Smittefare for helsepersonell

Aktuelle agens

Blodsmitte/inokulasjonssmitte

  • Hepatitt B
    • I USA regner man med at mer enn 12 000 helsearbeidere hvert år blir hepatitt B-smittet i yrket
    • I Norge er det siden 1984, da HBV-vaksinasjon av risikoutsatte helsearbeidere startet, meldt få tilfeller av yrkesmessig HBV-infeksjon
    • En oppfølging av alle akutte hepatitt B-tilfeller meldt i 1992 og 1993 i Norge viste bare ett tilfelle der yrkesmessig eksponering må anses som smittemåten
    • Viser også til Folkehelseinstituttets dokument om oppfølging ved stikkskader
  • Hepatitt C
    • Epidemiologiske undersøkelser fra flere land viser at helsepersonell har omkring 3 ganger så høy forekomst av antistoffer mot hepatitt C som gjennomsnittet i befolkningen
    • Fram til april 1997 var det rapportert serokonversjon hos 16 av 911 (1,8%) helsearbeidere som var blitt fulgt opp etter inokulasjonsskade med HCV positivt blod Smitterisikoen varierer fra 0-10,3 % i de ulike undersøkelsene
    • Ett tilfelle av smitte er også beskrevet etter blodsprut i øyet
  • HIV
    • For hiv har smitterisikoen vist seg å være langt lavere enn for hepatitt B/C. På verdensbasis var det per desember 1995 rapportert 79 sikre og 144 mulige tilfeller av yrkesmessig HIV-smitte
    • Ved aksidentell inokulasjon (f. eks sprøytestikk) med HIV er infeksjonsfaren beregnet til 0,32%
  • Prioner
    • Det er på verdensbasis rapportert omkring 30 tilfeller av overførbare spongiforme encefalopatier blant helsearbeidere (leger, tannleger, sykepleiere, hjelpepleiere, laboratoriepersonell) uten at man med sikkerhet har kunnet knytte noen av tilfellene til smitte i yrket
    • Risikoen for yrkesbetinget smitte av helsepersonell anses å være liten. På grunn av prionenes spesielt høye resistens mot desinfeksjon og sterilisering, er det likevel anbefalt spesielt strenge forholdsregler
  • Når det gjelder smittefare hos norske helsearbeidere i andre land henvises det til dokumentet som omhandler smittefare ved yrkesreiser

Dråpesmitte/inhalasjonssmitte

  • Tuberkulose er vel den smittsomme sykdommen som har fått mest oppmerksomhet historisk sett i Norge også i betydning å forhindre smitte blant helsepersonell. Økt forekomst av tukerkulose i Norge, men spesielt i andre vestlige land gjør at beredskapsnivået bør holdes oppe eventuelt gjenopptas
    • Studier i Canada viser at unge uvaksinerte som jobber i avdelinger med tuberkulosepasienter er ca 10 ganger så hyppig pirquet positive som unge uvaksinerte som jobber i andre avdelinger. Dette som et sterk indikasjon på yrkesbetinget smitte
  • Britisk studie av tannleger viser at hos disse finner en oftere antistoffer mot ulike virus som gir luftveisinfeksjoner (influensa- adeno- og rs-virus) sammenlignet med matchede kontrollgrupper

Kontaktsmitte

  • Infeksjoner som smitter via direkte og indirekte kontakt, er blant annet
    • gastroenteritter (mage- og tarminfeksjoner) forårsaket av bakterier, virus og parasitter
      • Mange studier viser at helsepersonell i stor grad blir smittet og er viktige smittebærere ved sykehusutbrudd av gastroenteritter
    • Hepatitt A
      • I Norge er er forekomsten av hepatitt A mye lavere enn i sørligere deler av Europa og smittefare er direkte korelert til hyppigheten i befolkningen
      • Tyske studier viser at kun enkeltgrupper av helsepersonell i større grad enn andre har blitt utsatt for hepatitt A smitte (barneavdelinger, infeksjonsavdelinger)
    • hud- og sårinfeksjoner
      • De aller fleste studier ser på hud- og sårinfeksjoner hos helsepersonell som smitteveier og ikke som yrkessykdommer
    • meticillinresistent staphylococcus aureus (MRSA, gule stafylokokker)
      • Mange studier viser at helsepersonell, i høyere grad enn befolkningen ellers, er bærere av gule stafylokokker, men lite finnes om hvorvidt sykehuspersonell blir syke av dette

Forebygging

Generell forebygging

  • Opplæring av personell, innføring og vedlikehold av rutiner, overvåkning av smittepress er sentrale sider ved driften av et sykehus.
  • Hver helseinstitusjon er pålagt å ha et infeksjonskontrollprogram hvor infeksjonsforebyggende tiltak er beskrevet. Alle sykehus er pålagt å ha et systematisk arbeid for å redusere sykehusinfeksjoner og dette arbeidet vil også være med på å redusere risiko for at ansatte skal bli smittet.
  • Statens helsetilsyn har gitt ut veileder i dette arbeidet også på internett. Faktisk og praktisk beskrivelse av dette arbeidet sprenger rammene for dette dokumentet

Vaksinasjon og immunstatus

  • Fra arbeidsmiljøloven gjelder følgende:
    • "Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne tilbys vaksinasjon mot den eller de biologiske faktorer de kan bli eksponert for dersom sikker og effektiv vaksine foreligger. Arbeidstakerne skal informeres om fordeler og ulemper ved å la seg vaksinere. Arbeidsgiver skal dekke utgiftene ved vaksinasjon"
  • I veileder fra helsetilsynet står følgende:
    • Inntil 1995 var BCG-vaksinasjon påbudt ved lov i Norge, siden da har vaksinasjonen vært frivillig. Personer med risiko for smitte i yrkessammenheng anbefales BCG-vaksinasjon, dersom vedkommende ikke er naturlig tuberkulin positiv. I Norge har man nå gått over fra pirquet- til mantoux-testing.
    • Vaksinasjon av kvinner mot rubella
    • Hepatitt B-vaksine til visse personellgrupper, arbeidstakere som ofte eksponeres for mulig blodsmitte.
    • Eventuelt vaksine mot influensa
    • I helt spesielle tilfeller kan det være aktuelt med andre vaksiner (f.eks. tetanus, difteri, kikhoste og HepatittA).
  • Det betyr at arbeidsgiver skal tilby vaksine til enkelte personellgrupper på bakgrunn av risikovurderinger av de ulike arbeidsmiljø i helseinstitisjonen
  • Det skal eksistere prosedyrer for overvåkning av immunstatus både hos nyansatte og vedlikehold hos de øvrige.

Meldeplikt til SYSVAK

  • Fra 1/1-2011 skal all vaksinasjon meldes inn til SYSVAK. Det gjelder også vaksiner satt i BHT-sammenheng. Se link for mer informasjon.

Kilder

Relevante lover og forskrifter

Fagmedarbeidere

  • Dag Østmann, bedriftsoverlege.

Tidligere fagmedarbeidere

  • Knut Jørgen Arntzen, bedriftslege, dr. med.

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.