Utredning av personer med mistenkt arbeidsrelatert kreft

Hensikt og omfang

Om veiledningen

Forekomst av arbeidsrelatert kreft

  • Det er anslått at 3-6% av krefttilfeller på verdensbasis er arbeidsrelaterte, kanskje med et noe lavere tall i Norge. Tilskrivbar risiko på grunn av yrket vil variere sterkt mellom de ulike kreftformer. 84% av mesoteliom-, 32% av nese/bihulekreft- og 20% av lungekrefttilfellene blant menn antas å skyldes yrkeseksponeringer

Om utredningen

  • I prinsippet kan det bli aktuelt med utredning av alle kreftformer og alle typer av yrkeseksponeringer
  • Dokumentasjonen for en årsakssammenheng mellom aktuelle eksponeringer og kreftutvikling kan derfor spenne fra å være ikke-eksisterende til å være allment akseptert
  • Det vil likevel være en del føringer for hvilke problemstillinger man får til utredning med hensyn til
    • Eksponeringer
      • agens som er dokumentert som, eller er klassifisert som kreftfremkallende
    • Kreftformer
      • lokalisering til overflater som kommer i kontakt med agens, så som hud, slimhinner i luftveier
      • Hematologisk kreft i tilknytning til kjemikalieeksponering
    • Yrkesgrupper
      • Bransjer, jobbtyper, som har en kjent overrisiko for kreft
  • Det vil også ligge føringer i samarbeidet som er etablert mellom Kreftregisteret og NAV
    • Alle nydiagnostiserte tilfelle av mesoteliom og kreft i nese/bihuler (menn og kvinner) og lungekreft (menn) får en henvendelse med informasjon om yrkesbetingete årsaker til disse kreftformene
    • Pasientene informeres også om muligheten for å sette fram krav med tanke på trygde- og forsikringsmessige ytelser

Innholdet i utredningen

Slekt/sosialt

  • Kreftformer med familiær opphopning
  • Familiær opphopning av andre sykdommer (medfødte misdannelser, polypose o.a.) som er knyttet til kreft
  • Kreftformer som påvirkes av reproduksjonsstatus, spesielt brystkreft hos kvinner, ovarialkreft, endometriekreft
  • Kreftformer med etniske gradienter, og i den grad relevant kosthold, livsstil m.v. kan være avhengig av slik tilhørighet

Tidligere sykdommer

  • Tidligere kreftsykdom
  • For enkelte kreftformer er immunologisk sykdom og infeksjoner (hepatitt) av interesse
  • For lungekreft vil tidligere yrkesrelaterte lungesykdommer være relevant

Naturlige funksjoner

  • Historisk gjennomgang av fordøyelse, dyspepsi og obstipasjon
  • Kreftsykdommens påvirkning av naturlige funksjoner kan være viktig for invaliditetsfastsettelse

Medikamenter/stimulantia

  • Medikasjon kan påvirke utvikling av enkelte kreftformer
    • F.eks. hormonbehandling, p-piller og hormonavhengige kreftformer
  • Cytostatikabehandling
  • Tobakksrøyking er viktig, både som selvstendig risikofaktor og som en faktor som modifiserer effekten av yrkeseksponering
    • Fullstendig gjennomgang av røykehistorie hører derfor med
  • Alkohol er kjent risikofaktor for en rekke kreftformer

Spesiell arbeidsanamnese

  • Med få unntak vil relevant yrkeseksponering ligge mange år forut for kreftdiagnosen.
  • Eksponeringsanamnesen vil derfor oftest ha fokus på arbeidsforhold langt tilbake i tid. Dette gjør grunnlaget for både kvalitativ og kvantitativ vurdering vanskelig
  • Historisk informasjon om bruk av produkter, prosesser, og eksponeringsforhold bør innhentes ved aktuelle arbeidssteder der det er mulig
  • Arbeidstilsynet kan ha dokumentasjon om arbeidsprosesser innen forskjellige bransjer
  • Expo-databasen ved STAMI har samlet eksponeringsdata fra mange bransjer og yrkesgrupper. Informasjon herfra kan etterspørres hos expo@stami.no 
  • Fokuseringen på eksponeringsforhold vil variere ut fra hvilke agens det er, hvilke sykdomsmekanismer man tenker seg, og hvilke kreftformer det dreier seg om
  • Tidsangivelser for eksponering vil alltid være viktige for vurderingen (induksjonstid)
  • Fritidseksponering bør ikke glemmes
    • Dieseleksos, hobbier og fritidsinteresser som innebærer mulig eksponering for PAH-stoffer, eksponering for trestøv og tekstilfarger kan være relevante eksempler
    • Kontakt med asbest, ikke minst eternitt ved selvbygging og riving, er relevant

