Helseovervåking av arbeidstakere eksponert for isocyanater (3.13)

Hensikt og omfang

  • Veiledningen bygger på arbeidsmedisinsk veiledning nr. 3.0 " Basisveiledning for selektiv, målrettet helsekontroll av arbeidstakere "
  • Hensikten med denne prosedyren er å beskrive en målrettet helseovervåking av arbeidstakere som skal jobbe i en atmosfære der isocyanater kan representere en helsefare
  • Prosedyren er tenkt brukt i bedriftshelsetjenester, og tar for seg tiltak både før arbeid i slik arbeidsatmosfære starter, og fortløpende under eksponering
  • Det må være en lege med arbeidsmedisinsk kompetanse som skal ha ansvaret for denne helseovervåkingen, ref. forskrift om utførelse av arbeid.
  • Denne prosedyren tar ikke for seg kontroll av arbeidstakere som under eller etter isocyanateksponering får symptomer eller tegn til helseskade
  • Slike personer må undersøkes så snart som mulig etter at helseskaden er kjent (se Oppfølging)

Risikovurdering

  • De ulike typer isocyanater med reaktive isocyanatgrupper (-NCO) kan stort sett gi samme typer helseskader
  • Polymeriserte isocyanater (polyuretanmaterialer) uten rest av reaktive isocyanater er uten helserisiko så lenge de ikke blir varmet opp til over 150 - 200 °C
  • Isocyanateksponering kan forekomme under oppvarming (saging, sliping, lodding, sveising) av isocyanatholdig lakk, lim, maling eller skumplast, og ved blanding eller påføring av isocyanatholdig maling og lakk
  • De viktigste potensielle helseeffektene av isocyanater, er:
    • sensibilisering/allergi (astma, pnemonitt, rhinitt, dermatitt)
    • irritativ (konjuktivitt, rhinitt, skade i øvre/nedre luftveier, dermatitt)
  • Noe av det problematiske med isocyanatbetinget astma er at plagene gjerne progredierer etter opphør av eksponering
    • Utvikling er mer sannsynlig jo lenger arbeidstakeren fortsetter i arbeid etter symptomdebut.

Hensikten med undersøkelsen

Generelt

  • De overordnede mål er forbedring av arbeidsmiljøet og redusert risiko for helseskade
  • Forebygging og tiltak på bakgrunn av risikovurdering er de viktigste aktiviteter for å redusere risiko for arbeidsrelaterte plager, og bedriftshelsetjenesten må i samarbeid med den enkelte bedrift vurdere hvor mye ressurser som skal brukes på helseovervåking og hvilke metoder en vil bruke
  • Prinsipielt bør en søke å redusere helsekontroll som metode for å "lete etter" symptomer
    • Dette kan gjøres ved at en bruker metoder for egenvurdering der den ansatte jevnlig får informasjon om risikoforhold og mulige helseeffekter av eksponering og der ansatte ved symptomer får tilbud om konsultasjon ved bedriftshelsetjenesten
    • Dette vil kunne føre til en reduksjon av overvåking av symptomfrie arbeidstakere og en økning i utredning av ansatte med mistenkte arbeidsrelaterte symptomer
    • Dette vil også bidra til ansvarliggjøring av den ansatte og ikke til den passivisering som en "kontroll" lett kan føre til
  • Aktuelle metoder for helseovervåking av denne arbeidstakergruppen kan således være
    • Viktigst er informasjon om helserisiko og begynnende symptomer på isocyanatastma med anmodning om å rapportere til bedriftshelsetjenesten så snart den ansatte har mistanke om arbeidsrelaterte symptomer
    • Nattlige anfall med piping i brystet og tung pust er vanlige dubutsymptomer og settes ikke alltid i sammenheng med arbeidet.
    • Individuell helsekontroll med bl.a. spirometri har klare begrensninger i å fange opp tidlige tilfeller av astma.
  • Som oftest vil det sannsynligvis være aktuelt å bruke flere av disse metodene ved helseovervåking av arbeidstakere som er eksponert for isocyanater

Føreksponeringskontroll

  • Helsekontroll før start av arbeidseksponering har som hensikt å identifisere personer som har redusert lungefunksjon og således vil være verre stilt ved en evt. utvikling av en isocyanantindusert astma, og for å danne basis for senere oppfølgingsundersøkelser
  • Det viktigste vil dog være å informere om risiko og forebyggende tiltak ved arbeid med isocyanater og om symptomer på astma som kan skyldes dette arbeidet

Overvåkning under eksponering

  • Formålet med overvåking under eksponering vil være tidlig identifikasjon av personer med mulig isocyanatastma eller andre isocyanatinduserte plager. Spør særlig etter nattlige symptomer.
  • I tillegg vil det være behov for jevnlig informasjon om denne tilstanden slik at arbeidstakeren reagerer adekvat ved begynnende symptomer.

Utvalgskriterier

  • Alle som kan utsettes for isocyanater i det daglige arbeid skal inkluderes i dette opplegget.

