Arbeidsrelatert astma

Hensikt og omfang

  • Hensikten med veiledningen er å beskrive utredningen av mulig arbeidsrelatert astma, primært til bruk i de arbeidsmedisinsk sykehusavdelingene.
    • Arbeidsmedisinere utenfor slik avdeling kan basert på egen kompetanse, foreta deler av utredningen der dette synes hensiktsmessig.

Forekomst

  • Arbeidsrelatert astma representerer et vesentlig helseproblem i befolkningen og antas å være ansvarlig for 5-15 % av nyoppståtte tilfeller av astma hos voksne1.
  • De arbeidsmedisinske avdelingene i Norge utreder pr 2011 ca 250 saker årlig med spørsmål om arbeidsrelatert astma.
  • Arbeidstilsynets statistikk, som er basert på melding fra leger, har etter år 2000 vist i underkant av 100 tilfeller årlig. I perioden 1995- 99 var tallet det dobbelte. Med stor sannsynlighet er det en underrapportering av tilfellene da kun et fåtall av legene benytter seg av meldesystemet.

Inndeling av arbeidsrelatert astma

  • Arbeidsrelatert astma omfatter tilfeller som enten er forårsaket av (’arbeidsindusert (yrkesbetinget) astma’) eller
  • Forverres av eksponering i arbeidet (’arbeidsforverret astma’)
  • Ved alle tilfeller av nyoppstått astma er det viktig å avgjøre om eksponering i arbeidet har forårsaket sykdommen og spesielt om det er utviklet sensibilisering (’allergisk yrkesbetinget astma’) mot allergener eller lavmolekylære stoffer som forekommer i pasientens arbeidsmiljø
  • Irritanter kan forårsake astma ved kjemiske ulykker, såkalte ’reactive airways dysfunction syndrome’ (RADS). Og trolig også ved påvirkning i lavere nivå over tid, såkalt ’lavdose irritantindusert astma’2.

Utsatte yrkesgrupper

  • Det er hittil identifisert over 475 ulike agens som kan fremkalle arbeidsindusert astma gjennom sensibilisering3.
  • Eksempler på sensibiliserende agens som kan fremkalle arbeidsindusert astma:
PlanterYrkeReferanse

Kornstøv (hvete, rug etc.)

Støv fra tørkede pulveriserte næringsmidler

Bomull, flax, hamp

Kaffebønnestøv

Tobakksstøv

Trestøv (eksotiske trearter)

Bakere, møllearbeidere

Næringsmiddelindustri

Tekstilarbeidere

Kaffearbeidere

Tobakksarbeidere

Møbelsnekkere, treindustriarbeidere

4

5

6

7

8

Dyr

Laboratoriedyr (rotter, mus etc.)

Fugl

Katt, hund etc.

Skalldyr (krabbe, reke etc.)

Laks

Insektstøv

Midd

Dyrelaboratoriearbeidere

Fjærkreoppdrettere

Dyreforhandlere

Fiskeindustriarbeidere

Fiskeindustriarbeidere

Birøktere m.m.

Hønsefarmarbeidere

9

10

11

12

13

Enzymer og legemidler

Enzymer

Penicillin, Cimetidin

Produksjon av vaskemidler, Bakere

Legemiddelindustri, helsearbeidere

14-15

16-17

Lavmolekylære kjemiske forbindelser

Diisocyanater

Syre anhydrider Epoxy resiner

Varmespaltningsprodukter av plast (syre anhydrider m.m.)

Kolofonium og andre flussmidler

Persulfater, oksidative hårfargemidler

Skumplastarbeidere Bil- og flylakkerere Bilopprettere, malere m.m.

Kjemisk industri

Plastarbeidere

Elektrikere, elektronikkarbeidere

Frisører

18-19

20

21

22

23

Metaller og metallsalter

Nikkel

Krom

Kobolt

Vanadium

Metallarbeidere, sveisere

Metallarbeidere, sveisere

Metallarbeidere, sveisere

Gassturbinrensere

24

25

26

27

Andre

’Hallastma’(fluorforbindelser, støv)

Dyreavl, endotoksiner, soppsporer

Smelteverksarbeidere

Gårdbrukere

28

29

Utredning av arbeidsrelatert astma

Arbeidsanamnese

  • Kronologisk registrering av alle arbeidsforhold med angivelse av bedrift og yrkestittel
  • Beskrive arbeidsprosesser, eksponeringer og verneforhold med spesiell vekt på eksponering for biologisk støv/partikler og kjemiske allergener/ haptener.
  • Om nødvendig skaffe tilveie ytterligere informasjon om eksponering
    • Informasjon fra bedriftshelsetjeneste
    • Historiske data om eksponering i aktuelle bransje
    • Yrkeshygieniske målinger og vurderinger
    • Bedriftsbesøk

Miljøanamnese

  • Beskrivelse av dyrehold, teppegulv, fuktskader og andre forhold i bolig
  • Annen fritidseksponering

Sykdommer i familien

  • Familiær forekomst av allergier og lungesykdom

Allergier

  • Pollenallergi, andre allergier

Tidligere sykdommer

  • Astma, atopi eller eksem som barn
  • Lungesykdommer og andre sykdommer
  • Eventuelt skaffe tilveie kopi av primærjournal fra bedriftslege, allmennlege og spesialist

Utredning av den aktuelle lidelsen

Har pasienten astma?

