Plantevernmidler

Kjerneopplysninger

  • Plantevernmidler er en sammensatt gruppe kjemikalier som brukes til bekjempelse av planters skadegjørere: Plantesykdommer, skadedyr, ugress og andre uønskede organismer. Pesticider brukes ofte synonymt men er et noe videre begrep som også inkluderer agens for å bekjempe skadedyr utenom planteproduksjon. En oversikt kan finnes på Matportalen: Hva er plantevernmidler
  • Plantevernmidler er oftest kjemiske forbindelser, men biologiske agens er også i bruk, for eksempel nytteinsekter. Som plantevernmidler regnes også naturlige stoffer til bruk i blant annet økologisk landbruk. Eksempler på naturlige stoffer er jernfosfat og pyrethriner.
  • Plantevernmidler kan inndeles etter virkemåte:
    • Insektisider - insektmidler
    • Herbicider - midler for å kontrollere veksten av uønskede planter
    • Fungicider - midler for å begrense veksten av ulike sopparter
    • Rodenticider - midler som utrydder gnagere
  • Plantevernmidler er til hjelp for å opprettholde høy kvalitet og høye produksjonsvolum på jordbruksprodukter. Det er anslått at omtrent 30 prosent av jordas avlinger ville gått tapt uten bruk av plantevernmidler.
  • Potensielle skadevirkninger av plantevernmidler er godt dokumentert gjennom toksikologiske og økotoksikologiske studier. Dette skyldes dokumentasjonskrav som er pålagt produsentene for å få godkjenning (selv om disse også sitter inne med dokumentasjon som ikke er allmennt tilgjengelig). Derimot er dokumentasjonen for humaneffekter usikker og mangelfull (med unntak av akutt-toksiske effekter). Dette skyldes vanskeligheter med å karakterisere eksponering, blant annet fordi plantevernmidler som regel brukes i kombinasjoner. Virkninger av enkeltstoffer har derfor vist seg svært vanskelig å nøste opp i epidemiologiske studier.
  • Denne oversikten omhandler aspektet med arbeidsmiljøet og ikke andre miljøkonsekvenser ved plantevernmidler. Det mest aktuelle arbeidsoppgavene for arbeidsmedisineren som innebærer vurdering av plantevernmidler er:
    • o Risikoanalyse som et ledd i systematisk HMS-arbeid i virksomheten (primær forebygging).
    • o Utredning av pasient/pasienter med mistenkt sykdom/skade på grunn av eksponering for plantevernmidler.
  • På grunn av den relativt gode dokumentasjonen av biologiske virkninger vil en vesentlig del av arbeidsmedisinerens arbeid for å risikovurdere være knyttet opp til nettsøk. Kjennskap til og erfaring med bruk av databasene hvor denne informasjonen finnes er derfor vesentlig.

Forekomst

  • Bruken av plantevernmidler i Norge er strengt regulert. Dette gjelder hvilke preparater som er godkjent, deres indikasjonsområde, Mattilsynet har informasjon om detaljer for reguleringen http://www.mattilsynet.no/planter/plantvernmidler/ . Global bruk er mer omfattende, spesielt i land med varmere klima og i lav/middelinntektsland, se også http://www.who.int/ipcs/publications/pesticides_hazard_2009.pdf

Helseeffekter

Evntuelle helseffekter er helt avhengig av både hvilken kjemisk forbindelse som er aktuell og med hvilke konsentrasjoner eksponeringen har skjedd. Her vil kun de mest omtalte sykdomsgrupper bli omtalt.

Aktuelle sykdomsgrupper

  • Akutte intoksikasjoner. Dokumenterte intoksikasjoner er relativt sjeldne i Norge, men utgjør en vesentlig årsak til sykdom og død på grunn av ytre hendelser i verdensmålestokk.
  • Irritanteffekter på hud og slimhinner. Se også arbeidsrelaterte hudsykdommer.
  • Effekter på luftveiene (eksempel: Paraquat, koppersulfat). Se også arbeidsrelatert obstruktiv lungesykdom.
  • Effekter på nervesystemet (akutte eller kroniske) (eksempel: Organofosfater)
  • Immunmodulerende effekter (eksempel: Persistent plantevernmidler med hormonhermende virkninger).
  • Reproduksjonsskader (nedsatt fertilitet, spontanabort, vekstforstyrrelser i svangerskapet, fortidig fødsel dødsfall i perinatalperioden, medfødte misdannelser, kreft i barnealderen) (eksempel: DBCP).
  • Kreftsykdommer (eksempel Hormonhermere, persistente klorerte forbindelser).