Aktuelt

  • Arbeidsmedisinerens utredning og vurderinger vil vanligvis bygge på detaljerte supplerende opplysninger fra behandlende institusjon
  • Tidspunkt for manifestasjon av kreft og detaljer med hensyn til morfologi o.a. vil ofte ha betydning for vurderingen

Klinisk undersøkelse

  • Ved diagnostisert kreft vil det være lite aktuelt med klinisk utredning ved arbeidsmedisiner. Se "Aktuelt"

Vurderinger/konklusjoner

Erstatningsforhold

  • Hos personer med kreft er prognosen ofte dårlig
  • Det er derfor viktig at saksbehandlingen ved en erstatningssak iverksettes så fort som mulig
  • Arbeidsmedisineren må tilse at alle relevante krav er satt fram, at nødvendig dokumentasjon på disse er vedlagt og at de som skal behandle kravene tar dette som hastesaker

Meldinger

  • Dersom tilfellet ikke er meldt arbeidstilsynet og NAV som mistenkt yrkesbetinget sykdom av henvisende instans, må arbeidsmedisineren melde dette (dersom en sammenheng er sannsynliggjort)

Ytterligere utredning og behandling

  • Utredning og behandling av slike pasienter tilligger organspesialistene.
  • Dersom det avdekkes mangler, må arbeidsmedisineren ta initiativ til at relevant utredning og behandling blir iverksatt

Resyme

Vurdering av årsakssammenheng

  • Den samlede vurdering vil avhenge tungt av den vitenskapelige dokumentasjon som kan fremlegges, for om
  1. sykdomsbildet er karakteristisk og i samsvar med det som den aktuelle påvirkningen kan fremkalle
    • IARC (WHOs kreftforskningsinstitutt) har utgitt litteratursammendrag om kreftrisiko for en rekke kjemiske stoffer
    • Norske og nordiske publikasjoner om sammenheng mellom kreft og yrkesgrupper
  2. vedkommende i tid og konsentrasjon har vært utsatt for den aktuelle påvirkningen i en slik grad at det er en rimelig sammenheng mellom påvirkningen og det aktuelle sykdomsbildet
    • I tillegg til det pasienten selv kan fortelle om eksponering, vil informasjon fra arbeidsgiver, Arbeidstilsynet, EXPO kunne gi informasjon om eksponeringsnivåer i det aktuelle yrket
    • Hvorvidt eksponeringen er tilstrekkelig for å kunne gi en øket kreftrisiko, er ofte vanskelig å vurdere. Arbeidstilsynets tiltaksverdier kan gi holdepunkter for "akseptabelt nivå"
  3. symptomene har oppstått i rimelig tid etter påvirkningen
    • De fleste kreftformer har mange års induksjonstid
  4. det ikke er mer sannsynlig at en annen sykdom eller påvirkning er årsak til symptomene
    • Her vil et søk i Pubmed etter årsaker til den gitte kreftformen som regel kunne gi relevant informasjon
  • Når konklusjonen trekkes, er det viktig å oppgi referanser

Informasjon til den ansatte

Hva du bør informere den ansatte om

  • Det er viktig å informere pasienten om ev. erstatningsrettigheter og gi veiledning i forhold til disse

Hva finnes av skriftlig informasjon

Kilder

Aktuelle lenker

  • Litteratursammendrag fra IARC, WHOs kreftforskningsinstitutt:
    http://monographs.iarc.fr/ENG/Monographs/PDFs/
  • NOCCA - Nordic Occupational Cancer Study - utga i 2009 en samlet oversikt over sammenhenger mellom krefttyper og yrkeskategorier i de nordiske landene
    http://astra.cancer.fi/NOCCA/
  • Kreftregisteret har utgitt flere publikasjoner om yrkesrelatert kreft, den siste i 2016:
    Yrke og kreft - forskning for forebygging
  • EXPO-databasen på STAMI, (kontakt: expo@stami.no )
  • Folkehelsa har samlet interessante referanser om kjemikalier her:

Relevante lover og forskrifter

Kontaktpersoner

  • Kreftregisteret vil kunne bistå med opplysninger og dokumentasjon (Kristina Kjærheim, Tom Grimsrud)

Fagmedarbeidere

  • Merete Drevvatne Bugge, overlege, STAMI

Tidligere fagmedarbeidere

  • Norsk Arbeidsmedisinsk Forening - Kvalitetsutvalget for Arbeidsmedisinske Veiledninger
  • Petter Kristensen, overlege, STAMI

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.