Arbeidsrelatert kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)

Hensikt og omfang

  • Hensikten med veiledningen er å beskrive utredningen av mulig arbeidsrelatert kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), både til bruk i bedriftshelsetjenesten og i de arbeidsmedisinske avdelingene.
  • Hensikten med utredningen kan videre være: Å påvise tegn til redusert lungefunksjon eller luftveissymptomer på et tidspunkt som gjør at forebygging av KOLS kan bli effektiv.
  • Dokumentere at eksponeringen på arbeidsstedet foreligger i en slik grad at det kan sannsynliggjøres at årsaken er arbeidsbetinget.
  • Dette kan ha betydning for årsaksvurderingen som ledd i ev. yrkesskadeerstatning. Arbeidsmedisinere i bedriftshelsetjenesten kan, basert på egen kompetanse, foreta deler av utredningen der dette synes hensiktsmessig.

Innledning

  • Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en sykdom som karakteriseres av luftstrømsobstruksjon som ikke er fullt reversibel. Som regel er det symptomer fra luftveiene i form av produktiv hoste.
  • Luftstrømsobstruksjonen er vanligvis progressiv og forbundet med en inflammatorisk reaksjon i lungene på toksiske gasser eller partikler.
  • Sykdommen har tidligere nesten utelukkende blitt tilskrevet egen røyking, men helt fra 1950-tallet har det imidlertid vært mistanke om at påvirkningsfaktorer i arbeid også kan forårsake KOLS. De siste 20 år er det kommet en rekke rapporter fra befolkningsundersøkelser og fra studier fra arbeidslivet som styrker denne antakelse.
  • Fra enkelte bransjer har en også informasjon om sammenhenger mellom spesifikke eksponeringer og KOLS. Sykdommen må i dag anses som en tilstand med multiple årsaker hvor flere faktorer hyppig samvirker. Vurdering av årsaksforhold i enkelttilfeller er derfor vanskelig og krever betydelig innsikt i eksponeringsforhold og årsaksteori.
  • Se også norsk rapport: Yrkesbetinget KOLS
  • Se også dansk rapport: Occ COPD Denmark 2009
  • Om KOLS i NEL

Påvirkningsfaktorer i arbeid som kan gi økt risiko for KOLS

MineralerMetallerOrganisk støvRøyk/gass
MMMFOsmiumBomullEksos fra motorer
Olje tåke VanadiumKornOmgivelses- tobakkrøyk
Portland sement SveiserøykTreBrann røyk
SilikaKadmiumSvinefjøsNitrogenoksider
SilikaterKullSvoveldioksid
  • MMMF= ”man made mineral fibres” (syntetiske mineralfibre)

Diagnostikk

  • Diagnostikken kan legges opp etter anbefalinger i Veileder til diagnose, behandling og forebygging av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). 1
  • Yrkesbetinget KOLS er en sykdom med en snikende utvikling, den har ingen særlige kjennetegn utover KOLS-manifestasjoner generelt. Det nøyaktige omfang av diagnostikken må selvfølgelig individualiseres, men vurderingen bør inneholde følgende punkter:

Anamnese

  • Predisponerende faktorer noteres, for eksempel familiær forekomst av KOLS, allergi eller astma.
  • Tidligere eller nåværende sykdommer, for eksempel astma eller hjertesvikt.
  • Tobakk: Nøyaktig røykeanamnese med beregning av kumulativ dose.
  • Symptomutvikling: Debut, forløp, grad av progresjon og forekomst av eksaserbasjoner.
  • Aktuell situasjon: Forekomst og reaksjon på irritanter i arbeid og fritid. Fysisk arbeidskapasitet og toleranse for anstrengelser. Hvilke gjøremål kan pasienten utføre og hvilke kan han ikke.
  • For arbeids- og miljøanamnese, se nedenfor.

