Utredning av personer med mistenkt arbeidsrelaterte muskel-skjelett lidelser

Hensikt og omfang

  • Hensikten med veiledningen er å beskrive den anamnese og de undersøkelser som bør vurderes ved utredningen av personer med mistenkte arbeidsrelaterte muskel-skjelett lidelser
  • Veiledningen vil vektlegge hvordan hms/bedriftshelsetjenesten skal kunne skille mellom organiske muskel-skjelettlidelser som trenger videre medisinsk utredning og behandling og non-organiske muskel-skjelett lidelser
  • Den vil også vektlegge hvordan en kartlegging av belastende påvirkningsfaktorer vil kunne si noe om arbeidets betydning for personens plager
  • Det er ingen klare grenser for hvor stor del av utredningen som skal utføres i bedriftshelsetjenesten og hvilke deler som skal utføres av allmennhelsetjenesten. Dette vil være avhengig av bedriftslegens kompetanse, erfaring og interesse på dette området.
  • Veiledningen bygger på basisveiledning nr. 1.0 , i det videre omtalt som basisdokument. Dette innebærer at det i denne veiledningen (i prinsippet) ikke gjentas relevante forhold som allerede er beskrevet i basisdokumentet. Det foretas i denne veiledningen en utdyping av spesielt relevante forhold omtalt i basisdokumentet, samt tas med relevante forhold som ikke er beskrevet i dette. Ved de første gangenes bruk anbefales det at basisdokumentet brukes sammen med denne veiledning

Slekt/sosialt

  • Familiære sykdommer i muskel skjelett systemet bør kartlegges
  • Ekteskapelig status, samboende, barn, boligforhold, økonomiske forhold, sosialt nettverk og livsbelastninger bør kartlegges

Tidligere sykdommer

  • Tidligere behandlinger/operasjoner for muskel-skjelett plager og skader bør bemerkes

Naturlige funksjoner

  • Foreligger det forstyrrelse av vannlating/avføring?
    • Obs blæreparese ved akutte ischiassymptomer

Medikamenter/stimulantia

  • Bruk av smertestillende medikamenter bør kartlegges

Arbeidsanamnese

  • Gi en generell beskrivelse av forholdene ved arbeidsplassen, arbeidsoppgaver og arbeidsstillinger
  • Er personen eksponert for tungt fysisk arbeid eller statisk arbeid/ensidige bevegelser?
  • Hvordan er de psykososiale forholdene på arbeidsplassen (arbeidskonflikter, innflytelse på egen arbeidssituasjon, tidspress, m.m.)?
  • Angi varighet av belastende arbeidsoppgaver pr. dag/uke, overtid etc.
  • Ved arbeidsulykker beskrives hendelsesforløpet og skademekanismen

Aktuelt

  • Få med følgende viktige momenter:
    • Sykdomsdebut og utviklingen av den (forverring/bedring)
    • Utredninger radiologisk. Tidligere behandlinger og resultat av disse
    • Personens subjektive plager og funksjonsnivå
    • Blir plagene verre på jobben?
    • Reduseres plagene når personen er borte fra jobben?
    • Smerteanamnese (nerverotsymptomer, lokale/generaliserte smerter)

Undersøkelser

Klinisk undersøkelse

  • Inspeksjon
    • Feilstilling (scoliose, akser)
    • Muskelatrofi?
    • Hevelse i ledd?
  • Funksjonsundersøkelse
    • Funksjonsbeskrivelse - avvik fra det normale. Eks. gange, av/påkledning
    • Passiv bevegelighet
    • Aktiv bevegelighet med/uten motstand
    • Palpasjon av muskel, sene, ledd
    • Vurdering av kraft, smertehemming
  • Relevant nevrologisk undersøkelse
    • Reflekser, sensibilitet, kraft m.fl.
    • Spurlings test (smerteutstråling til overeks. på affisert side ved aksialt trykk med hodet ekstendert og rotert mot affisert side)
    • Lasegues prøve (smerteutstråling nedenfor kneet ved elevasjon av undereks. med strakt kne, angi grad. Lasegues prøve vurderes som positiv mellom 30 og 60 grader)
    • Pareser og sensibilitetsutfall som samsvarer med nerverotaffeksjon? Ridebukseanestesi?
    • Andre nevrologiske utfall?

