Strømulykker

Hensikt og omfang

  • Hensikten med veiledningen er å gi anbefalinger for akuttvurdering og håndtering av personer som har vært utsatt for strømulykker 
  • Veiledningen skal også gi anbefalinger for arbeidsmedisinsk utredning hvor det er spørsmål om mulig subakutt/kronisk organisk skade (evt. også psykiske følgetilstander som posttraumatisk stressyndrom)
  • Beskrivelsen skal også kunne brukes i forbindelse med utarbeidelse av arbeidsmedisinske spesialisterklæringer, for eksempel i yrkessykdomssaker.
  • Den beskrevne utredning kan også i revidert og evt. redusert form brukes ved helseundersøkelse av eksponerte grupper.

Akutthåndtering ved strømulykker

Generell førstehjelp

Det forventes at man kjenner prinsipper for generell førstehjelp (behandles ikke her). For nærmere opplysninger henvises til Norsk index for medisinsk nødhjelp1 og f.eks. "Førstehjelpshåndboken". Husk tidlig varsling til medisinsk nødtelefon 113 (AMK-sentral)

Strømutkobling / frigjøring fra strømkilden

  • Hvis den forulykkede ikke kommer løs fra strømkilden, må strømmen brytes umiddelbart hvis mulig, f.eks. ved hovedbryter
  • Hvis strømmen ikke kan brytes med en gang, kan man rive den forulykkede løs ved å dra vedkommende etter klærne
  • Ikke utsett deg selv eller andre for unødig fare. Husk at våte og skitne klær kan være gode leder
  • Man kan bruke gummihansker, isolerende betjeningsstenger, lærbelter, tørre taustumper eller annet isolerende materiale
  • Befrielsesforsøk ved høyspenningsulykker er forbundet med meget stor fare for redderen og må bare utføres av kyndige folk

Hjerte-/lungeredning

  • Det er stor fare for akutt påvirkning av hjertets funksjon ved strømulykker, og det kan være livreddende med tidlig hjelp
  • Da respirasjonssenteret også kan lammes ved strømulykker bør hjerte-/lungeredning prøves i lengre tid enn etter vanlig hjertestans

Nedkjøling

  • Det er viktig med nedkjøling av brannskader
  • Undersøk hele kroppen, det kan være flere kontaktpunkter
  • Skyll med rennende vann i minst 15 minutter
  • Vannet skal først være kaldt, men ikke iskaldt (1-2 minutter), senere lunkent, ca. 20°C.
  • Unngå generell nedkjøling av pasienten

Videre oppfølgning etter strømulykke

  • Etter en strømulykke skal alle oppsøke medisinsk hjelp umiddelbart hvis de har
    • hatt strømgjennomgang fra lavspenning gjennom hjerteregion/overkropp
    • hatt strømgjennomgang fra høyspenning
    • vært utsatt for lynnedslag
    • vært bevisstløs, omtåket eller uvel rett etter ulykken
    • brannskader
    • tegn på nerveskader (for eksempel lammelser, balanseproblemer eller nummenhet)
  • Medisinsk hjelp er definert som fastlege, legevakt eller medisinsk nødtelefon/113
  • Vær oppmerksom på at vitner til ulykken kan ha behov for psykologisk oppfølgning f.eks. fra bedriftshelsetjenesten

Anbefalinger for leger i primærhelsetjenesten

  • Forulykket som oppfyller minst et av kriteriene nevnt over, skal oppsøke medisinsk hjelp umiddelbart etter nødvendig førstehjelp. Er situasjonen ikke akutt, se nedenfor om utredning av senfølger av strømskader. Hvis den akutte situasjonen tillater det, gjøres følgende på skadested eller evt. på legekontor:

Anamnese

  • faktiske forhold omkring ulykken (ulykkestidspunkt, høy- eller lavspent, strømvei, kontaktpunkter, om pasienten har hengt fast i strømkilden, eksponeringstid og evt. fall). Se også vedlegg 1 med definisjoner av strømtyper og skademekanismer.
  • smerter, føleforstyrrelser m.v.
  • funksjonsvansker

Undersøkelse

  • bevissthetsnivå (f.eks. forvirret, omtåket)
  • orienterende undersøkelse av sirkulasjon (f.eks. blekhet, cyanose)
  • orienterende nevrologisk og muskel-/skjelettundersøkelse (f.eks. kraft og gangfunksjon)
  • brannskader ("indre skjulte" og synlige)
  • fallskader (brudd, hjernerystelse, indre skader)
  • akutte psykiske reaksjoner

Vær spesielt oppmerksom på:

