Muggsopp

Kjerneopplysninger

  • Med muggsopp eller sopp i denne sammenhengen tenker en muggsopp som bidrag til dårlig luftkvalitet i arbeidsmiljø hvor biologiske materialer håndteres og i inneklima
  • Muggsopp i luft kan måles som soppsporer med mikroskopiske metoder eller som kolonidannende enheter ved dyrking på egnet medium
  • De mest aktuelle soppfamilier er Aspergillus, Penicillum og Cladosporium med ulike arter. Ved høyere temperatur kan termofile arter dominere.
  • Mykotoksiner er lavmolekylære forbindelser produsert av sopp med høy toksisitet. Helserisiko fra inhalasjon av mykotoksiner i soppinfiserte miljøer er ikke kjent. Opptak gjennom mat er en kjent årsak til alvorlige forgiftninger og sykdommer
  • Flyktige organiske forbindelser (VOC, volatile organic compounds), og i denne sammenhengen mikrobielt dannet VOC (MVOC), er irriterende eller illeluktende gasser/damper produsert av sopp. Helserisiko i soppinfiserte miljøer er antagelig lav
  • Sporer dannes når soppen har marginale vekstbetingelser (for lite fuktighet eller næringssubstrat) og er en mer hardfør livsform og som kan forurense inneklimaet i mindre grad
  • Muggsopp kan være synlig som belegg på bygningsmaterialer, og en karakteristisk lukt kan være tilstede før soppen er synlig

Forekomst

  • Eksponering for muggsop er høyest på arbeidsplasser hvor biologiske materialer håndteres som i landbruk, kornsilo, sagbruk og ved håndtering av biobrensel og organisk avfall.
  • I prinsippet kan alle innendørs arbeidsplasser plages med muggsopp som en følge av oppstått fuktskade både i relativt nye bygg og i eksisterende eldre bygninger
    • Noen rapporter hevder at problemet er økende i nye bygg og hentyder at dårlig lagring av byggematerialer samt at krav til hastighet i byggeprosessen disponerer for fukt i nye bygninger i tillegg til stadig bedre isolasjon som igjen hindrer naturlig lufting
    • Arbeidsplasser med luftfuktere kan være en spesiell årsak til høy forekomst av muggsopp og andre mikroorganismer

Helseeffekter

Aktuelle diagnoser

  • Allergiske rekasjoner i øvreluftveier
    • Allergisk rhinitt og konjunctivitt (høysnue)
  • Yrkesbetinget astma (se egen utredning)
    • Undersøkelser blant norske bønder på 90-tallet viser en forekomst av astma på ca 4% som var lavere enn i den generelle befolkningen. Ca ¾ av astma tilfellene var ikke atopiske. Eksponering for soppsporer og ammoniakk er de viktigste risikofaktorer for utvikling av ikke-atopisk astma (Eduard et al 2004a; 2004b)
  • Allergisk eller interstitiell alveolitt er beskrevet i mange yrker, men er en sjelden tilstand. Tidligere undersøkelser rapporterer høye prevalenser men har for dårlig grunnlag. Forveksles lett med inhalasjon feber (=organic dust toxic syndrome) som har lignende akutt symptomer men uten kroniske effekter. Eksempler er luftfuktersyken er knyttet til oppvekst av ulike typer sopp i vannet i luftfuktere, farmer's lung, justerverksyke, bagassosis, malt workers lung.
  • KOLS har høy prevalens (14%) blant norske bønder og er assosiert med husdyrproduksjon og eksponering for organisk støv, endotoksiner og ammoniakk. Atopi er en risikofaktor (Eduard et al 2009)
  • Kronisk bronkitt har høyere prevalens blant norske bønder med husdyrproduksjon (7,6%) enn uten (4,4%) og er assosiert med eksponering for mange uorganiske og biologiske agens (Eduard et al 2009)
  • Luftveisirritasjon under gårdsarbeid viser sterkest sammenheng med eksponering for soppsporer (Eduard et al 2001)
  • Mistanke om kreftsykdom og reproduksjonsutfall hos kornbønder og havnearbeidere som losser korn som følge av mykotoksin eksponering
    • Spesielt leverkreft kan ha en sammenheng med eksponering for aflatoksin fra Aspergillus
  • "Sick building syndrom" er en upresis diagnose med symptomer i første rekke fra øyer, nese, hals og hud i tillegg til symptomene hodepine og slapphet. Sannsynligvis inngår en rekke årsaksforhold i denne samlebetegnelsen og sopp og sopprodukter kan bidra i dette

Skademekanisme

  • Inhalasjon og deponering på slimhinner er sannsynligvis den viktigste eksponeringsmåte i forhold til helseeffekter av muggsopp og dets produkter
    • Spesifikk allergi rettet mot soppens bestanddeler er en noenlunde klar mekanisme
  • Allergi utvikles etter flere ganger eksponering sannsynligvis hos individer som er disponert for å reagere allergisk 
  • Ulike sopparter er meget utbredt i både natur og hjem og det er således viktig å tenke på fritidseksponering i tillegg til arbeidsplassen 
  • Det er stor individuell variasjon for hvor mye som skal til for å utløse allergiske reaksjoner 
  • Glukaner er store sukkermolekyler som er viktige byggesteiner i soppens cellevegg. Forekommer også i planter (for eksempel bygg og alger) og bakterier 
  • Det er mulig at glukaner kan fremme allergiske reaksjoner (forsterkerstoffer) 
  • Eksponering for endotoksiner endrer allergisk til ikke-allergisk inflammasjon
    • Mykotoksiner er lavmolekylære sopprodukter som har toksiske egenskaper
  • Aspergillustoksiner (aflatoksin, ochratoksin) er fryktet for sine mulige kreftfremkallende egenskaper 
  • Aflatoksin benevnes som et prokarsinogen da det først etter omdannelse i kroppen blir direkte kreftfremkallende 
  • Oppsamling av toksiner i makrofager og mulig redusert immunforsvar kan være mekanismen bak den økte forekomsten av ulike krefttyper hos individer som er langvarig eksponert 
  • Andre toksiner kan skade øvre luftveier og gi et bilde av betennelse