  • Sykehistorie og kliniske funn
  • Spirometri med reversibilitetstest
  • PEF-registrering i arbeid og fritid
    • Prøveperioden bør være i minimum 4 uker med 4 målinger pr døgn. Slike målinger bør fortrinnsvis gjøres med elektronisk PEF-måler som lagrer måleverdi og måletidspunkt30
  • Måling av bronkial reaktivitet: Metakolintest
  • Inflammometri
    • Ekshalert NO
    • Indusert sputum
    • ECP (eosinofilt kationisk protein)

Har pasienten arbeidsrelatert obstruksjon?

  • Beskrive symptomene og deres relasjon til eksponeringer og friperioder
    • Nye prosesser eller stoffer (umiddelbart) før symptomdebut
    • Eksponering for irritanter og sensibiliserende substanser
    • Obs senreaksjon (for eksempel nattlig hoste)
    • Bedring i friperioder mer sensitivt enn forverring i arbeidet

Skyldes pasientens astma en spesifikk sensibilisering mot et allergen eller et kjemisk stoff i pasientens arbeidsmiljø?

  • Prikktest
    • Kommersielle ekstrakter
    • Egenproduserte ekstrakter
  • In-vitro diagnose
    • Spesifikk IgE på relevante yrkesallergener
    • Histaminfrigjøringstest
  • Provokasjon og elimineringsforsøk
    • Ved hjelp av sykemelding eller friperioder
    • Spesifikk provokasjon

Medikamenter/stimulantia

  • Medisinering
  • Kartlegging av røykevaner og livsdose tobakk

Oppfølging

  • Personer med allergisk astma bør fjernes fra utløsende eksponering så fort det er praktisk mulig. Det finnes klare holdepunkter for at jo verre sykdommen er ved diagnosetidspunktet og jo lengre tid det tar før vedkommende fjernes fra eksponeringen, jo større er sannsynligheten for varige astmatiske plager
  • For personer med ikke-allergisk astma kan en forsøke yrkeshygienisk sanering av arbeidsmiljøet med samtidig tett oppfølging og vurdering av om tiltakene er tilstrekkelige til å reversere sykdomsutviklingen
  • Etter opphør av eksponering
    • Gradvis bedring av lungefunksjonen over 2 år eller mer2
    • Symptomfrihet oppnås hos 32 %2
    • Persisterende bronkial hyperreaktivitet hos 73 % 2
  • Melding til Arbeidstilsynet (skjema 154b), NAV og/eller arbeidsgiver ved mistanke om yrkesskade eller yrkessykdom

Informasjon til den ansatte

  • Informasjon om hvilke allergener, evt. kjemiske eller fysiske irritanter som mest sannsynlig er årsak til plagene og må saneres fra arbeidsplass og privat
  • Tobakksrøyking kan være et fortsatt problem begge steder
  • Kombinasjon av arbeidseksponering og allergi utløst privat (katt, hund, støvmidd, muggsopp) må vurderes

