Inneklima - luftkvalitet

Kjerneopplysninger

Begrepet inneklima begrenses vanligvis til inneklima i ikke-industrielt innmiljø. Det omfatter dermed ikke arbeidslokaler som har spesielt forurensende arbeidsprosesser. Inneklima deles ofte opp i følgende komponenter hvor hovedfokus gjerne er mot de to første; atmosfærisk og termisk inneklima:

  • Atmosfærisk inneklima omfatter luftkvalitet, luftfuktighet, luftbåren forurensning, kjemisk, fysisk og biologisk. Voksne personer puster i størrelsesorden 15 m3 luft i døgnet, tilsvarende 15 kg luft med innhold av forurensninger. Til sammenligning inntas ca 1 kg føde og 2 kg vann i løpet av døgnet. I Norge er i gjennomsnitt 90% denne lufta vanligvis fra ulike innemiljø; hjem (60-65%), arbeid(20-25%), transportmidler osv. Viktigste enkelt-problem både i yrkesbygg og boligmasse er følger av for høyt nivå av fuktighet i forhold til det de aktuelle materialer og konstruksjoner er dimensjonert for
  • Termisk inneklima omfatter lufttemperatur, middelstrålingstemperatur, asymmetrisk termisk påvirkning, lufthastighet og luftfuktighet. NS-ISO 7730 er standard for det termiske komfortområde. Termisk inneklima kan ha betydelig innvirkning på luftkvalitet dersom forholdene medfører at lufttemperaturen blir unødvendig høy i fyringssesongen. Dette reduserer luftkvalitet. Luften bør leveres "tørr og kjølig - som hvitvin". Undersøkelser har vist at luftens energiinnhold (entalpi) er relatert til fornemmelse av tørrhet og dårlig luftkvalitet. Energiinnholdet er et produkt av temperatur og fuktighet
  • Akustisk inneklima: støy, akustikk, etterklangstid, midlere refleksjonstid, konflikter med luftkvalitet kan gjelde:
    • bruk av akustisk dempning som forurenser innemiljø, spesielt støv fra syntetisk mineralull som stein- og glassull av isolasjonskvalitet
    • for dårlig dimensjonerte eller mangelfullt støydempede klimaninstallasjoner som medfører høye lufthastighet med støy
  • Aktinisk inneklima (lys, stråling, radon)
    • Belysning fra vinduer og lyskilder er vesentlig for opplevd inneklima. Det er store potensialer for bedret inneklima, redusert varmebelastning og energibruk ved riktig valg av gode løsninger
    • Høye radonnivå er antatt årsak til økt risiko for lungekreft, men er sjelden et arbeidsmiljøproblem i ikke-industrielt innemiljø. Risiko er avhengig av eksponeringsnivå x tid. Vanligvis er arbeidsplasser så godt ventilert og eksponeringstid så begrenset at problemene er små sammenlignet med boligforhold
  • Fysisk inneklima omfatter utforming av fysisk innredning, forurensning på flater, sedimentert støv: Det er ulike likevekter for luftforurensning mellom flater og luft, renhold og materialvalg har betydning for inneklima (gulv, tepper, "lodne" flater bl.a. med akustisk dempning, antall åpne hyllemeter med papir osv)

Forekomst

  • Kontorbygninger: Spesielle problemstillinger er
    • Arkiver og hyller ("hyllefaktor") og tekstile arealer ("loddenfaktor")
    • Kontormaskiner, spesielt laserskrivere og kopimaskiner som kan produsere ulike forurensninger i kombinasjon med oson
    • PC-utstyr med termisk (for høy lufttemperatur) og annen forurensning
  • Skolebygninger og barnehager, ofte dårlig vedlikehold og lite ressurser (se link til ISIAQ-dokument i vedlegg)
  • Syke- og pleieinstitusjoner - en rekke ulike forurensningskilder, inkludert bruk av renholdskjemikalier og desinfeksjonsmidler- det er ofte for høy temperatur og motstridende termiske behov for ansatte, klienter og pasienter. Egen Task Force under ISIAQ har utgitt dokumentasjon (se vedlegg). Biologisk helserisiko, smitterisiko er noe beskrevet i andre dokumenter

Helseeffekter

Aktuelle diagnoser

  • Økt sensibilisering av luftveiene og forverring av allergisk og ikke- allergisk overfølsomhet i luftveiene som følge av irritasjon og annen påvirkning (allergisk og ikke-allergisk rinitt, konjunktivitt og astma)
  • Overhyppighet av "vanlige" luftveisinfeksjoner og irritasjonstilstander i luftveiene
  • Miljørelatert overfølsomhet av ukjent årsak
  • Økt forekomst av sensoriske plager fra øyne, øvre luftveier, hud, hodepine, trøtthet konsentrasjonsvansker og uopplagthet med relasjon til opphold i bygningen, såkalt "sykt-bygg-syndrom" (SBS) - sterk fornemmelse av tørrhet fra slimhinner og luftveier
  • Opplevd nedsatt kvalitet på innemiljøet, redusert ytelse, ubehagelig lukt

