Ergonomi - mekaniske risikofaktorer

Hensikt og omfang

  • Ergonomi (eller human factors) er en vitenskap som tar for seg samspillet mellom mennesket og elementer i et system. Ergonomi er også en profesjon som tar i bruk prinsipper, teori, empiri og metoder, for å optimalisere helse, sikkerhet og komfort, øke kvalitet og produktivitet 1.
  • Denne definisjonen dekker en bred vifte av eksponeringer i arbeidslivet (ergon=arbeid, nomos=lære, lov) som vi ikke dekker i denne veiledningen. Her brukes ordet i en snever betydning med primær fokus på mekaniske (fysiske) eksponeringer på arbeidsplassen som påvirker muskel- og skjelettapparatet og derfor utgjør en risiko for helseeffekter. Psykososiale og organisatoriske arbeidsforhold er også kjente risikofaktorer.
  • Hensikten med denne veiledning er å gi en oversikt over de sentrale risikofaktorer for arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager som er konkludert i en kunnskapsstatus fra 2017 2. For hver eksponering angis en kort definisjon og hvilken sammenheng som er vitenskapelig dokumentert.

Forekomst

  • Mekaniske arbeidsrelaterte eksponeringer har vi alle. En kontoransatt har ofte mye sittende PC-arbeid, en frisør eller elektriker har mye stående arbeid med armene hevet og en helsefagarbeider har tunge løft /pasientforflytninger. I den norske yrkesaktive befolkning jobber 3 av 5 stående/gående mer en 25% av arbeidsdagen, tilsvarende tall for repetitivt arbeid er 2 av 5, arbeid over skulderhøyde 1 av 8, og 1 av 10 angir at de løfter tungt mer enn 25% av arbeidsdagen 3.
  • God oversikt over eksponeringer og helseplager finnes i NOAs Faktabok 3.

Graderingssystemet

  • Kunnskapsstatusen 2 oppsummerer forskningen på feltet og graderer hvor sikker man kan være på en evt. sammenheng (evidensgrad eller evidensstyrke som beskrivelse av sannsynlig "holdbarhet" eller "styrke" av konklusjoner). Begrepet evidens for en sammenheng brukes gjennomgående, der det er vitenskapelig dokumentert at en eksponering gir en økt risiko (sannsynlighet) for utvikling av en muskel- og skjelettplage. "Sammenheng" brukes fordi det noen ganger gjelder påvisning av redusert risiko, for eksempel bruk av underarmstøtte ved PC-bruk.
  • Vårt system for angivelse av evidensgrad er en modifisert utgave av et internasjonal akseptert system, GRADE.
  • Man kan i GRADE konkludere med "sterk evidens" for en sammenheng, hvis det vitenskapelige grunnlaget bygger på flere randomiserte studier uten feilkilder. Denne evidensgrad betyr at det er liten sannsynlighet for at fremtidig forskning vil endre konklusjonen. "Sterk evidens" i GRADE-systemet kan ikke oppnås innen vårt forskningsfelt, da for eksempel dobbelblinding ikke er mulig.
  • De fleste studier innen vårt felt er observasjonsstudier med mange vanskelig målbare variabler. "Moderat evidens" i GRADE forutsetter flere observasjonsstudier av bra kvalitet, dvs. uten betydelige feilkilder og med stor samsvar mellom studier. Dette tilsvarer i vårt system den "høyest mulige evidens". Denne evidensgrad er mer usikker enn "sterk evidens" og det er mulighet for at fremtidig forskning vil endre konklusjonen.
  • Dette gjelder i enda større grad for "begrenset evidens" i GRADE, som vi kaller "tilstrekkelig evidens".

  • Det er viktig å være klar over at de sammenhenger vi har funnet mellom eksponering og forskjellige helseeffekter ofte kan virke i kombinasjon. For eksempel kan både løft og arbeid i kne/huksittende posisjon påvirke risiko for kneartrose. Man må derfor gjøre en samlet vurdering av relevant risiko i en risikovurdering.

Mekaniske risikofaktorer for helseeffekter

Manuell håndtering

  • Manuell håndtering inkluderer å løfte, senke, bære, skyve eller dra objekter eller mennesker, som regel ved kraftbruk, og er ofte knyttet til uhensiktsmessige arbeidsposisjoner og fysisk tungt arbeid.
    • Det er den høyest mulige evidens for en sammenheng mellom manuell håndtering (herunder spesielt løft) og muskel- og skjelettplager i nakke/skulder/arm og rygg, samt hofteartrose. Det er også den høyest mulige evidens for en sammenheng mellom kraftkrevende manuell håndtering alene og muskel- og skjelettplager i underarm og hånd.
    • Det er tilstrekkelig evidens for en sammenheng mellom manuell håndtering og kneartrose/skiveforandringer i ryggen, mellom dra/skyveoppgaver og skulderplager og mellom forflytning av pasienter og ryggplager.

