Utredning av mistenkt arbeidsbetinget håndleddstendinitt

Dokumentet er fortsatt ute til høring

Hensikt og omfang

  • Hensikten med veiledningen er å beskrive den anamnese og de undersøkelser som bør vurderes ved utredningen av personer med mistenkt arbeidsbetinget håndleddstendinitt. Sentralt i dette er spesifikk diagnose og hjelp til en vurdering om arbeidet kan være årsak til plagene.
  • Veiledningen er på ingen måte utfyllende i forhold til komplett utredning ved alle smerter fra albuen og ned og antyder kun prinsipper for behandling

Kjerneopplysninger

Definisjon

  • De Quervains tenonsynovitt hører egentlig med til disse men er er beskrevet i et eget dokument
  • Mange navn er gitt (tendinitt, tenosynovitt, peritendinitt, tendinose) som både reflekterer ulik lokalisering (sene og seneskjede, en eller flere samtidig) og uklarhet om patologisk mekanisme (betennelse eller degenerativ prosess)
  • Fleksjon kontra ekstensjon og fingre kontra håndledd kan gi en grovinndeling i 4 grupper, men også inndeling av enten radial eller ulnarside er mye brukt
  • Fleksor tendinittene må skilles fra
    • Medial epikondylitt
    • Karpaltunnelsyndrom
    • Nervekompresjonssyndromene av nervus ulnaris (sulcus ulnaris og Guyon kanalsyndrom)
  • Ekstensortendinittene må skilles fra

Diagnostiske kriterier

Alle 3 punkter skal være tilstede

  • Intermitterende smerte på ventral eller dorsalsiden av underarmen eller håndleddsregionen
  • Reproduksjon av smerten under palpasjon av den affiserte sene eller palpabel krepitasjon i symptomområdet eller synlig hevelse av håndledd/underarm
  • Reproduksjon av smertene ved isometrisk testing av musklene i symptomområdet

Forekomst

  • Tilstanden sees sjeldnere i allmennpraksis enn tendinitt i albue eller skulder
  • De Quervains tenosynovitt er hyppigere
  • Ekstensorsiden av håndledd/underarm rammes hyppigere enn fleksorsiden

Arbeidsbetingete årsaker

  • For en mer objektiv vurdering av arbeidsmiljøet henvises til vedlegget som i all hovedsak er hentet fra Sluiter et al1
  • Stilling
    • Ekstrem stilling i håndleddet i en vesentlig andel av arbeidsdagen
    • Holde med vanlig grep eller klipe/klemme i verktøy etc i mesteparten av arbeidsdagen
  • Bevegelser
    • Ensidig gjentagende bevegelser mesteparten av arbeidsdagen
    • Konsentrert bruk av mus og tastatur innbefatter dette
  • Kraft
    • Anstrenge håndledd/fingre i en vesentlig andel av arbeidsdagen
  • Lite pauser, høye psykologisk krav og lav egenkontroll øker også risiko for å utvikle håndleddstendinitter

Anamnese

Aktuelt

  • Smertens lokalisering med vekt på begrepene dorsal/ventralt og ulnart/radialt
  • Fritidsaktiviteter som ligner nevnte belastninger (håndarbeid, oppussing, idrett)

Yrkesanamnese

  • Debuterer ofte akutt etter uvant eller langvarig belastning
  • Oppståelse av symptomer i relasjon til mistenkt medvirkende årsak
  • Beskriv arbeid ute fra begrepene stilling, bevegelser, kraft og gjentagelser slik skissert over og angi forsøkvis andel av arbeidsdagen (Ca. eller minst, hvor 2 og 4 timer er naturlige grenser)

Undersøkelse

Systematisk isomterisk testing i håndleddet 4 grunnretninger (dorsalt, ventralt, radialt og ulnart) og hvor fingre er flektert. Deretter hver finger for seg isometrisk testing (fleksjon og ekstensjon). De hyppigste funn er gjengitt nedenfor:

  • Tendinitt i m. flexor carpi ulnaris
    • Gir smerter og ømhet ulnart og volart i håndleddet like distalt for ulna
    • Positiv isometrisk test for fleksjon og ulnar deviasjon i håndleddet
  • Tendinitt i m. extensor carpi ulnaris
    • Gir smerter og ømhet ulnart og dorsalt i håndleddet mellom ulna og 5. metacarp
    • Det er positiv isometrisk ekstensjon og ulnar deviasjon
    • Passiv radial deviasjon kan være smertefull
  • Tendinitt i radiale ekstensorer (interseksjonssyndromet)
    • Gir smerter i den radiale delen av håndleddet eller underarmen
    • Smertene forverres ved gjentatte fleksjons/ekstensjon bevegelser
    • Lett hevelse kan foreligge i området
    • Krepitasjon kan foreligge
  • Ekskluder differensialdiagnoser som nevnt under definisjon samt artrose i tommelens grunnledd

Vurdering/konklusjoner

Se også eget vedlegg som omhandler en mer skjematisk tilnærming

Forhold som styrker mistanken om arbeidsbetinget årsak

  • Tidsmessig sammenheng mellom arbeidsbelastning og symptomdebut
  • Arbeidsforhold som nevnt over
  • Klar forverring under nevnte arbeidsbetingelser
  • Klar bedring ved opphør av nevnte arbeidsbetingelser

Forhold som svekker mistanken om arbeidsbetinget årsak

  • Fravær av ugunstige arbeidsstillinger
  • Klart ugunstig fritidseksponering

Enkel funksjonsvurdering

  • Hvilke konkrete deler arbeidet kommer i konflikt med funksjonsnedsettelsen?
  • Hvilke arbeidsoppgaver kan fortsatt gjøres?

Oppfølging/behandling

  • Vurdere å gjøre en arbeidsplassvurdering
  • Sikre at pasienten får behandling eller videre utredning

Behandling

Det er vanskelig å finne dokumentert informasjon om ulike behandlingsmåters effektivitet

  • I akuttfasen er avlastning sentralt (2-3 uker kan være nædvendig) og NSAIDS kan være indisert
  • Noen har god erfaring med steroidinjeksjon dersom anatomiskpatologisk lokalisering er tydelig
  • Reduksjon/endring av belastning er den mest selvsagte intervensjon

Tilbakemeldinger

Hva du bør informere den ansatte om

  • Dine konklusjoner om årsak, sekundærforbyggende tiltak og funksjonsvurdering
  • Generell informasjon om tilstanden

Til andre

Prinsipielt bør all tilbakemelding til andre kun gjøres med den ansattes samtykke

  • Epikrise til fastlegen med vekt på eventuell utført funksjonsvurdering og planlagt intervensjon på arbeidsplassen
  • Arbeidsgiver bør få din vurdering om årsaksforholdet dersom arbeidsbetinget samt ditt bidrag til den funksjonsvurdering som eventuelt skal gjøres mellom arbeidstaker og arbeidsgiver
  • Både arbeidsrelaterte muskel-skjelett skader og belastningsplager i muskel-skjelett systemet som antas være arbeidsrelaterte skal meldes som yrkessykdom på skjema 154 b til Direktoratet for Arbeidstilsynet

Kilder

Referanser

  1. Sluiter JK et al. Criteria document for evaluating the work-relatedness of åupper-extremity musculoskeletal disorders. Scand J Work Environ Health 2001; 27 suppl 1: 1-102.

Fagmedarbeidere

  • Norsk arbeidsmedisinsk forening, kvalitetsutvalget
  • Knut Jørgen Arntzen, bedriftslege, dr. med.

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.