Helseovervåkning av arbeidstakere eksponert for helkroppsvibrasjoner

Hensikt og omfang

  • Hensikten med veiledningen er å beskrive helsekontroll og oppfølging av arbeidstaker som utsettes for helkroppsvibrasjoner (hkv) som overskrider tiltaksverdiene for vibrasjoner (0,5m/s2), eller lavere eksponeringer som gir grunn til mistanke om at helseskade kan oppstå.
  • Dersom arbeidstakeren er eksponert for slag og støt, anbefaler Arbeidstilsynet at man skal ta særlighensyn til dette. (Målingene kan gjøres med VDV (Vibration dose value) metoden.) Effekten av slag og støt vil lett bli undervurdert, dersom man kun bruker gjennomsnitt (RMS).
  • Veiledningen beskriver også hvordan gravide arbeidstakere som eksponeres for helkroppsvibrasjoner skal ivaretas.
  • Veiledningen bygger på arbeidsmedisinsk veiledning: " Basisveiledning for selektiv, målrettet helseovervåkning av arbeidstakere "
  • Veiledningen omtaler ikke helseovervåking av arbeidstakere eksponert for hånd-arm vibrasjoner.

Risikovurdering for vibrasjonsskader pga. helkroppsvibrasjoner

Bakgrunnen for helseundersøkelser av ansatte eksponert for helkroppsvibrasjoner er først og fremst kravene i lovverket rundt dette, ikke minst det europeiske vibrasjonsdirektivet fra 2002. Krav i lovverket gjør at helseundersøkelser også kan være aktuelt ved eksponeringer under tiltaksverdien (bl.a. beskrevet i EU-direktivet §8).

Det er ikke etablert noen klar dose-respons sammenheng (noen studier tyder på det, mens andre ikke). Eksponeringstid synes viktigere enn størrelsen på eksponeringen.

Aktuelle plager er først og fremst lavtsittende ryggplager (lenderyggsmerter/korsrygg-smerter). Men disse har vanligvis en multifaktoriell, kompleks årsak, som gjør at årsakssammenhengen mellom hkv og ryggplager ofte er usikker. Litteraturen er enig om en sammenheng mellom hkv og lavtsittende ryggsmerter (doblet risiko). Det skrives både om en årsakssammenheng og en forverring av plager på grunn av eksponeringen. Det er muligens en sammenheng mellom hkv og isjias. Det er mer usikkert når det gjelder prolaps og nakkeplager. Spesielt for prolaps finner flere studier ingen sammenheng.

Dokumentasjonen knyttet til andre typer helse effekter er usikker. Det er kjent at ekstreme belastninger (slag og støt) kan gi skader på columna i form av artrose ol.

Den andre problemstillingen som bør fokuseres, er hkv og graviditet. Grunnen til dette er først og fremst «føre var prinsippet». Regelmessig eksponering for støt, dvs. plutselige, kraftige slag mot kroppen eller lavfrekvente vibrasjoner, for eksempel som fører eller passasjer i terrenggående kjøretøyer, eller for kraftige bevegelser, mistenkes å øke risikoen for abort. Det kan heller ikke utelukkes at eksponering av hele kroppen for vibrasjoner over lang tid, kan øke risikoen for tidlig fødsel eller lav fødselsvekt.

Denne veiledningen har et vedlegg som mer utførlig går gjennom eksponering for hkv og mulige helse effekter (vedlegg1).

Hensikten med en selektiv, målrettet helseovervåking av arbeidstakere eksponert for helkroppsvibrasjoner

  • Å forebygge og hindre utviklingen av vibrasjonsskader, herunder identifisere ansatte med økt risiko for helseplager og gi dem anbefalinger om forebyggende eller korrigerende tiltak.
  • Å avdekke skader forårsaket eller forverret av helkroppsvibrasjoner og gi nødvendig oppfølging av dette.
  • Å bidra til å identifisere uakseptabel eksponering for helkroppsvibrasjoner i arbeidssituasjonen.
  • Å identifisere behovet for omplassering pga. helkroppsvibrasjoner.
  • Å bidra til at gravide arbeidstakere ikke utsettes for uakseptabel eksponering.

Utvalgskriterier

  • Arbeidstakere som eksponeres for vibrasjoner som overstiger en daglig eksponeringsbelastning på mer enn 0,5 m/s2 skal tilbys helseundersøkelse (eller 9,1 m/s1,75 målt med VDV).
  • Selv om eksponeringsbelastningen ikke overskrides, skal arbeidstakeren tilbys helseundersøkelser i de tilfeller der eksponeringen er slik at det finnes mistanke om at skadelige helseeffekter kan oppstå. Dette kan være slag og støt.
  • Alle gravide som kan utsettes for helkroppsvibrasjoner og støt, skal inn til helseundersøkelse så fort som mulig.

