Støy og lyd

Kjerneopplysninger

  • Lyd er variasjoner i lufttrykk innenfor det hørbare frekvensområdet - for mennesket mellom 20 - 20 000 ganger i sekundet
  • Det atmofæriske trykker er på ca 100000 Pa (N/m2), og øret kan oppleve trykkforskjeller (lydtrykknivå) ned til 0,00002 Pa og smertegrensen ligger på 20 Pa
  • Decibelskalaen er en logaritmisk skala som er mer hensiktsmessig på grunn av det store spekter av av ulike lydtrykknivå vi er i stand til å høre (fra 0.00002 til 20). Laveste lyd som kan høres tilsvarer 0 dB og smertegrensen ligger på omtrent 120 dB.
  • Øret er mest følsomt for frekvenser omkring 1000 Hz, slik at andre hørbare frekvenser må ha et høyere lydtrykk for å høres. Dette gjør at man innfører en frekvensveiekurve A som og kaller minste hørbare lyd 0 decibel selv om lydtrykket faktisk er høyere for frekvensene på begge sider av området rundt 1000 Hz. Man snakker da om lydnivå (LA) som måles i dbA
  • Måleinstrumenter for lyd har denne frekvensveiekurven innebygget
  • I forskrift om støy på arbeidsplassen brukes også uttrykket "Ekvivalensnivå" som en verdi for en middelverdi av den varierende lyd en person utsettes for i løpet av et tidsrom. Normert ekvivalnetnivå blir da middelverdien for støy/lyd i løpet av 8 timer (LAeq8timer) og uttrykkes i dBA.
  • Toppverdi av lydtrykk (Lcmax) måles med en annen definert frekvensveiekurve (C) som er flatere enn A-kurven og angis som dB(C)PEAK

Forekomst

  • Noen typiske støynivåer er gjengitt på eget vedlegg
  • Klassiske bransjer blir da: verksted, bygg og anlegg, store deler av produksjonsindustrien, land- og skogbruk samt transport (veg, jernbane og fly)
  • Økt oppmerksomhet har blitt viet til barneskoler, barnehage og utelivsbransjen. Populasjonsdata viser at lærere og førskolelærere har normal hørsel.
  • Ikke arbeidsrelatert eksponering som skyting /jakt kan føre til nedsatt hørsel. Annen ikke yrkesrelatert eksponering som musikk og bruk av musikkspillere vil vanligvis ikke ha noen betydning på hørselen, men kan likevel ha en betydning hvis eksponeringen er høy nok.
  • I levekårsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå angir en av ti arbeidstakere at de er utsatt for sterk støy en fjerdedel av tiden eller mer, 11 prosent at de har nedsatt hørsel og 3 prosent at dette skyldes jobbrelatert støy.
  • Generelt angir omlag 1 av 4 nordmenn at de er plaget av støy

Helseeffekter

Aktuelle diagnoser

  • Støyskade gir typisk en redusert hørsel rundt området 4000 hz, og det finnes også egen veiledning for utredning av arbeidsbetinget støyskade
  • Øresus (tinnitus)
  • Andre sykdommer
    • Mange studier har søkt å finne en sammenheng mellom hjerte- og karsykdom og eksponering for støy. Støy kan trolig gi høyt blodtrykk, mens sammenhengen mellom støy i arbeidslivet og hjerte- og karsykdom ikke er like godt dokumentert

Skademekanisme

  • Klassisk støyskade
    • Fortsatt er det den grunnleggende teori at støyskaden skjer ved at trykkbølgen som blir overført fra trommehinne, gjennom hammer, ambolt og stigbøyle til det indre øre skader hårceller mekanisk og metabolsk i et bestemt område som er ansvarlig for de frekvenser som tapes ved støyskader. Skaden kan verifisereres i elektronmikroskopi og skadens typiske lokaliserering bestemmes av fysiske prinsipper som følge av det indre ørets utformning (travelling wave theory)
  • Ulykker som skyldes svikt i kommunikasjon på grunn av støy
  • Økt trettbarhet på grunn av bakgrunnsstøy
    • Irritasjon, konsentrasjonssvikt og stress er vanskelige målbare tilstander som regnes som mulige effekter av støy. Man vil kunne finne økt mengde metabolitter av ulike stresshormoner i urinen hos støyeksponerte

Forebygging

Kartlegging

  • Alle arbeidsplasser som har mistanke om skadelig støy bør foreta støymåling
  • De fleste bedriftshelsetjenester vil kunne være behjelpelig med dette, og det kreves noe ekspertise for å gjennomføre målinger
  • Resultatet av målingene bør forligge som både normert ekvivalensnivå og medøfgende toppverdier

