Korsryggsmerter, arbeidsrelaterte

Diagnostisk kan ryggsmerter deles inn i tre hoveddiagnosekategorier

  • Uspesifikke korsryggsmerter (80-90%)
  • Nerverotaffeksjon (5-10%)
  • Mulig alvorlig underliggende sykdom/cauda equina (1-5%).

Definisjon

  • Uspesifikke korsryggsmerter er definert som smerte, muskelspenninger eller stivhet uten anerkjent underliggende patologi i korsryggen med eller uten utstråling til nedre ekstremiteter.

Forekomst

  • Mer enn 80% vil løpet av livet oppleve minst en episode med smerter i korsryggen, og mellom 15 og 45% har hatt en episode det siste året. I 2-7% av tilfellene varer smertene i mer end 3 måneder1

Risikofaktorer

  • Ved systematisk gjennomgang av 28 kohort og 3 case-kontroll studier2 som tok for seg sammenheng mellom fysiske belastninger i arbeid og korsryggsmerter, fant en god dokumentasjon for at tungt manuelt løftearbeid, arbeid i bøyde eller vridde stillinger og utsettelse for helkroppsvibrasjon økte risikoen for korsryggsmerter. Det var ingen sikre holdepunkter for at sittende eller stående arbeid i seg selv økte risikoen for korsryggsmerter. Tilsvarende konklusjoner ble gjort i en gjennomgang av 63 nyere studier3, bortsett fra at en her ikke fant støtte for helkroppsvibrasjon som årsak til korsryggsmerter.
  • Ved gjennomgang av 10 kohort og 14 case-kontroll studier4 som omhandlet yrkesgrupper der mer enn 50% av arbeidsdagen var i sittende stilling og hvor arbeiderne hadde helkroppsvibrasjon og arbeid i ukomfortable stillinger som co-eksponeringsfaktorer, der økte risikoen for korsryggsmerter, med og uten utstråling, i alle undersøkte yrkesgrupper. Arbeid i sittende stilling i seg selv, var også i denne gjennomgangen ikke assosiert med økt forekomst av korsryggsmerter, men når co-faktorer slik som helkroppsvibrasjon og arbeid i ukomfortable stillinger ble inkludert, økte risikoen for korsryggsmerter. Vibrasjonsdose, vibrasjons størrelse og varighet av eksponering, var assosiert med økt forekomst av korsryggsmerter.
  • De høyeste nivåer av helkroppsvibrasjon er målt hos gaffel-truck- og hjullasterkjørere, ved traktorkjøring i landbruk og hos førere av terreng-gående kjøretøy5-8. I slike høyt eksponerte grupper er det sett økt forekomst av korsryggsmerter og det er pekt på at helkroppsvibrasjon i kombinasjon med ergonomiske faktorer kan ha bidratt til plagene. Imidlertid er det også studier8 av høyt eksponerte grupper der en ikke har funnet økt forekomst av korsryggsmerter, men derimot økt forekomst av plager i nakke og skulder. Her ble ergonomiske årsaksfaktorer slik som kombinasjon av støt og nakke i ikke-nøytral posisjon sett på som mulig forklaring. Studier av helikopterpiloter har vist økt forekomst av korsryggsmerter9.
  • Studier av yrkesgrupper med relativt lav eksponering for helkroppsvibrasjon, slik som yrkessjåfør av personbil, varebil, buss, lastebil og langtransport, har ikke vist sikker økt forekomst av korsryggsmerter relatert til kombinasjon av helkroppsvibrasjon og arbeid i sittende stilling4,10.
  • Det er god dokumentasjon på at psykososiale arbeidsmiljøfaktorer slik som lite sosial støtte på arbeidsplassen og lav jobbtilfredsstillelse gir økt risiko for korsryggsmerter3. National Research Counsil har i tillegg til de to ovennevnte faktorer anerkjent at høyt arbeidstempo, ensidig arbeid og stress på arbeid er faktorer som gir økt risiko for korsryggsmerter11.
  • Andre risikofaktorer: tidligere skader på muskel og skjellet, individuell kapasitet i forhold til jobbkrav, røyking, og variabler knyttet til det enkelte individ7-8.

Klinikk og diagnostik

  • Se avsnittet i NEL om lave ryggsmerter

Årsakssammenheng

  • Det finnes som anført en del dokumentasjonen på sammenhengen mellom yrkeseksponeringer og korsryggsmerter, men det er ikke konsensus blant forskere. Noen nedtoner årsaksfaktorer på arbeidsplassen12-13, andre mener de er viktige3,14.

Yrkesveiledning, forebygging og pasientinformasjon

  • Både som primær og sekundær forebyggende tiltak bør man allikevel rådgi om å redusere ryggeksponeringer som er tilstrekkelig dokumentert som risikofaktor, eksempelvis meget tunge løft og løft med foroverbøyd og vridd rygg. Det er viktig så snart som mulig etter symptomstart å gjenoppta vanlig yrkesaktivitet der det er mulig, evt. med tilrettelegging hvis det er behov for det15. Man skal forsikre pasienten om den vanligvis gode prognosen og at det er viktig å holde seg så aktiv som mulig. Regelmessig trening anbefales.