  • at det selv ved få tegn til ytre skade kan være betydelige skader av indre organer ("indre forbrenning")
  • at CK (kreatinin kinase) stiger først ca. 3 timer etter muskelskade
  • at fallskader kan være betydelige og overskygge strømskadene

Hvis pasienten ikke skal henvises til sykehus

  • Oppfølgende konsultasjon etter 2-3 dager med anamnese og undersøkelser som nevnt ovenfor. Vær spesielt observant med hensyn til tilstivning av muskulatur.
  • På grunn av mulige senfølger er det ønskelig med oppfølgning etter ca. 6 måneder. Hvis dette ikke kan organiseres rutinemessig, bør pasienten få opplyst om disse mulige senfølgene (Vedlegg 2).
  • Ved ulykke relatert til arbeid, bør arbeidstakeren følges opp av bedriftshelsetjenesten.

Behandling på sykehus

  • Se utarbeidede anbefalinger for dette i Veiersted et al., 20032. Anbefalingene er fra 2003 og vil ved behov bli revidert i samarbeid med sykehus/helsevesen og elektrobransjen.
  • European Society of Cardiology anbefaler som en hovedregel minst 24 timers hjertemonitorering (Waldmann et al., 20173).
  • Ved lavspenningsulykker der pasienten har normalt EKG og normale blodprøver kan det likevel vurderes om pasienten kan sendes hjem (Waldmann et al., 20173), ellert eventuelt beholdes i 12 timer "over natten", for hjertemonitorering (Veiersted et al., 20032, Goffeng og Veiersted, 20124).

Utredning ved mistanke om subakutte/kroniske skader etter strømulykke

Innledning

  • I langt de fleste tilfeller av strømulykker vil det ikke oppstå akutte eller kroniske skader. Mange pasienter som har fått subakutte eller kroniske skader og funksjonsforstyrrelser etter strømulykker vil imidlertid kunne gi inntrykk av å være ganske friske og fungere rimelig greit.Det er derfor viktig med en stor grad av åpenhet i forhold til pasientens opplevde symptomer og plager og en grundig utredning

Slekt/sosialt

  • Familiær forekomst av depresjon og annen psykiatrisk sykdom er av interesse differensialdiagnostisk (slike reaksjoner kan evt. utløses av den store psykiske belastning et uhell med elektrisk strøm kan være), likeså nevrologiske sykdommer, kardiovaskulære sykdommer, stoffskiftesykdommer m.m.
  • Har pårørende kommentert at personen har forandret seg i forbindelse med strømulykken?
  • Ulike psykiske og sosiale belastninger kan forårsake sykdomsbilder som likner på sykdomsbildene oppstått etter strømulykker

Tidligere sykdommer

  • Tidligere hodeskader inkludert commotio, andre tidligere skader i CNS, nærdrukning, narkoser/operasjoner hvor det har foreligget hypoksi, evt. hjertestans, og tidligere skader og sykdom i det perifere nervesystem (f.eks. nervekompresjonssyndromer og polynevropatier)
  • Muskel- og skjelettlidelser før ulykkestidspunktet, spesielt lidelser omkring strømveien, f.eks. skuldersyndrom
  • Sykdommer og skader i sirkulasjonsorganene (hjerte og blodkar), autoimmune sykdommer, stoffskiftesykdommer (f.eks. diabetes mellitus) etc., som disponerer for vaskulære og nevrologiske symptomer
  • Tidligere psykisk helse og evne til å takle fysiske/psykiske belastninger kan være av betydning i forhold til utvikling av posttraumatisk stressyndrom og psykiatrisk sykdom

Medikamenter/stimulantia

  • Tidligere eller nåværende bruk av nevrotoksiske medisiner (f.eks. cytostatika og gentamycin) eller medisiner som påvirker det perifere nervesystem (f.eks. betablokkere, ergotalkaloider, nikotin)
  • Betydelig alkoholbruk (evt. via relaterte mangeltilstander) disponerer for utvikling av nevropatier og encephalopatier

Arbeidsanamnese

  • Foreligger det tidligere uhell med strømgjennomgang, eksponering for nevrotoksiske stoffer (løsemidler, gasser som hydrogensulfid etc.), vibrasjoner, støy, ergonomisk belastning, arbeidsskader etc.

