • Fleksitid
    • Andelen av sysselsatte som oppgir at de ikke har tilnærmet fleksitid er 67%
  • Deltid eller kortere arbeidsdag
    • I Norge jobber en av 10 menn og nesten halvdelen av kvinner deltid, dvs under 34 timer ukentlig (Levekårsundersøkelsen 1995)) – totalt 26,5 % av alle sysselsatte (AKU for 4. kvartal 2002)

Helseeffekter

Informasjonen om helseeffekter er i det store og hele hentet fra STAMI rapport om Arbeidsforhold av betydning for helse1. Se også egen litteraturgjennomgang om Arbeidstid og helse1og en oppdatering av denne fra 20142.

Overtid

  • Overtid har sikker sammenheng med nedsatt søvn/søvnforstyrrelser, nedsatt immunitet og økt blodsukker. Det er noe usikkerhet om det er økt risiko for diabetes mellitus. Overtid kobles også til negative livsstilsfaktorer, som kost, røyking og alkohol. Det er en god dokumentasjon for sammenheng med hjerteinfarkt, noe mer usikker i forhold til forhøyet blodtrykk. Noen studier tyder på større risiko for muskelskjelettplager, og andre somatiske og psykosomatiske plager. Plager på de to sistnevnte kan reduseres om overtidsarbeidet er frivillig og kompensert for (lønn, jobb sikkerhet, karrieremuligheter). Overtid har en liten, men ganske sikker effekt på for tidlig fødsel og på psykisk helse. Det er i tillegg dokumentert at overtid er relatert til større risiko for ulykker og feil i arbeidet. For mere detaljer henvises til eget vedlegg om helseeffekter av overtid

Lange arbeidsdager

  • Det er divergerende funn når det gjelder effekten av lange arbeidsdager (uten total økt arbeidsmengde) på for eksempel tretthet og nedsatt oppmerksomhet. Effekten av lange arbeidsdager over tid ser stort sett ut til å være nøytralt, eventuelt også positivt, i forhold til søvnmønster, generell helse og sosial funksjon. Derimot er det flere funn som peker mot økt risiko for ulykker og andre feil i arbeidet med økt arbeidstid, spesielt over 10 timer, men de fleste studier kontrollerer ikke for overtid. For flere detaljer henvises til eget vedlegg om helseeffeker av lange arbeidsdager

Skiftarbeid

  • Generelt ser det ikke ut til å være økt mortalitet blant skiftarbeidere, men det foreligger få studier på dette. Mange studier viser imidlertid til økt sykelighet blant skiftarbeidere. Skiftarbeid synes å være assosiert med hjerte/kar sykdom, plager i mage-tarmsystemet, økt risiko for skader, søvnforstyrrelser og tretthet. For flere detaljer se eget vedlegg om helseeffekter av skiftarbeid

Fleksitid

  • Det er ikke nok undersøkelser av tilstrekkelig kvalitet om helse effekter av fleksibel arbeidstid til å kunne trekke sikre konklusjoner. I tillegg blir ”fleksibel arbeidstid” brukt i forskjellige sammenhenger. Et annet problem er at flere undersøkelser ikke skiller mellom fleksibel arbeidstid som er bestemt fra arbeidsgiver og fleksibel arbeidstid som er bestemt av arbeidstaker. Dette er et forhold som kan være viktig og som muligens kan forklarer noen av de motsigende resultatene. Det vil si at arbeidsgiverbestemt variabilitet i arbeidsplanen, uten kontroll av arbeidstaker, kan ha negative effekter på helse, mens arbeiderstakerbestemt fleksibilitet i arbeidstiden kan motvirke de negative effekter, eller ha positive konsekvenser for helse, velvære og det private/sosiale liv. For flere detaljer vises til eget vedlegg om helseeffekter av fleksitid

Deltidsarbeid eller kortere arbeidsdag

  • Ansatte med deltidsarbeid og kortere arbeidsdager rapporterer økt velvære, trivsel samt sosiale fordeler sammenliknet med fulltidsansatte. Det finnes begrenset dokumentasjon for helseeffekter av nedsatt arbeidstid. Ved kortere arbeidsdag, der arbeidstiden ble redusert fra >7 til 6 timer daglig med samme lønn og arbeidsintensitet, er det påvist redusert forekomst av nakke/skulder plager men ikke av ryggplager. For flere detaljer se eget vedlegg om helseeffekter av deltidsarbeid eller kortere arbeidsdag

Forebygging

Det er vanskelig å trekke grenser ut fra et medisinsk vitenskapelig syn. Til dette er de individuelle variasjonene for store, diagnostikken for upresis og kunnskapen om tema for liten. Mye taler for at loven er de grensene man må holde seg til.