Risikovurdering

  • Arbeidslivet er regulert gjennom en rekke forskrifter når det gjelder støy
    • Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, kap. 8 (Om opplæring)
    • Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) § 2-16 (om støy og vibrasjoner) og § 5-12 (om støysoner
    • Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid), kap. 14 (Støy og mekaniske vibrasjoner)
    • Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier), kap 2 (Støy)

På Arbeidstilsynets Temaside om "Støy" defineres følgende støygrupper:

Gruppe Arbeidsforhold

Høyeste tillatte decibelgrense (dB)

(Normert ekvivalentnivå)

Eksempler
I Store krav til vedvarende konsentrasjon eller behov for å føre uanstrengt samtale 55
  • Saksbehandling
  • Klientsamtaler
  • Undervisningslokaler (der maskiner og andre støykilder ikke er en nødvendig del av undervisningen)
  • Møtevirksomhet
II

Viktig å føre samtaler, eller vedvarende store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet.

Lite støyende utstyr direkte knyttet til arbeidet

70
  • Prosesskontroll og fjernmanøvrering
  • Ekspedisjon i forretninger og varehus
  • Rom for printere og kopieringsmaskiner
  • Manuell montasje, kontrollsortering, pakking, lagerarbeid m.v.
  • Betjening i tog, trikk og buss
  • Servering ved bevertningssteder (med unntak av danserestaurant og diskotek)
III Støyende maskiner og utstyr under forhold som ikke går inn under gruppe I og II 85
  • Betjening av støyende utstyr og prosesser i:
    • Verksted og industri
    • Bergverk
    • Jord- og skogbruk
    • Bygg og anlegg
  • Betjening av tungt laste- og transportutstyr,
  • Arbeid i danserestauranter og diskotek
  • For arbeidsforhold innen gruppene I og II skal støy fra egen aktivitet ikke inngå i vurderingen i forhold til nedre tiltaksverdi, såfremt arbeidstakeren kan avbryte støyen.
  • I spise- og hvilerom skal kun bakgrunnstøy fra bygningsmessige installasjoner, virksomhet i tilstøtende lokaler, trafikk med mer ikke overskride et gjennomsnitt på 55 dB i den aktuelle brukstiden for rommene.

Tiltak

  • I Forskrift om utførelse av arbeid § 14 står det:
  • Redusere støy
    • Arbeidsgiveren skal kartlegge og dokumentere i hvilken utstrekning arbeidstakerne utsettes for støy og vibrasjoner og vurdere enhver risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med eksponeringen.
    • Vurderinger og målinger av støy skal utføres i et omfang som gjør det mulig å fastslå arbeidstakernes støybelastning sett i forhold til de nedre tiltaksverdiene, jf. forskrift om tiltaks- og grenseverdier.
  • Opplæring
    • Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som kan utsettes for støy eller mekaniske vibrasjoner, og verneombudet får opplæring om
      a) trygge arbeidsmetoder som minsker eksponeringen og risikoen for helseskade
      b) når det er behov for å bruke hørselsvern og hvordan det skal brukes.
  • Informasjon
    • Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere og verneombud får løpende informasjon om aktuell risiko i forbindelse med støy, dersom arbeidstakerne utsettes for støy som er lik eller overskrider L EX,8h = 80 dB eller L pC,peak = 130 dB, eller i forbindelse med vibrasjoner, dersom risikovurderingen viser at arbeidstakerne kan bli utsatt for vibrasjoner.
  • Bruk av personlig verneutstyr
    • Arbeidsgiveren skal stille hørselsvern til rådighet for arbeidstakerne når L EX,8h = 80 dB overskrides eller når arbeidstakeren opplever lydnivået sjenerende.
    • Dersom tiltaksverdiene ikke kan overholdes med tekniske eller administrative tiltak og arbeidstakerne kan bli utsatt for støy som er lik eller overskrider de øvre tiltaksverdiene, skal arbeidsgiveren påse at arbeidstakerne benytter hensiktsmessig hørselsvern som gir tilstrekkelig beskyttelse.
    • Hørselsvern skal velges i samråd med arbeidstakerne slik at risiko og belastning ved bruk reduseres til lavest mulig nivå.
  • Vi viser videre til egen veiledning for oppfølging av ansatte som utsettes for støy

Vedlegg

Kilder

Referanser

 
  • Lie A, Skogstad M, Tynes T, Johannessen HA, Nordby K, Mehlum IS, et al. Støy i arbeidslivet og helse. STAMI: STAMI; 2013. Report No.: 10.

Fagmedarbeidere

  • Arve Lie, overlege STAMI

Tidligere fagmedarbeidere

  • Knut Jørgen Arntzen, bedriftslege, dr. med.

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.