Anmeldelse

  • Selv om arbeidsrelaterte ryggsmerter ikke er en godkjent yrkessykdom, kan likevel melding til Arbeidstilsynet (skjema 154b) være aktuelt, særlig ved:
    1. Ryggbelastende løftearbeid med løft eller trekk av tunge gjenstander og en samlet daglig løftebelastning på mange tonn over mange år.
    2. Ryggbelastende løftearbeid med vanlig forekommende, ekstremt tunge og vridde enkeltløft og en samlet daglig løftebelastning på flere tonn over mange år
    3. Ryggbelastende pleiearbeid med mange daglige håndteringer av voksne eller større funksjonshemmede barn over mange år
    4. Ryggbelastende daglig utsettelse for helkroppsvibrasjon fra vibrerende kjøretøy over mange år
    5. Akutte skader i ryggen som skjer uventet eller uforutsett eller tilfeller der arbeidstakeren har vært utsatt for en ekstraordinær belastning eller påkjenning og/eller har utført en arbeidsoperasjon under spesielt vanskelige/risikofylte arbeidsforhold, spesielt hvis den skadete har vært særlig ung eller uten erfaring i yrket.

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

  • Arbeidstilsynet: Tungt arbeid
  • EU: Low back pain - guidelines for its management
  • Health and safety executive: Back pain

Referanser

  1. Anderson G. The epidemiology of spinal disorders. In: Frymoyer J, ed. The adult spine: principles and practice.. New York: Raven Press, 1997.
  2. Hoogendoorn WE, van Poppel MN, Bongers PM, Koes BW, Bouter LM. Physical load during work and leisure time as risk factors for back pain. Scand J Work Environ Health 1999; 25: 387-403. [url]http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&db=PubMed&term=Scand J Work Environ Health [ta]+AND+25[vol]+AND+387[page][/url]
  3. da Costa BR, Vieira ER. Risk factors for work-related musculoskeletal disorders: a systematic review of recent longitudinal studies. Am J Ind Med 2010;53:285-323. [url]http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&db=PubMed&term=Am J Ind Med [ta]+AND+53[vol]+AND+285[page][/url]
  4. Lis AM, Black K, Korn H, Nordin M. Association between sitting and occupational LBP. Eur Spine J 2007;16:283-298 PubMed
  5. Boshuizen HC, Bongers PM, Hulshof CTJ. Self-reported back pain in fork-lift truck and freight-container tractor drivers exposed to whole-body vibration. Spine. 1992;17:59-65 PubMed
  6. Bongers PM, Boshuizen HC, Hulshof CTJ. Self-reported back pain in drivers of wheel-loaders. Academisch Proefschrift, Universiteit van Amsterdam; Amsterdam: 1990. pp. 205–20.
  7. Bovenzi M, Betta A. Low-back disorders in agricultural tractor drivers exposed to whole-body vibration and postural stress. Appl Ergon. 1994;25:231-241 PubMed
  8. Rehn B, Nilsson T, Olofsson B, Lundström R. Whole-body vibration exposure and non-neutral neck postures during occupational use of all-terrain vehicles. Ann Occup Hyg 2005;49(3):267-275 PubMed
  9. Bongers PM, Hulshof CTJ, Dijkstra L, Boshuizen HC. Back pain and exposure to whole body vibration in helicopter pilots. Ergonomics 1990;33(8):1007-1026 PubMed
  10. Hoogendoorn WE, Van Poppel M, Bongers P et al. Systematic review of psycosocial factors at work and private life as risk factors for back pain. Spine 2000;25 (16):2114-2125
  11. National Research Council and Institute of Medicine. Musculoskeletal Disorders and the Workplace. Low Back and Upper Extremities. Washington, DC: National academy press, 2001
  12. Burton AK. How to prevent low back pain. Best practice & Research Clinical Rheumatology, 2005;19(4):541-555.
  13. Balagué F et al. Non-specific low back pain. The Lancet 2012;379:482-491.
  14. Van Dieën JH et al. Non-specific low back pain. The Lancet 2012;379:1874.
  15. Palmer KT, Harris EC, Griffin M et al. Case-control study of low-back pain refered for magnetic resonance imaging, with special focus on whole-body vibration. Scand J Work Environ Health 2008;34(5):364-373 PubMed
  16. Dempsey PG, Burdorf A, Webster BS. The influence of personal variables on work-related low-back disorders and implications for future research. J Occup Environ Med 1997; 39: 748-759. [url]http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&db=PubMed&term=J Occup Environ Med [ta]+AND+39[vol]+AND+748[page][/url]
  17. Waddell G. The clinical course of low back pain. The back pain revolution. Edinburgh: Churchill Livingstone, 1998.

Fagmedarbeidere

  • Jane Frølund Thomsen, overlæge, Arbejds- og miljømed. afd., Bispebjerg Hospital
  • Bjarne V. Lühr Hansen, ph.d., Syddansk Universitet, lektor, alm. prakt. lege, Odense
  • Lone Donbæk, avdelingslege, spesiallege i arbeidsmedisin
  • Poul Frost, overlege ph.d., spesiallege i arbeidsmedisin
  • Bo Veiersted, overlege, dr. med, spes. Arbeidsmedisin, STAMI
  • Karl Færden, overlege, avd. for miljø- og yrkesmedisin, Oslo Universitetssykehus

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.