Kartlegging

  • Alle arbeidsgivere er pliktige til å registrere de ansattes arbeidstid og beregne bruken av overtid, men selvstendige næringsdrivende, ledere og andre som ikke har betalt overtid kan en mistenke faller utenfor slike registreringer
  • Utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologien utfordrer flere arbeidsmiljømessige sider av arbeidstiden
    • Arbeidsgivers mulighet til kontroll og registrering av arbeidstid kan redusereres med innføring av hjemmekontor og fjernarbeid, og kan gi den enkelte større frihet og ansvar
    • Grensene mellom arbeidstid og fritid kan utviskes med den økte fleksibiliteten og tilgjengeligeten som teknologien fører med seg
    • Teknologien kan også brukes til å øke kontroll og registrering av arbeidstid ved innføring av systemer som automatisk registerer arbeid elektronisk
  • Eventuelle helseeffekter av både overtid, lange arbeidsdager og nattarbeid er svært individuelle og kan motivere for bruk av helsekontroll for å lete etter slike helseeffekter blant de ansatte
    • Ansatte med nattarbeid hadde med den gamle loven krav på tilbud om helsekontroll, og denne kan fungere som en kartlegging
    • Innføring av målrettede helsekontroller i bransjer eller avdelinger som har stor bruk av overtid kan også være aktuelt (Jamnfør Utbrentlisten 20)

Risikovurdering

  • Arbeidsmiljøloven regulerer bruken av overtid og nattarbeid (kapittel 10)
    • Helseaspektet står sentralt i utviklingen av disse lover og forskrifter og står over lokale avtaler
    • En rekke yrker har fritak fra loven
    • Brudd på overtidsbestemmelsene er avslørt i mange offentlige og private bransjer og store mørketall eksisterer sannsynligvis
  • Arbeidstiden reguleres i større grad av tariffavtaler som har kommet i stand etter forhandlinger med organisasjonene
    • I mange bransjer er andelen av ansatte som er organisert veldig liten
  • Ovenstående forhold tilsier at mange arbeidstakere er dårlig beskyttet av loven og i stor grad selv blir ansvarlig for å vurdere når grensen er nådd

Tiltak

  • Bransjer som er sterkt regulert av loven:
    • Tiltak som i hovedsak øker sjansen for at lover, forskrifter og avtaler overholdes vil stå sentralt og dermed vil forskriftsmesig registrering av arbeidstid være en forutsetning
  • Bransjer hvor det foreligger mange fritak fra arbeidsmiljøloven (for eksempel helse og politi):
    • Mye tyder på at risikoen for helseskade som følge av arbeidstid i denne delen av arbeidslivet er stor uten at nødvendigvis loven blir brutt
      • Økonomi og bemanningssituasjon er vel de 2 forholdene som kommer i hyppigst i konflikt med helse i forhold til arbeidstid i slike bransjer, og tiltakene kan være
        • Tilstedeværelse av økonomisk uavhengige i de fora hvor arbeidstidsordningen bestemmes
        • Kunnskap hos de personer som påvirker arbeidstidsordningen om det lille man vet omkring forskyvning av døgnrytme
        • Alle tiltak som øker kunnskap hos den enkelte arbeidstaker om helseeffekter og tidlige symptomer
        • En arbeidstidsordning med valgfrihet og fleksibilitet i ulike livsfaser (småbarnsforeldre, under delvis sykdom, den eldre arbeidstaker)

Vedlegg

Kilder

Relevante lover og forskrifter

  • Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) kapittel 10 (fra 1/1-06 med forbehold om endringer)

Referanser

  1. Veiersted B, Boix F, Bast-Pettersen RJE, Skyberg K, Gjerstad J, Jensen J, et al. Arbeidsforhold av betydning for helse . STAMI rapport 2004.
  2. Lie JA, Arneberg L, Goffeng LO, Gravseth HM, Lie A, Ljoså C, et al. Arbeidstid og helse Oppdatering av en systematisk litteraturstudie . Oslo: STAMI; 2014. Report No.: 1.
  3. Lie JAS, Gulliksen E, Bast-Pettersen R, Skogstad M, Tynes T, Wagstaff A. Arbeidstid og helse. En systematisk litteraturstudie. Oslo: STAMI; 2008. Rapport No.: 21. www.stami.no
  • Statistisk sentralbyrå. Arbeidskraftundersøkelsen. 1996-2001.
  • Statistisk sentralbyrå. Arbeidsmiljøundersøkelsen 2000.

Fagmedarbeidere

  • Knut Jørgen Arntzen, bedriftslege, dr. med.

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.