Eksponering og skademekanisme

  • Yrkeseksponering kan forekomme ved fremstilling, pakking, transport og salg i tillegg til applisering. Vask av arbeidstøy/utstyr (i hjemmet). Håndtering av kontaminerte planter (gartneri,veksthus). En grundig og detaljert arbeidsanamnese er en viktig del av pasientutredningen. Tidsdimensjonen som er av interesse vil være avhengig av problemstillingen. Kumulativ eksponering og eksponering langt tilbake i tid kan være aktuelt ved utredning av kreft. Utredning av mistenkt teratogen effekt vil være knyttet til (av og til smale) tidsvinduer i svangerskapet. Utredning av skadevirkninger på spermatogenesen vil fokusere på spermienes modningsperiode på omtrent 80 dager. For enkelte grupper av plantevernmidler er det også mulig å vurdere eksponeringen ved hjelp av biologiske prøver. Et eksempel på dette er målinger av kolinesteraseaktivitet i vurderingen av eksponering for organofosfater. Dette brukes i en viss utstrekning for å overvåke eksponeringsnivåene blant arbeidstakergrupper. Måling av nivåene av persistent organoklorforbindelser i fettvev er et annet eksempel som har en viss anvendelse i epidemiologiske studier.
  • Mange plantevernmidler er lokalirriterende og vil forårsake irritanteffekter ved direkte kontakt med hud og slimhinner (øyne, luftveier)
  • Toksisk påvirkning ved opptak gjennom hud, innånding eller peroralt. I arbeidsmiljøsammenheng er hudopptak og innånding av stoffer i gassfase eller som dråpeaerosol viktigst. Mange plantevernmidler har høy hudabsorpsjon og hudopptak er ofte den dominerende eksponeringsveien.

Kartlegging og risikovurdering

  • Utgangspunktet for en risikovurderingen er som for annen toksikologi å klarlegge agens og dose: Hva er brukt? Hvorledes er det brukt?
  • Ved søk på klassifisering, toksikologiske egenskaper m.v. vil man ofte støte på problemer dersom man søker på virkestoffets navn. Dette skyldes at nomenklatur ikke er standardisert og det kan være språkforskjeller (norsk-engelsk). Det anbefales å søke ved hjelp av CAS-nummer eller EC-nummer
  • Mattilsynet. Preparatlister. Inneholder blant annet tabeller som viser godkjente plantevernmidler med opplysninger bl.a. om innhold av virksomme stoffer, avgiftsklasse, importør, og etiketten i pdf-format. Dette er et viktig utgangspunkt for videre utredning og risikovurdering.
  • Plantevernguiden er en nettbasert tjeneste som gir en samlet oversikt over godkjente plantevernmidler.
  • Vitenskapskomiteen for mattrygghet, faggruppe for plantevernmidler, utarbeider dokumenter med helse- og miljørisikovurderinger av preparater som er aktuelle på det norske markedet. Disse dokumentene er sentrale for risikovurdering og inneholder grundig informasjon om eksponeringsforhold, toksikokinetikk og toksikomekanikk. Dokumenter kan finnes på
  • The WHO Recommended Classification of Pesticides by Hazard gir en omfattende oversikt over plantevernmidler og WHOs klassifikasjon av dem. Her finnes også link til kriteriedokumenter og mer omfattende toksikologisk dokumentasjon for enkeltstoffer. Denne er også nyttig i de tilfelle hvor man skal vurdere preparater som ikke er godkjent i Norge i dag.
  • United States Environmental Protection Agency har omfattende informasjon generelt og for enkeltstoffer.
  • National Institutes of Health (US). The Agricultural Health Study er et omfattende forskningsprogram med et stort antall vitenskapelige publikasjoner som omhandler plantevernmidler og helseeffekter.
  • Stofflisten til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) gir klassifisering av enkelte men ikke alle virkestoffene i preparater. Mange plantevernmidler er klassifisert som kreftfremkallende, mutagene eller reproduksjonsskadelige (CMR).
  • Man kan også få informasjon ved å henvende seg til importør/leverandør eller ved å google.

Arbeidsmiljøtiltak

  • Målet med arbeidsmiljøtiltak er å minimalisere eksponering.
  • Arbeidstilsynet har en faktaside om eksponering og eksponeringskontroll av plantevernmidler i arbeidslivet.
  • WHO. Pesticides and their application gir en oversikt over bruk av midler til skadedyrbekjempelse (ikke herbicider/fungicider).

Kilder

Relevante lover og forskrifter

Referanser

  • Matportalen: Hva er plantevernmidler.
  • Mattilsynet: Plantevernmidler.
  • Mattilsynet. Omsetningsstatistikk for plantevernmidler
  • The WHO Recommended Classification of Pesticides by Hazard.
  • National Institutes of Health (US). The Agricultural Health Study. Et stort antall vitenskapelige publikasjoner som omhandler plantevernmidler og helseeffekter.
  • United States Environmental Protection Agency.

Fagmedarbeidere

  • Petter Kristensen, forskningssjef. dr. med., Statens arbeidsmiljøinstitutt

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.