Klinisk undersøkelse

  • En grundig status presens
  • Spørreskjema fra British Medical Research Council (BMRC) er beregnet på epidemiologiske undersøkelser, men brukes ofte som huskeliste for symptomregistrering og differensialdiagnose overfor astma.
  • Følgende undersøkelser utføres på alle:
    • Spirometri med reversibilitetstest: Den eneste sikre og objektive måten å stille diagnosen KOLS på er ved spirometri. Ved denne undersøkelsen måler man hvor effektivt og raskt lungene tømmes for luft etter at man har pustet helt inn. Resultatene avleses ved volum-tid eller flow-volum kurver. Spirometri verdiene påvirkes av kjønn, alder, høyde vekt og etnisitet og vurderes best som en prosent av forventet verdi.
    • Gassdiffusjon (TLCO)
    • CT thorax
  • GOLD kriterier for KOLS2
StadiumKriterier for stadieinndeling etter reversibilitetstest med bronkodilatorSykdomsgrad
IFEV1/FVC < 70%, FEV1 => 80 % av forventet. Mild KOLS
IIaFEV1/FVC < 70%, 50 % < FEV1 < 80 % av forventet. Moderat KOLS
IIbFEV1/FVC < 70%, 30 % < FEV1 < 50 % av forventet. Med eller uten symptomerAlvorlig KOLS
IIIFEV1/FVC < 70%, FEV1 < 30 % av forventetSvært alvorlig KOLS

Medikamenter/stimulantia

  • Medisinering
  • Kartlegging av røykevaner og livsdose tobakk

Arbeidsanamnese

  • Omfatter en kronologisk registrering av alle arbeidsforhold med angivelse av yrkestittel, bedrift, bransje. Her kan med fordel brukes spørreskjema som kan sendes pasienten på forhånd og brukes som en støtte for legen under intervju. Det kan også være av verdi å spørre pasienten om akutte symptomer fra slimhinner og/eller luftveier i forbindelse med tidligere eller aktuell eksponering og om han/hun kjenner til at andre på samme arbeidsplass har fått lignende helseplager.
  • Spesiell yrkesanamnese: Beskrivelse av kjemikalier, arbeidsprosesser, utvikling av forurensninger, verneforhold. I noen tilfeller er det grunn til å innhente ytterligere informasjon om eksponering:
    • Gjennomgang av produktdatablad
    • Bedriftsbesøk
    • Yrkeshygieniske målinger av forurensninger i arbeidsatmosfæren, eventuelt fremfinning av tidligere data. For innhenting av informasjon om forhold på en tidligere eller aktuell arbeidsplass kan man også ta kontakt med bedriftshelsetjenesten.

Vurderinger/konklusjoner

  • Diagnostisering av arbeidsrelatert KOLS kan beskrives som en flertrinnsprosess
  • Sykehistorie som gir mistanke om arbeidsrelatert KOLS
  • Bekreftelse av at det foreligger KOLS, dvs. påvisning av ikke-reversibel bronkial obstruksjon.
  • Som regel bør diagnostikk foregå i samarbeid med lungespesialst
  • Melding til Arbeidstilsynet, trygdekontoret og/eller arbeidsgiver som mistenkt yrkesskade eller yrkessykdom, må vurderes, samt at personen i så fall har gitt sitt samtykke

Informasjon til den ansatte

Hva du bør informere den ansatte om

  • Informasjon om hvilke eksponeringer / irritanter som mest sannsynlig er årsak til plagene og som må unngås både på arbeidsplassen og privat
  • Tobakksrøyking kan være et problem begge steder
  • Dersom det antas at pasienten kan ha krav på ytelser fra folketrygden og/eller ytelser etter lov om yrkesskadeforsikring, bør legen gi råd i forhold til dette

Kilder

  • Yrkesbetinget KOLS (Kunnskapsstatus 2007) Forfattere: Tor B. Aasen (red.), Øystein Bjørtuft, Einar Gløersen, Bjørn Hilt, Sjur Humerfelt, Johny Kongerud, Marit Skogstad, Vidar Søyseth.

Referanser

  1. Den norske lægeforenings strategigruppe for KOLS. Veileder til diagnose, behandling og forebygging av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Norsk utgave til praktisk bruk for leger og annet helsepersonell. 2002. Den norske lægeforening. Skriftserie for leger: Utdanning og kvalitetsutvikling.
  2. From the Global Strategy for the Diagnosis, Management and Prevention of COPD, Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disease (GOLD) 2014.

Fagmedarbeidere

  • Marit Skogstad, overlege ved Statens arbeidsmiljøinstitutt
  • Bente Ulvestad, overlege ved Statens arbeidsmiljøinstitutt
  • Helle Laier Johnsen, overlege ved Statens arbeidsmiljøinstitutt

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.