Supplerende undersøkelser

  • Relevante skjema o.l.
  • Smerteskjema (se vedlegg 2 ): nyttig for å dokumentere lokalisasjonen i journalen
  • Relevante klinisk kjemiske prøver
    • Blodprøverfor å utelukke systemisk sykdom (revmatisk lidelse, stoffskifteforstyrrelse)
  • Andre supplerende undersøkelser
    • Røntgen, evt. CT

Ytterligere utredning og behandling

  • Behandling skal ikke fortrenge forebyggende oppgaver i bedriftshelsetjenesten
  • Dersom det er behov for sykemelding og videre medisinsk behandling f.eks. i form av fysioterapi, anbefales det at pasienten henvises til allmennhelsetjenesten for videre oppfølging, men det er ingen fast regel for dette

Vurderinger/konklusjoner

  • Lag en sammenfatning av problemstilling, kliniske og røntgenologiske funn
  • Gjør en vurdering om plagene trenger videre medisinsk utredning og behandling og i hvilken grad plagene kan ansees som overveiende sannsynlig arbeidsrelaterte
  • Medisinske tilstander som antas å ha organiske årsaker (cervicale/lumbale prolapser, bindevevssykdommer, cox- gonartrose m.fl.) skal henvises til allmennhelsetjenesten eller relevant 2. linjetjeneste for videre utredning og behandling
    • Disse kan evt. utredes av bedriftslegen avhengig av egen kompetanse og interesse, men dette er tilstander som i utgangspunktet ikke er arbeidsrelaterte
    • Unntaket er yrkesskader hvor det vurderes som sannsynlig at skademekanismen har utløst f.eks. et prolaps, meniskskade eller andre skader på muskel-skjelett systemet
  • Medisinske tilstander med lokaliserte funn i ekstremiteter ( epicondylitt , skuldertendinitt /tendinose, underarmstendinose også kalt musesyke, plantarfascitt) og nakke-skulder plager uten organiske funn (myalgisk betingede smerter) må vurderes opp mot arbeidsoppgavene som blir utført og arbeidsmiljøet forøvrig med tanke på om de kan anses som i hovedsak arbeidsrelaterte, se Vedlegg under pkt. " Belastende påvirkningsfaktorer "

Meldinger

  • Både arbeidsrelaterte muskel-skjelett skader og belastningsplager i muskel-skjelett systemet som antas å være arbeidsrelaterte skal meldes som yrkessykdom på skjema 154 b til Direktoratet for Arbeidstilsynet
  • Ved yrkesskader skal bedriften fylle ut skademelding v/ansvarlig saksbehandler

Henvisninger

Nasjonal prioriteringsveileder - muskel- og skjelettsmerter uten leddhevelse, og uten inflammasjonstegn

Muskel- og skjelettsmerter uten leddhevelse, og uten inflammasjonstegn

  • Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
    • Ambulant time til diagnostisk vurdering, evt. oppstart behandling
  • Gradering av vilkårene
    • Tilstanden anses ikke å være alvorlig
    • Helsehjelp anses under tvil å være nyttig
    • Helsehjelpen anses under tvil å være kostnadseffektiv
  • Veiledende rettighet og maksimumsfrist for start helsehjelp
    • Som hovedregel: Ikke rett til prioritert helsehjelp
  • Individuelle forhold som må vurderes før rettighet og maksimumsfrist fastsettes
    • Grad av smerter og funksjonsnedsettelse

Informasjon til den ansatte

Hva du bør informere den ansatte om

  • Ved belastningsrelaterte lidelser i bløtdelene hvor spesifikke stillinger eller bevegelser i arbeidet synes å forverre plagene, bør pasienten avlastes fra ugunstige arbeidsstillinger/bevegelser, evt. utføre alternative arbeidsoppgaver dersom forholdene ligger til rette for det (avhengig av pasientens smertegrad)
  • For å forebygge framtidige plager bør man vurdere ergonomisk tilrettelegging av arbeidsplassen i samarbeid med bedriftsfysioterapeuten
  • Informer pasienten om sammenhengen mellom plager og påvirkningsfaktorer på arbeidsplassen som ensidig belastende arbeidsstillinger, statiske bevegelser etc.
  • Gi råd om bruk av pauser og andre ergonomiske tiltak som kan være med på å redusere arbeidsbelastningen

Illustrasjoner

Bilder

Video

Vedlegg

Kilder

Relevante lover og forskrifter

  • Verne- og helsepersonale: Forskrift. bestilling nr. 518. Utgitt 1994. Arbeidstilsynets forskrifter
  • Arbeidsmiljøloven § 22: Leges meldeplikt
  • Folketrygdloven § 13-14: Melding av yrkesskade
  • Arbeidstilsynets publikasjon (1977) nr. 154 a. Informasjon.
  • Melding om yrkessykdom (1987) nr. 154 b. Meldeskjema.
  • Veiledning for leger. Folketrygdens ytelser ved uførhet - herunder yrkesskader og yrkessykdommer.

Referanser

    • Rene Cailliet. Soft Tissue Pain and Disability. Edition 2. F.A. Davis Company, Philadelphia 1988.
    • Kim Burton. Spine Update. Back Injury and Work Loss. Biomechanical and Psycosocial Influences. Spine 1997, Volume 22, Number 21, s. 2575-2580.

    Fagmedarbeidere

    • Norsk arbeidsmedisinsk forening, kvalitetsutvalget
    • Kristin Alvsåker, overlege
    • Per H. Staff, overlege

    På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.