Ikke-nøytrale arbeidsposisjoner

  • Dette er som oftest en upresis angivelse av helkroppsposisjon, men også om posisjon av kroppsdel som er "vesentlig" forskjellig fra "anatomisk normalstilling". Anatomisk normalstilling er en posisjon stående oppreist med armene hengende, håndflater og ansikt vendt forover. Eksempler på ikke-nøytrale posisjoner er arbeid med armene hevet og kne/huksittende arbeid.
    • Det er den høyest mulige evidens for en sammenheng mellom arbeid med nakken foroverbøyd og nakkeplager. Det er den høyest mulige evidens for en sammenheng mellom foroverbøyd stilling i overkroppen, mellom kombinasjon av foroverbøyd stilling og/eller rotasjon/sidebøyning og ryggplager. Risiko forsterkes ved samtidige løft.
    • Det er tilstrekkelig evidens for en sammenheng mellom arbeid i ikke-nøytrale stillinger i håndledd og plager i underarm og hånd.
    • Det er den høyest mulige evidens for en sammenheng mellom arbeid med armene hevet (spesielt med albue over skulderhøyde) og skulderplager.
    • Det er tilstrekkelig evidens for en sammenheng mellom arbeid med armene hevet og nakkeplager.
    • Det er den høyest mulige evidens for en sammenheng mellom kne/huksittende arbeid og kneartrose.
    • Det er tilstrekkelig evidens for en sammenheng mellom kne/huksittende arbeid og ryggplager.

Statisk muskelarbeid

  • Dette er muskelaktivitet av vedvarende karakter, som regel med langvarig (ev. lavgradig) kraftbruk. Dette kan eksempelvis forekomme ved ensidig gjentakelsesarbeid og PC-arbeid.
    • Det er tilstrekkelig evidens for en sammenheng mellom statisk muskelaktivering i nakken og nakkesmerter.

PC-arbeid

  • Ved PC-arbeid kan det forekomme hevede armer uten støtte og nakkefleksjon, og fikserte arbeidsstillinger, presisjonskrav og statisk muskelaktivitet kan være viktige deler av eksponeringen. Dokumentasjonen utgjør spesielt studier på tid med forskjellige typer PC-bruk, arbeid i ikke-nøytrale posisjoner og gjennomføring av tiltak for aktive arbeidstakere, enten for å forebygge plager eller redusere plager.
    • Det er den høyest mulige evidens for en sammenheng mellom PC-bruk med tastatur/mus og musbruk alene og akutte kortvarige plager i nakke/skulder og arm. Evidensen er ikke tilstrekkelig for kroniske plager.
    • Det er tilstrekkelig evidens for en sammenheng mellom arbeid med tastatur og akutte kortvarige plager i nakke/skulder og arm. Evidensen er ikke tilstrekkelig for kroniske plager.
    • Det er tilstrekkelig evidens for en sammenheng mellom arbeid med støtte for underarmen og redusert risiko for akutte plager i nakke/skulder og arm.

Fysisk tungt arbeid

  • Dette er en upresis benevnelse på arbeid som krever bruk av moderat til stor kraft, er energikrevende og som regel omfatter store deler av kroppen. Benevnelsen kan også inkludere høy forekomst av "Tunge løft" og "Ikke-nøytrale arbeidsposisjoner".
    • Det er tilstrekkelig evidens for en sammenheng mellom fysisk tungt arbeid og skulderplager, kne/hofteartrose og ryggplager.

Repetitive bevegelser

  • Ved mange manuelle oppgaver forekommer ofte de samme bevegelser, ev. også med kraftbruk. Hvis dette forekommer gjentatt og ensidig kan arbeidet benevnes repetitivt. Det finnes ingen konsensus for definisjon av repetitivitet.
    • Det er tilstrekkelig evidens for en sammenheng mellom repetitivt manuelt arbeid og plager i nakke/skulder og arm.

Vibrasjon

Helkroppsvibrasjon

  • Dette dreier seg hovedsakelig om vibrasjon av hele eller store deler av kroppen (ofte overkroppen) fra kjøretøy eller ved opphold i nærheten av maskiner som skaper vibrasjon av underlaget.
    • Det er tilstrekkelig evidens for en sammenheng mellom helkroppsvibrasjon (herunder kjøring av transportmiddel) og ryggplager/isjiassymptom.

Hånd-arm vibrasjon

  • Arbeid med vibrerende håndverktøy/maskiner. Man skal være oppmerksom på at ofte kan ikke-dominant hånd være mest eksponert.
    • Det er den høyest mulige evidens for en sammenheng mellom arbeid med vibrerende verktøy og vasospastiske symptomer (hvite fingre) og sensonevrale symptomer i hendene.
    • Det er tilstrekkelig evidens for en sammenheng mellom arbeid med vibrerende verktøy og nakke/skulder-smerter samt karpal tunnel syndrom (CTS).

Kilder

Relevante lover og forskrifter

Referanser

  1. Norsk Forening for Ergonomi og Human Factors www.ergonom.no
  2. Veiersted B., et al. Mekanisk eksponering i arbeid som årsak til muskel- og skjelettplager – en kunnskapsstatus. Statens arbeidsmiljøinstitutt, 2017. stami.no
  3. Aagestad C., et al. Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2015. Status og utviklingstrekk. NOA, STAMI, 2015. stami.no

Fagmedarbeidere

  • Bo Veiersted, dr. med., STAMI
  • Morten Wærsted, dr. med., STAMI
  • Inger Helene Gudding, seniorrådgiver, STAMI

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.