Trestøv

Kjerneopplysninger

  • Støv fra trematerialer.

Forekomst

  • Alle arbeidsplasser som innebærer produksjon, oppbevaring eller foredling av trevirke vil kunne være aktuell med hensyn til eksponering for trestøv. Eksempel på de mest utsatte næringene vil være sagbruk, alle typer snekkerbedrifter, møbelfabrikker og annen trevare bearbeiding, tømmerproduksjon og salg av trevirke samt celluloseproduksjon og treforedling.

Helseeeffekter

Aktuelle diagnoser

  • Lunger/luftveier
    • Forekomsten av luftveissykdommer blant snekkere er funnet høyere enn den blant den generelle befolkning etter å ha justert for alder og kjønn.
    • Kronisk bronkitt er den hyppigste diagnosen fulgt av astma og KOLS. Slike undersøkelser peker på at snekkere gjerne utsettes for mange typer eksponering slik at det kan være vanskelig å peke på enkeltfaktorer. Veiledning for arbeidsmedisinsk utredning av mistenkt astma finnes i eget dokument.
    • Toksisk alveolitt eller interstitiell pneumonitt er annen tilstand som er forbundet med eksponering for sporer fra muggsopp som kan vokse på trelast.
    • Idiopatisk lungefibrose er assosiert med eksponering for trestøv.
    • Allergi hos snekkere mot spesifikke treslag er beskrevet i litteraturen. Spesielt en rekke typer eksotiske treslag ser ut til å kunne gi ulike reaksjoner. Dessuten er eksponering for furustøv i danske møbelfabrikker assosiert med astma.
    • Kreft i nesehule og bihuler etter langvarig eksponering for trestøv er oppført som mulig yrkesbetinget kreftsykdom. Generell veiledning for utredning av personer med mistenkt arbeidsbetinget kreft finnes som eget dokument.
  • Hud
    • Kontaktdermatitt eller kontakteksem.

Skademekanisme

  • Trestøv kan opptre som generell irritant, som allergisk komponent og som toksisk komponent.
  • En rekke av de aktuelle næringene medfører hard mekanisk slitasje på hud som kan være en viktig faktor bak en eventuell dermatitt og gjerne i kombinasjon med både allergiske og toksiske mekanismer.
  • Innholdet av toksiske komponenter avhengig av hvilket treslag støvet kommer fra.
    • Generelt kan det sies at harde og eksotiske treslag er farligere enn bløte nordiske da disse kan inneholde for eksempel stoffer som terpener, polyfenoler, alkaloider, glykosider og quinoner Monoterpener utvikles spesielt under saging av trevirke og har vært assosiert med luftveisobstruksjon hos svenske sagbruksarbeidere som sager bløte nordiske treslag.
    • Mekanismen bak en øket påvist risiko for ulike kreftformer blant de som har blitt langvarig utsatt for trestøv er ukjent.
    • En skal heller ikke se bort fra andre faktorer knyttet til de aktuelle næringene så som for eksempel ulike treimpregneringsmidler.
  • Ved vekst av muggsopp på trelast kan soppsporer utvikles i store mengder og frigjøres til luften når materialer håndteres. Størst risiko er ved sortering av trelast etter tørking. Flere undersøkelser fra Norge og andre land har vist at innånding av store mengder sporer kan forårsake helseproblemer som toksisk og allergisk alveolitt og obstruktive luftveissykdommer.

Forebygging

Kartlegging

  • Støvmåling
    • Ved kartlegging av eksponering for trestøv utføres støvmålinger og vurderes kvalitativt om støvet består hovedsakelig av trestøv. Denne antakelsen kan om ønskelig testes ved scanning elektronmikroskopi eller foraskning av prøven. Støv samles på filter og analyseres gravimetrisk. Såkalt "totalstøv" samles i henhold til administrativ norm for trestøv, men i fremtiden vil den bli erstattet med oppsamling av den inhalerbare fraksjonen.

Risikovurdering

  • Administrativ norm for:
    • Harde eksotiske treslag: 1 mg/m3.
    • Nordiske treslag: 2 mg/m3.
    • De administrative normene for trestøv er grenseverdier som følge av EU regelverk, og er juridisk bindende. Disse grenseverdiene gjelder den delen av trestøvet som kan innåndes (inhalerbar fraksjon). Dersom støv fra harde tresorter er blandet med annet trestøv, skal grenseverdien gjelde for alt trestøv som finnes i blandingen.
  • Kriteriedokument for
    • Muggsopp – LOEL 105 sporer/m3 for alle arter untatt mykotoksinproduserende og humanpatogene arter kan anvendes ved vurdering av eksponeringsmålinger.

Kilder

Relevante lover og forskrifter

  • Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning
  • Helserisiko ved muggvekst på trelast (AT 537).
  • Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære (AT 361).
  • Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemiske stoffer og biologiske forurensninger i arbeidsatmosfære (AT 450)

Referanser

  • Baxter PJ et al. Hunter's Diseases of Occupations, Ninth Edition. London: Arnold, 2000.
  • Moen BE. Håndbok for bedriftshelsetjenesten, del 2. Oslo: Arbeidsmiljøforlaget, 2003.
  • Eduard W. 139. Fungal spores. Criteria document The Nordic Expert Group for Criteria Documentation of Health Risks from Chemicals. Arbete och Hälsa 2006:21.

Fagmedarbeidere

  • Knut Jørgen Arntzen, bedriftslege, dr. med.
  • Wijnand Eduard, forskningssjef, prof.dr. ir.

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.