Skademekanisme

  • Allergi - forverring vesentlig på grunn av irritanter, men kan også forekomme på grunn av opphopning av allergener (katt, hund osv) som følge av høy personbelastning, dårlig renhold, manglende garderobeforhold og bruk av teppegulv
  • Adjuvante ("forsterker") effekter på allergi og symptomer ses ved fuktskader. Fuktskader i bygninger synes vesentlig å medføre generell økt tendens til sensibilisering med utvikling av atopi, økt IgE og positiv Phadiatop på gruppebasis (økt forekomst av spesifikk IgE) samt å forverre eksiterende allergiske reaksjoner. Det har ikke vært mulig å finne noen klar sammenheng mellom fuktskader og spesifikk allergi mot muggsopp eller andre agens i de aktuelle omgivelsene
  • Miljørelatert overfølsomhet av ukjent årsak?
  • Manglende ventilasjon og kontroll av forurensning og varmebelastning, opphopning av forurensning og irritanter i innemiljø
  • CO2 anvendes som markør på om ventilasjonen er tilstrekkelig i forhold til personbelastningen. Ved "steady-state" ventilasjon på 7l/person/sekund vil CO2 stabilisere seg på 1000 ppm som også er angitt som norm for luftkvalitet (se Folkehelsas normer over). Det er viktig å ikke blande sammen dette med effekter av høy CO2 i seg selv. Administrativ norm for CO2 er på 5000 ppm, effekter av direkte betydning for helse og funksjon ses ved 20 000 ppm og høyere - og i første omgang kun for sårbare grupper.

Forebygging

Kartlegging

  • Når klager på inneklima oppstår er det viktig å ta dem alvorlig med en gang
    • I første omgang gjennomføres besiktigelse av forholdene, det er viktig å ha med seg eventuelt ansvarlig driftspersonell
    • Dersom inneklima er et viktig fagfelt, kan det være klokt å etablere fast faglig kontakt med erfarne og habile byggfolk som kan vurdere forholdene på en profesjonell måte
    • De fleste problemer kan avdekkes på denne måten
    • Mer om enkle og praktiske prosedyrer finnes på:
      • Nordtest report 204, 1993
      • Ole Valbjørn: Måling og vurdering af indeklimaet
      • EU/ECA COST 1989: Report No. 4. Sick Building Syndrome. A Practical Guide.

Risikovurdering

  • Folkehelsa
    • Anbefalte faglige normer for inneklima Denne gir de nasjonale risikovurderinger som andre myndigheter gjerne vil forholde seg til i regelverksutvikling og når det gjøres risikovurderinger på konkrete problemstillinger
  • Arbeidstilsynets veiledning om Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen, bestillingsnr 444
  • Se forøvrig rikholdig liste i vedlegg om relevant litteratur

Tiltak

De fleste problemene kan løses ved enkel kartlegging og påfølgende felles gjennomgang av forholdene og mulige tiltak. I internasjonalt konsensusarbeid har man kommet frem til en felles prioritert liste over tiltak i forbindelse med skolebygninger (ISIAQ 2001 - kravspesifikasjoner til skolebygg).

  • Først prioriteres kontroll av kilder (forurensningskontroll),
  • dernest termisk klima
  • og til slutt må resten av forurensningen ventileres ut.

Denne rasjonaliteten kan også overføres til andre bygningstyper:

  • Forurensningskontroll
    • Unngå fukt/mugg i bygningen
    • Unngå forurensning med tobakksrøyk
    • Unngå allergenkilder (dyr, pollen)
    • Adekvat renhold og vedlikehold, interiør som er lett å vedlikeholde og rengjøre
    • Unngå tepper og andre lodne flater. Bruk innredning som er lett å holde rent
    • Bruk lavemitterende byggematerialer, innredning, utsyr, møbler, polisher, rense og rengjøringsmidler
    • Bruk garderobe eller andre tiltak for å holde forurensning fra ytterklær og sko utenfor klasserommet
    • Utforming og vedlikehold av skoleplassen for å hindre import av smuss
  • Termisk kontroll
    • Lufttemperatur lavere enn 220C i fyringssesongen. Varme kan ofte anses som forurensning. Bygningsfysikk, ventilasjon og energibalanse må tas grundig i betraktning
  • Tilstrekkelig ventilasjon
    • for å få nok frisk luft og fjerne fuktighet og luftforurensning inkludert det som produseres av brukerne

Organisatoriske krav

For å få gjennomført dette er det følgende organisatoriske forutsetninger

  • Økt miljøansvar for elever, lærere, drifts- og renholdspersonell
  • Større ansvar hos brukerne krever Innsikt, Informasjon og Innflytelse
  • Bedre kommunikasjon mellom lærere og teknologer
  • Ta hensyn både til tekniske og organisatoriske krav
  • Forelesning, gruppearbeid, stille-arbeid og måltider krever ulike tekniske løsninger
  • Lærerne må tilpasse undervisning til lokalenes begrensninger (volum, ventilasjon, akustikk, belysning)
  • Fleksible løsninger med stor mulighet for lokal kontroll foretrekkes
  • Tekniske og pedagogiske nyordninger må introduseres forsiktig, i begrenset omfang og følges opp med systematisk evaluering
  • Økt internasjonalt samarbeid er nødvendig for felles å nyttiggjøre seg erfaringer og kunnskaper

Vedlegg

Kilder

Fagmedarbeidere

  • Jan Vilhelm Bakke

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.