Overvåkning av helsa til ansatte eksponert for organiske løsemidler i arbeidet (3.7)

Hensikt og omfang

  • Denne veiledningen beskriver en rutine for å overvåke og kontrollere helsa til ansatte eksponert for organiske løsemidler i arbeidet.
  • Hensikten er å
    • Forebygge utvikling av alvorlige helseplager og sykdom på grunn av løsemiddeleksponeringen hos disse ansatte.
    • Avdekke akutte og subakutte effekter slik at arbeidsmiljøtiltak kan initieres.

Risikovurdering

  • Det antas at få av de anslagsvis 200 000 personene som i dag eksponeres for organiske løsemidler, vil pådra seg toksiske skader i nervesystemet.
  • Det meldes likevel nye tilfeller av løsemiddelindusert encephalopati i Norge. Hovedårsaken er tidligere eksponering .
  • De arbeidstakerne som har høyest risiko i dag arbeider med avfetting eller sprøyting med løsemiddelholdige produkter, spesielt i trange eller dårlig ventilerte rom Støping av glassfiberarmert polyester er også en risiko ved utilstrekkelig verneutstyr.
  • Se vedlegg 3. Løsemiddeleksponering og helseeffekter.

Utvalgskriterier

  • Ansatte i arbeid som medfører håndtering av organiske løsemidler og hvor eksponeringsnivået kan være tilstrekkelig for å gi løsemiddelbetingede helseskader, skal inn til slik helseundersøkelse.
  • Ansatte som åpenbart ikke er tilstrekkelig eksponert bør ikke gjennomgå en slik undersøkelse, da det er en fare for at dette bare gir unødig bekymring hos arbeidstakeren uten forebyggende gevinst.

Hyppighet

  • Det er ikke stilt klare krav i forskrift eller veiledning, fra myndigheter eller faginstitusjoner. Hyppïgheten bør derfor vurderes skjønnsmessig.

Anamnese

  • Undersøkelsen er basert på intervju og godt kjennskap til arbeidsplassen og foretas av bedriftslege som fortrinnsvis er spesialist i arbeidsmedisin.

Intervju

  • Som hjelpemiddel for intervju av arbeidstakere kan benyttes et spørreskjema:
    • "Overvåkning av helsa til ansatte eksponert for løsemidler i arbeid" (vedlegg 2).
    • Skjemaet er basert på Ørebroskjemaet om løsemiddelsymptomer.

Videre utredning og henvisning til spesialavdeling

  • Ved mistanke om helseskadelig eksponering, bør yrkeshygieniker ved BHT foreta eget intervju av arbeidstakerne om eksponeringshistorien.
  • Ved mistanke om toksisk encephalopathi eller perifer nevropati henvises til regional arbeidsmedisinsk avdeling.

Undersøkelser

Konklusjon

  • Denne modellen for målrettet oppfølging gir et sterkt fokus på overvåkningen og økt mulighet til å finne personer med løsemiddelbetingete akutteffekter.
  • Dette gir grunnlag for målrettet oppfølging på individ- og gruppenivå for å hindre utvikling av alvorlig helseplage og sykdom.
  • Bedriftslegen må, på bakgrunn av de funn han gjør, ta stilling til om noen av de ansatte bør gjennomgå full utredning og om det bør iverksettes miljørettede tiltak på arbeidsplassen, evt. midlertidig bruk av verneutstyr til forholdene er utbedret.
  • Behov for omplassering til arbeid med mindre eksponering kan også være aktuelt.

Tilbakemelding og oppfølging

På individnivå

  • Ansatte med akutteffekter må få informasjon og veiledning om f.eks. arbeidsteknikk, mulige yrkeshygieniske tiltak og verneutstyr.
  • Er helseproblemene store, må den ansatte få veiledning og hjelp for å komme over i annet arbeid, hvis arbeidsmiljøet ikke er betryggende.
  • Den ansatte informeres om resultatet av kartleggingen.
  • Dersom bedriftslegen finner indikasjon for videre utredning, er det viktig å informere arbeidstakeren slik at han/hun forstår at diagnosen løsemiddelskade ennå ikke er stillet, da dette forutsetter nevropsykologisk utredning.
  • Melding til Arbeidstilsynet sendes straks det er mistanke om løsemiddelrelaterte plager. Bedriftens arbeidsmiljøutvalg skal også underrettes.

På gruppenivå

  • Bedriftslegen bør ut fra funnene i undersøkelsen, vurdere når det er hensiktsmessig med ny kartlegging.
  • Yrkeshygieniker bør involveres med tanke på utredning av eksponering og forslag til miljøforbedrende tiltak.
  • Rapport på gruppenivå etter kartlegging overleveres snarest til leder eller HMS-ansvarlig ved bedriften.
    • Resultatene bør behandles av bedriften og i arbeidsmiljøutvalg om dette finnes.

Hvordan dokumentere

  • Utfylt spørreskjema oppbevares i den ansattes journal ved bedriftshelsetjenesten, som dokumentasjon.
  • Rapport på gruppenivå inngår som dokumentasjon i bedriftens internkontrollsystem innen HMS.
  • Rapport oppbevares i bedriftsjournal ved bedriftshelsetjenesten.

Informasjon til den ansatte

Hva finnes av skriftlig informasjon

Vedlegg

Kilder

Referanser

  • Arbeidsmedisinsk veiledning: Utredning av arbeids-/miljørelaterte skader i nervesystemet forårsaket av organiske løsemidler Leira HL. Løsemiddelskader, Arbeidsmiljøsenteret, 1. utg.1 opplag, 1995.
  • Moen B (red). Håndbok for bedriftshelsetjenesten. Del 2: Kjemiske arbeidsmiljøfaktorer, Institutt for arbeidsmedisin, Bergen 1992,466-469
  • WHO. Organic solvents and the central nervous system. Environmental health Series No. 5, Copenhagen, 1985, WHO Regional Office for Europe
  • Institusjonsutvalget, Norsk arbeidsmedisinsk forening. Seminar om utredning av pasienter med mulig løsemiddelbetinget toksisk encephalopati, Bergen 16-17.04.97
  • Leira,H.L. Arbeidsmedisin for allmenpraktikere. Gykdendal Akademisk, Oslo 2005. s. 38-42.

Fagmedarbeidere

  • Namf/Nfam
  • Jon Storstein, spesialist i arbeidsmedisin, Hjelp24
  • Knut Skyberg, overlege dr.med., STAMI

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.