Vibrasjon, hånd og arm

Kjerneopplysninger

  • Vibrasjon kan karakteriseres på ulike måter: utslag på svingningene (forskyvning), farten på bevegelsen, frekvensen, akselerasjonen, største aksellerasjon (peak value)
  • Av disse er akselerasjon (m/s2) den mest brukte, men forskrifter, standarder og spesifikasjoner kan referere til de andre og da må frekvensen være oppgitt for å kunne utføre omregning
  • Vibrasjon foregår i 3 plan, men vanligvis måles kun en lineær bevegelse

Forekomst

  • Hånd- og armvibrasjoner forekommer først og fremst ved bruk av håndholdt maskinelt utstyr som trykkluftbor, slagdrill, motorsager osv.
  • Andelen av ansatte som blir angir å være utsatt for vibrasjoner (SSB, levekårsundersøkelsen i 1996)
    • Totalt: 6%
    • Primærnæringene: 16%
    • Industri, bygg og anlegg og transport: 12-14%

Helseeffekter

Aktuelle diagnoser

  • Vibrasjonsskade i hånd/arm (Hand Arm Vibration Syndrom, HAVS) og utredning av denne er beskrevet i eget dokument. Det meldes 25-30 tilfeller per år til arbeidstilsynet. Forekomsten av vasospastiske symptomer blant eksponerte er noen steder angit til å være mellom 25-50%1
  • Karpal tunnel syndrom som skyldes avklemning av nervus medianus i håndleddet, er i litteraturen ofte relatert til vibrasjonseksponering
    • Karpal tunnel syndrom ses også ved repetitivt og manuelt arbeid, spesielt med vesentlig kraftbruk, uten at det har forekommet vibrasjonseksponering av betydning. Hos personer som har vært utsatt for begge typer eksponeringer, kan det dermed ofte være vanskelig å skille mellom disse mulige etiologiske faktorene
    • Det finne egen arbeidsmedisinsk veildning for utredning av karpal tunnel syndrom

Skademekanisme

Forståelsen av skademekanismen er stadig under utvikling. Sentralt er at forandringer oppstår i de små arterier og arterioler som følge av den mekaniske påvirkningen. I en tidlig fase kan ødemer sees i karveggen, deretter endotelskade og etterhvert økning av muskeltykkelsen i karveggen som fører til trangere kar. Fibrose i deler av karets bindevev (intima) og også demyelinisering av perifere nerver kan sees. Reguleringen av perifer blodforsyning er et kompleks samspill av det autonome nervesystem, endokrine faktorer og parakrine faktorer (vevsmediatorer). I tillegg til de fysiske endringene som oppstår er det sannsynlig at også forstyrrelser i den biokjemiske regulering er sentrale. Skadene som oppstår har mange paraleller til det man ser ved inflammatoriske prosesser2.

Som alle fysiske objekter så vil også kroppen og dens deler respondere karakteristisk til enkelte frekvenser som gjør at energioverføring fra kilde blir størst. Slike resonanser varierer fra organ til organ. Resonansfreksvensen til underarm er ca 15-30 Hz og hender 30-150 Hz. økt. Skaden blir også størst når resonans oppstår.

Forebygging

Kartlegging

  • Systematisere data om vibrerende håndverktøy som er i bruk ut fra hvem som bruker disse, hvor stor andel av arbeidsdagen, vedlikeholdet av maskinene samt hvilken grad av vibrasjon maskinen gir
  • Maskiner som vibrerer mer enn 2,5 m/s2 skal merkes
  • Produsent plikter å oppgi opplysninger om vibrasjon
  • Se også Eksempler for akselerasjonsnivåer for noen forskjellige typer av vibrerende håndvertøy

Risikovurdering

  • Det finnes tabell for beregning av risiko for utvikling av traumatisk vasospastisk syndrom (hvite fingre). Av denne kan man avlede følgende forslag til grenser:
Total daglig eksponeringMaksimal akselerasjon
4-8 timer4 m/s2
2-4 timer6 m/s2
1-2 timer8 m/s2
<1 time12 m/s2
  • Som et eksempel vil 10 års eksponering med 4 m/s2 i minst 4 timer per dag gi en 10% sjanse for utvikling av vasospastisk syndrom

Tiltak

  • Utskifting av utstyr og eller arbeidsprosess
  • Vedlikehold/reparasjon av utstyr og nøye vurdering ved innkjøp
  • Innkapsling av utstyr
  • Forbedring av arbeidsteknikk (nok makt, men ikke for mye, unødvendig tomgangskjøring)
  • Arbeidsrotasjon
  • Vibrasjonsdempende hansker

Vedlegg

Kilder

Referanser

  1. Moen BE. Håndbok for bedriftshelsetjenesten, Del 1. Oslo: Arbeidsmiljøforlaget, 2003.
  2. Baxter PJ et al. Hunter's Diseases of Occupations. London: Arnold, 2000.

Fagmedarbeidere

  • Knut Jørgen Arntzen, bedriftslege, dr. med.

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.