Hyppighet

  • Hvert 3. år eller oftere etter individuell vurdering ved lege.
  • Ved nyansettelser i yrker der man eksponeres for helkroppsvibrasjoner.
  • Gravide skal tilbys helseundersøkelse så fort man vet at man er gravid.

Anamnese

  • Yrkeshistorikken må kartlegges. Helkroppsvibrasjoner, slag, støt vurderes. Eksponeringens karakter og varighet registreres.
  • Andre ergonomiske forhold, sittestilling, tilting og regulering av stol, vekt, inneklima, lysforhold, sikt inklusive speil, sittelengde, rygging, lasting, tipping, kjøreunderlag og veivedlikehold, giring, utforming av manøvreringskonsoll, muligheter for variasjon av ratt og joy stick, tidspress, egenkontroll, skiftarbeid og mistrivsel, fysisk aktivitet, røyking og vekt.
  • Tidligere og nåværende ryggplager (Ryggsmerteskjema ved helkroppsvibrasjoner, vedlegg 2).
  • Symptomer på neuropatier og vaskulære forstyrrelser, spesielt gjelder dette diabetiker og personer med Raynauds syndrom.
  • For gravide må man i tillegg kartlegge termin og problemer i tidligere svangerskap. Kartlegging av støt i arbeidssituasjonen er viktig her.

Undersøkelser

  • Klinisk undersøkelse er kun aktuelt for arbeidstakere som har ryggsmerter eller andre symptomer som kan skyldes eksponering for helkroppsvibrasjoner.
  • Det anbefales å bruke «ryggsmerteskjema ved helkroppsvibrasjoner» (vedlegg 2). Dette er ikke et diagnostisk verktøy, men bruken av dette skjema kan bidra til en mer systematisk kartlegging av plagene.
  • Standard klinisk ryggundersøkelse.
  • Røntgen undersøkelse er ikke indisert, dersom det ikke foreligger mistanke om patologi.

Konklusjon etter helseundersøkelsen

Med bakgrunn i de undersøkelser som er gjort, skal man vurdere følgende:

  • Foreligger ryggplager eller andre plager som kan skyldes helkroppsvibrasjoner?
  • Er arbeidstakeren eksponert for uakseptable helkroppsvibrasjoner, herunder støt?

For gravide arbeidstakere skal man vurdere om det er behov for tilrettelegging av arbeidstakeren. Med de kunnskaper som foreligger i dag og med de anbefalinger som foreligger fra arbeidstilsynet, skal gravide ikke utsettes for helkroppsvibrasjoner og særlig unngå støt.

Tilbakemelding og oppfølging

På individnivå

For personer som har en mistenkt vibrasjonsskade, skal man

  • orientere arbeidsgiver, hvis den ansatte gir samtykke til det, med oppfordring om å redusere eksponeringen evt. finne andre arbeidsoppgaver for vedkommende.
  • informere og rådgi den ansatte for å forebygge og eventuelt hindre videre utvikling av vibrasjonsskade.

Man skal informere den gravide og hennes arbeidsgiver (ved samtykke) om risiko knyttet til arbeidet, samt gi anbefalinger om tilrettelegging av arbeidet. En dialog for gjensidig informasjon med jordmor eller lege som gjennomfører svangerskaps-kontroll vil kunne være nyttig.

På gruppenivå

Summarisk melding til arbeidsgiver

Dersom man gjennom yrkesanamnesen avdekker eksponeringsforhold som ikke er godt nok kartlagt, skal man gi tilbakemelding til arbeidsgiver om dette.

Erfaringene fra undersøkelsene benyttes til å identifisere

  • helseskadelige forhold i arbeidsmiljøet
  • behov for tiltak og tilrettelegging i arbeidsmiljøet
  • behov for informasjon og opplæring

Hvordan dokumentere resultatene av helseundersøkelsene

Vedlegg

Kilder

Veiledningen er utarbeidet som en del av prosjektet “Implementering av «Vibrasjonsforskriften» i norske bergverksbedrifter». Prosjektet er støttet av NHOs arbeidsmiljøfond.

Referanser

Fagmedarbeidere

  • Mette Moen Stålerød, bedriftssykepleier, Bedriftshelsen as.
  • Conny Meijer, bedriftslege, Norcem as Brevik.
  • Ulf Skogen, yrkeshygieniker, Bedriftshelsen as.
  • Thomas Rudolf Thomassen, konsernlege, Heidelberg Cement Norge.

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.