Forebygging

Kartlegging

  • På arbeidsplasser med høy eksponering er måling av soppsporer basert på mikroskopisk analyse velegnet for kartlegging av soppsporer. De vanlige strategiene for kartlegging av kjemiske stoffer kan følges (se AT 450). Analyser basert på dyrkning er mindre egnet fordi de viser ca 10x lavere tall med store variasjoner, og er best egnet for stasjonær prøvetaking over kortere tid.
  • I en praktisk hverdag handler kartlegging omkring problemet muggsopp i innemiljø om kartlegging av fukt og fuktskader
    • Kommer man inn fra frisk luft og kjenner mugglukt, så har du påvist forekomst av uakseptabel vekst av muggsopper ett eller annet sted inne
    • Påvisning av byggematerialer med belegg (svart, grått eller grønt) eller annen misfarging er også positive funn i forhold til sannsynlig tilstedeværelse av muggsopp
    • I enkeltsaker kan det være aktuelt med påvisning av mugg i forhold til vurdering av for eksempel yrkessydom og fuktskader
      • Karakterisering av typisk MVOC (se over) styrker mistanken om muggsopp, men er ikke entydig
      • Kvantitativ karakterisering av gjøres oftest ved telling av antall koloni dannende enheter per kubikkmeter luft (colony forming units, CFU)
      • Ved kvalitativ karakterisering av muggsopp benyttes vekstkultur og mikroskopi og artsbestemmelse gjøres ut fra utseende. Identifisering av indikator arter som Aspergillus versicolor, Penicillium chrysogenum og Stachybotrys chartarum kan avdekke fuktproblemer i byninger. Molekular-biologiske metoder i forhold til artsbestemmelse er utviklet.
      • En rekke firmaer kan utføre slike målinger og arbeidsmedisinske avdelinger vil kunne være behjelpelige med å både vurdere behovet og anbefale tilbydere av slike tjenester

Risikovurdering

  • Personlige målinger på arbeidsplasser med forventet høy eksponering for soppsporer kan vurderes etter effektnivåer sammenfattet i et kriteriedokument utarbeidet for NEG (Eduard 2007).
  • I inneklima er eksponeringsnivået generelt lavt og brukes ikke helsebaserte kriterier for å avdekke fuktproblemer:
    • Funn av uønsket fukt eller fuktskader er nok til å sette i gang tiltak for å forhindre eller eventuelt sanere et muggproblem
    • En skal ikke være nødt til å påvise muggsopp for å rettferdiggjøre utbedringer
    • Dette henger også sammen med problemer knyttet til en kvalitativ og kvantitativ beskrivelse av de ansattes eksponering samt manglende kunnskap om sammenhengen mellom dose og respons

Tiltak

  • Kilden til fuktskaden nøytraliseres
  • Alle fuktskader skal utbedres
  • Alle porøse materialer som er synlig skadet anbefales skiftet ut

Kilder

Relevante lover og forskrifter

  • FOR 1997-01-22 nr 33: Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk
  • FOR 1995-12-01 nr 928: Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.
  • LOV 1977-02-04 nr 04: Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.

Referanser

  • Attramadal T, Schwarze P, Becher R . Anbefalte faglige normer for inneklima. Folkehelseinstituttet. 2013. 40-47.
  • Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemiske og biologiske forurensninger i arbeidsatmosfæren. Best.nr. 450. Arbeidstilsynet 2008.
  • Helserisiko ved muggvekst på trelast Best.nr. 537. Arbeidstilsynet 2002.
  • Bakke JV et al. Fuktige bygninger gir helseplager (rapport). Trondheim: NTNU, Det medisinske fakultet, 2000.
  • Baxter PJ et al. Hunter's Diseases of Occupations. London: Arnold, 2000.
  • Eduard W, Douwes J, Mehl R, Heederik D, Melbostad E (2001): Short term exposure to airborne microbial agents during farm work: exposure-response relations with eye and respiratory symptoms. Occup Environ Med 58:113-118.
  • Eduard W, Douwes J, Omenaas E, Heederik D (2004a): Do farming exposures cause or prevent asthma? Results from a study of adult Norwegian farmers. Thorax 59:381-386.
  • Eduard W, Omenaas E, Bakke PS, Douwes J, Heederik D (2004b): Atopic and non-atopic asthma in a farming and a general population. Am J Ind Med 46:396-399.
  • Eduard W. 139 Fungal spores. The Nordic Expert Group for Criteria Documentation of Health Risk from Chemicals. Arbete och Hälsa 2006;21:1-145.
  • Eduard W, Pearce N, Douwes J (2009). Chronic bronchitis, COPD and lung function in farmers: the role of biological agents. Chest 136:716-725.
  • Moen B. Håndbok for bedriftshelsetjenesten, del 1 og 2. Oslo: Arbeidsmiljøforlaget, 2003.

Fagmedarbeidere

  • Wijnand Eduard, Forskningssjef, STAMI

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.