Eksponering ved ulykken - vurdering av alvorlighetsgrad

  • Har det vært en lysbueulykke eller strømgjennomgang (Se Vedlegg 1)?
    • Ved lysbueulykker er den primære skadeårsak gnistdannelser og sterk varmeutvikling og derav mulige øyeskader og brannskader i huden.
    • Høyspenningsulykker kan være både en lysbueulykke, på grunn av overslag fra strømleder til kropp, og samtidig en gjennomgang, der strømmen går gjennom kroppen.
    • Effekten av en strømgjennomgang avhenger av hvor i kroppen man eksponeres, av hvor lenge gjennomgangen varer, og av hvor mye strøm man utsettes for.
  • Vekselstrøm eller likestrøm?
    • Vekselstrøm gir i hovedsak mer alvorlige skader enn likestrøm.
    • Den farligste frekvensen for vekselstrøm er 10 - 200 Hz (Det er 50 Hz fra den vanlige strømforsyningen. NSB bruker 16 2/3 Hz på kjørestrømmen)
  • Hvor er strømveien?
    • Strømmens vei gjennom kroppen, hvor strømmen går inn i/ut av kroppen, betyr noe for skaderisiko og –type.
    • En indikasjon på strømvei er sår som uttrykk for kontaktpunkter med strømkilden.
    • Vær oppmerksom på at det kan være flere enn to kontaktpunkter, og at ikke alle kontaktpunkter gir sår.
    • Ofte kan strømvei beskrives som vertikal fra hånd til fot/føtter, eller horisontal fra hånd til hånd via overkroppen.
    • Det kan ha vært et kontaktpunkt i hodet.
    • Noen helseeffekter oppstår lokalt nær sannsynlig strømvei, andre oppstår uavhengig av dette.
  • Hvor lenge varte eksponeringen?
    • Gjennomgangens varighet påvirker skaderisiko og –type: Den er vanskelig å få et godt mål for, men hvis den forulykkede har hengt fast til strømkilden på grunn av kramper, er det et uttrykk for at varigheten er lenger enn et øyeblikk.
    • Det er viktig å finne ut om det har vært vitner til selve ulykken. De kan evt. beskrive forløp, varighet av strømgjennomgang etc.
    • De skadede har tendens til å overdrive varigheten av strømgjennomgangen. Se Vedlegg 2.
  • Hvor mye strøm har pasienten vært utsatt for?
    • Strømstyrken (Ampere) ved ulykken er viktig for utvikling av helseeffekter, men den er sjelden kjent.
    • Beskriv isteden spenning (Volt), og overflateareal og grad av fuktighet i kontaktpunktene mellom strømkilde og kropp for å få et samlet inntrykk av motstand (Ohm) i kontaktpunktene. Se Vedlegg 2.
  • Hva er betydningen av vevsmotstanden?
    • Overgangsmotstanden i hudoverflaten er av betydning ved lavspentskader.
    • For fuktig hud og slimhinner er den vesentlig mindre enn for tørr hud. Man bør spørre pasienten om forekomst av håndsvette og luftfuktighet/regn i forbindelse med ulykken.
    • Liten kontaktflate gir stor strømtetthet, f.eks. kan skaden bli stor i berørende finger, men liten i ekstremiteten forøvrig.
    • I kroppen er motstanden i de ulike vevstypene også av betydning for strømgjennomgangen, ved at temperaturen øker mest i vev med høy motstand, spesielt i benvev. Noen ganger kan en større vevsskade derfor skjule seg under nesten intakt hud (indre brannskade).
    • Det finnes generelle vurderinger av motstand i kroppen man kan bruke for å anslå strømstyrken gjennom kroppen.

Aktuelt

  • De akutte og subakutte/kroniske symptomer bør beskrives hver for seg og så detaljert som mulig. Det betyr at symptomer fra forskjellige organsystemer og kroppsregioner beskrives separat. Det er viktig å beskrive symptomutviklingens tidsforløp. Se Vedlegg 2.
  • Da mange som har vært utsatt for alvorlige uhell med elektrisk strøm ser ut til å fungere dårligere i arbeidslivet og privat/sosialt etterpå, er det viktig å spørre om dette. Årsaken til funksjonssvikten er noe uklar.

Undersøkelser

Kliniske undersøkelser

  • Generell status med blodtrykk, orienterende nevrologisk undersøkelse inkludert undersøkelse av syn og hørsel, inspeksjon av hud, undersøkelse av relevante deler av muskel-/skjelettsystemet (muskelfylde, leddstatus, sener og senefester, palpasjon av ømme punkter etc.)
  • Avhengig av symptomer og tid siden eventuell ulykke, vurderes EKG.