Anamnese

Før oppstart av iscyanatarbeid

  • Noen viktige opplysninger som bør komme med er
    • Tidligere eller aktuelle sykdommer/plager fra øyne, nese, luftveier, hud - arbeidsrelasjon?
    • Medisiner (astma, høysnue, eksem)
    • Røykevaner (tidligere og aktuelt forbruk, livsdose tobakk)
    • Generell arbeidsanamnese
    • Spesiell arbeidsanamnese (type isocyanateksponering, varighet, verneutstyr)

Under eksponering

  • Overvåking under eksponering kan basere seg på et selvrapporterende system for å melde om relevante symptomer
  • Dette bør føre til rask diagnostikk slik at diagnosen astma (og yrkesastma) kan avkreftes eller bekreftes (PEF, metakolin etc.)
  • I praksis bør dette føre til rask kontakt med senter som har erfaring med tilstanden
  • Forutsetningen for dette selvrapporterende system er at arbeidstakerne får jevnlig repetert informasjon tilsvarende den arbeidstakeren fikk før oppstart
  • Dette skal sikre at nødvendig medisinsk undersøkelse blir iverksatt raskt og at arbeidstakeren blir omplassert eller sykemeldt før diagnosen er avklart
  • Spørreskjema kan være en måte følge opp aktuelle arbeidstakere på
    • Jevnlig informasjon kan kombineres med et skjema med spørsmål om relevante arbeidsrelaterte symptomer, vernetiltak etc.
    • Ved angivelse av slike symptomer eller indikasjon på inadekvate vernetiltak vil den ansatte bli kalt inn til bedriftshelsetjenesten for videre oppfølging
    • En tilleggseffekt ved bruk av et slikt spørreskjema vil være en økning av oppmerksomheten omkring bruk av isocyanatholdige produkter

Undersøkelser

Før oppstart av isocyanatarbeid

  • Forslag til innhold i undersøkelsen kan være
    • Visuell inspeksjon av hud/slimhinner (spesielt hender, underarmer, ansikt/øyne, hals)
    • Lungeauskultasjon
    • Spirometri (FVC, FEV1, FEV1%, PEF) i tråd med internasjonale retningslinjer

Under eksponering

  • Undersøkelsen er basert på en grunnleggende risikovurdering og krever arbeidsmedisinsk kompetanse og består av
    • Symptomkartlegging, særlig mht begynnende nattlig astma, men også slimhinneirrtasjon, hudirritasjon, arbeidmetodikk, verneutstyr mv.
    • Spirometri (obs - lite sensitiv metode ved nattlige anfall)
    • Ved mistanke om astma kan døgnkartlegging med PEF være aktuelt
    • Det er viktig å fange opp tilfeller av isocyanatastma tidlig for å forhindre irreversibilitet.
  • Hyppighet av undersøkelse bør være med 1-3 års intervaller, avgengig av eksponeringsgraden og bør gjøres hyppigere hos nyansatte.

Tilbakemelding og oppfølging

Oppfølging på individnivå

Oppfølging på gruppenivå

  • Ved mistanke om ikke fullt forsvarlig arbeidsmiljø, er en eller flere av følgende aktiviteter aktuelle
    • Inspeksjon av arbeidsforholdene
    • Revurdere valg av kjemikalier
    • Informasjon (for eksempel om lagring, blanding, spill/lekkasje, arbeidsteknikk/påføring, eksponeringskontroll, sikring, oppvarming, verneutstyr, personlig hygiene, førstehjelp)
    • Målinger av reaktive isocyanatgrupper i arbeidsatmosfæren

Hvordan dokumentere

  • De individuelle resultatene skal registreres og arkiveres i den enkelte arbeidstakers arbeidsmedisinske journal i tråd med myndighetskrav.

Informasjon til den ansatte

Hva du bør informere den ansatte om

  • De ansatte skal informeres om helserisiko, forebyggende tiltak og nødvendighet av tidlig rapportering av plager som kan skyldes isocyanateksponering
  • Relevante symptomer vil være:
    • nyoppstått anfallsvis opptreden av tung pust, spesielt nattlige pustevansker, hoste, piping i brystet, og bedring av symptomer i helger og ferier

Kilder

Relevante lover og forskrifter

  • Forskrift om utførelse av arbeid
  • Arbeidsmiljølovens §2-3: Arbeidstakers medvirkningsplikt (bl.a.plikt til å informere arbeidsgiver om mistenkt arbeidsrelatert skade eller sykdom)
  • Arbeidsmiljølovens §5-1: Arbeidsgivers registrering av skader og sykdommer

Referanser

  • Health & Safety Executive. Isocyanates: health hazards and precautionary measures. Guidance Note EH16. Third edition 1997.

Fagmedarbeidere

  • Norsk Arbeidsmedisinsk Forening - Kvalitetsutvalget for Arbeidsmedisinske Veiledninger
  • John Hjelle, bedriftslege
  • Håkon Lasse Leira, overlege
  • Tor Aasen, overlege

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.