Supplerende kliniske undersøkelser

  • Ved vedvarende nevrologiske symptomer/funn vil det være relevant med henvisning til nevrologisk vurdering.
  • Ved kronisk kognitiv svikt og nevropsykiatriske symptomer vil det dessuten være aktuelt med henvisning til nevropsykologisk undersøkelse, og evt. psykiatrisk/psykosomatisk vurdering

Supplerende undersøkelser ved subakutt/kronisk sykdomsbilde

  • Nevrologisk:
    • Ved vedvarende nevrologiske symptomer/funn bør man også vurdere cerebral CT, evt. også MR og EEG.
    • For spesialist i nevrologi, evt. i samarbeid med denne, kan det være aktuelt å henvise til nevrofysiologiske undersøkelser, herunder termotest (undersøkelse av skade i de tynneste nervefibrene), nevrografi, VEP (visual evoked response), SEP (sensory evoked response) etc.

Relevante klinisk-kjemiske undersøkelser

  • Akutt: CK (NB! Stiger først ca. 3 timer etter muskelskade), Troponin, Urinstix, (Carbamid). Videre kan vurderes Hb, SR, hvite blodlegemer, kreatinin, urinstoff, natrium, kalium, klorid, total calcium, fosfat, folsyre i erythrocytter, S-vitamin B-12, ALP, ASAT, ALAT, GT, fritt tyroksin, S-TSH, S-glukose.
  • Subakutt (dager/uker etter ulykke): CK, Urinstix, eventuelt Troponin, innenfor en uke etter ulykken. Eventuelt vurdere øvrige blodprøver nevnt under akutt.
  • Kronisk (måneder etter ulykke/helsekontroll av risikogruppe): Vurder prøver på Borrelia, HIV og Lues, i tillegg til prøver nevnt under akutt, for å vurdere differensialdiagnoser.

Vurderinger/konklusjoner

  • Sammenfatning og vurdering av eksponering, symptomatologi, funn og andre opplysninger.
  • Beskriv akutte, subakutte og kroniske symptomer og deres relasjon i tid til ulykken.
  • Har det vært tilstrekkelig energioverføring til å kunne forklare skaden som forårsaket av strømulykken?
  • Gjengi gjerne eventuelle referanser med spesifikk informasjon vedrørende arbeidsoppgaver og eksponering

Informasjon til den ansatte

  • Det kan være vanskelig å uttale seg om prognosen, da senskader kan komme lenge etter ulykken
  • Unngå både å dramatisere og bagatellisere ulykken
  • En kontrollundersøkelse etter et halvt år kan være på sin plass

Vedlegg

Kilder

Referanser

 
  1. Den norske legeforening. Norsk index for medisinsk nødhjelp. 3. utg. Stavanger: The Laerdal Foundation for Acute Medicine, ISBN 82-91823-98-7; 2009.
  2. Veiersted KB, Goffeng LO., et al. Akutte og kroniske skader etter strømulykker. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 2453-6. tidsskriftet.no
  3. Waldmann V, Narayanan K., et al. Electrical cardiac injuries: Current concepts and management. European Heart Journal Apr 2017. academic.oup.com
  4. Goffeng LO, Veiersted KB. Lik sykdom etter strømulykker i arbeidslivet - vekslende oppfølging. Ramazzini 2012; 19(2): 8-10. legeforeningen.no
  5. Goffeng LO, Veiersted KB, et al.. Forekomst og forebygging av strømulykker i arbeidslivet. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 2457-8. tidsskriftet.no
  6. Gunnarsson L-G, Thomée S, Jakobsson K (red). Elolyckor i arbetet. Arbete och Hälsa 2017; 51: 1-95. gupea.ub.gu.se
  7. Hansen ON, Baldursson EB. Konsekvenser av el-chock. El-undersøkelsen 1995.
  8. Norsk elektroteknisk spesifikasjon. Virkninger av strøm på mennesker og husdyr. NEK IEC 60479-1:2005 (4 utgave)
  9. Kærgaard A. Senfølger efter elulykker. Oversigtsartikkel. Ugeskr Laeger 2009; 171: 993-7. PubMed
  10. Tondel M, Blomqvist A., et al. Elolyckor kan ge skador som visar sig efter lång tid. Det akuta omhändertagandet kan vara avgörande på sikt. Översikt. Läkartidningen 2016; 113: D7CL. www.lakartidningen.se
  11. Veiersted KB, Goffeng LO., et al. Senfølger av lavspent strømgjennomgang. Rotatortendinose, hørselstap og mulig neuropsykologisk funksjonstap. Tidsskr Nor Lægeforen 1997; 117: 3363-5. PubMed
  12. Om strømskade på stami.no stami.no
  13. Om strømskade på Emedicinehealth.com www.emedicinehealth.com

Fagmedarbeidere

  • Bo Veiersted, overlege, dr.med.
  • Lars Ole Goffeng, psykolog, ph.d.

Tidligere fagmedarbeidere

  • Rune Moian, lege
  • Jan Erikssen, prof.emeritus

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.