Kilder

Referanser

  1. Toren K, Blanc PD. Asthma caused by occupational exposures is common – a systematic analysis of the population-attributable fraction. BMC Pulm Med 2009;9:7 PubMed
  2. Tarlo SM, Balmes J, Balkisson R, et al. Diagnosis and management of work-related asthma: American College of Chets Physicians Consensus Statement. Chest 2008;134:1-41 PubMed
  3. Malo JL, Chan-Yeung M. Agents causing occupational asthma with key references.I: Bernstein IL, Chan-Yeung M, Malo JL et al. Asthma in the workplace. 3. utg. New York. NY: Taylor and Francis, 2006: 825-867
  4. Storaas T, Steinsvåg SK, Florvaag E, Irgens A, Aasen TB Occupational rhinitis: diagnostic criteria, relation to lower airway symptoms and IgE sensitization in bakery workersActa Otolaryngol. 2005;125:1211-1217
  5. Salvaggio JE, O'Neil CE, Butcher BT. Immunologic responses to inhaled cotton dust. Environ Health Perspect.1986;66:17-23. PubMed
  6. Larese F, Fiorito A, Casasola F, et al. Sensitization to green coffee beans and work-related allergic symptoms in coffee workers. Am J Ind Med 1998;34:623-627. PubMed
  7. Viegi G. Respiratory effects of occupational exposure to tobacco dust. Br J Ind Med 1986;43:802-808 PubMed
  8. Goldsmith DF, Shy CM. Respiratory health effects from occupational exposure to wood dusts. Scand J Work Environ Health 1988;14:1-15 PubMed
  9. Bush RK, Wood RA, Eggleston PA. Laboratory animal allergy. Allergy Clin Immunol. 1998;102:99-112 PubMed
  10. Hargreave FE, Pepys J. Allergy respiratory reaction in bird fancier provoked by allergen inhallation tests. J Allergy Clin Immunol 1972;50:157-173 PubMed
  11. Cartier A, Malo J-L, Forest F et al. Occupational asthma in snow crab processing workers. J Allergy Clin Immunol 1984;74:261-269 PubMed
  12. Douglas JDM, McSharry C et al. Occupational asthma caused by automated salmon processing. Lancet 1995;346:737-740 PubMed
  13. Lutsky I, Teichtahl H, Bar-Sela S. Occupational asthma due to poultry mites J Allergy Clin Immunol 1984;73:56-60 PubMed
  14. Flindt MLH. Pulmonary disease due to inhalation of derivates of Bacillus Subtilis containing enzyme. Lancet 1969;1:1407-1408 PubMed
  15. Baur X, Fruhman G, Haug B et al. Role of aspergillus amylase in bakers’ asthma. Lancet 1986;1,43
  16. Davies RJ, Hendrick DJ, Pepys J. Sthma due to inhaled chemical agents – ampicillin, benzyl penicillin, 6 amino penicillanic acid and related substances Clin Allergy 1974;4:227-247
  17. Coutts II, Losewicz S, Dalley MV et al. Respiratory symptoms in a factory manufacturing cimetidine tablets. Br J Ind Med 1984;228:14-18 PubMed
  18. Gandevia B Respiratory symptoms and ventilatory capacity in men exposed to isocyanate vapour. Australias Ann 1964;13:157-166 PubMed
  19. Pepys J, Pickering CAC, Breslin ABX et al. Asthma due to inhaled chemical agents – tolouene diisocyanate Clin Allergy 1972;2:189-196
  20. Fawcett IW, Newmann Taylor AJ, Pepys J. Asthma due to inhaled chemical agents-epoxy resin systems containing phtalate anhydride, trimellic anhydride and trietylene tetramine. Clin Allergy 1977;7:1-14 PubMed
  21. Pauli G, Bessot BC, Kopfersmitt MC, et al. Meat wrappers asthma: Identification of causal agent. Clin Allergy 1980;10:263-9 PubMed
  22. Fawcett IW, Newmann Taylor AJ, Pepys J. Asthma due to inhaled chemical agents, fumes from ’Multicore’ soldering flux and colophony resin. Clin Allergy 1976;6:577-585 PubMed
  23. Moscato, G, Galdi E. Asthma and hairdressers. Curr Opin Allergy Clin Immunol. 2006;6:91-95 PubMed
  24. Malo JL, Cartier A, Doepner M et al. Occupational asthma caused by nickel sulphate. J Allergy Clin Immunol 1982;69:55-59 PubMed
  25. Novey JS, Habib M, Wells ID. Asthma and IgE antibodies induced by chromium and nickel salts. J Allergy Clin Immunol 1983;72:407-411 PubMed
  26. Davison AG, Haslam PL, Corrin B et al. Interstitial lung disease and asthma in hard metal workers; brochoalveolar lavage, ultrastucture, and analytic findings and results of bronchial provocation tests. Thorax 1983;38:119-128. PubMed
  27. Browne RC. Vanadium poisoning from gas turbines. Br J Ind Med 1955;12:55-59 PubMed
  28. Kongerud J, Boe J, Søyseth V et al. Aluminium potroom asthma: the Norwegian experience. Eur Resp J 1994;7:165-172 PubMed
  29. Eduard W, Douwes J, Omenaas E, Heederik D. Do farming exposures cause or prevent asthma? Results from a study of adult Norwegian farmers. Thorax. 2004;59(5):381-6 PubMed
  30. Malo JL, Trudeau C, Ghezzo H, l'Archeveque J, Cartier A. Do subjects investigated for occupational asthma through serial peak exspiratory flow measurements falsify their results? J Allergy Clin Immunol 1995;96:601-7 PubMed

Fagmedarbeidere

  • Norsk Arbeidsmedisinsk Forening - Kvalitetsutvalget for Arbeidsmedisinske Veiledninger
  • Karl Færden, overlege, Oslo universitetssykehus, Ullevål, Miljø og yrkesmedisin
  • Tor B Aasen, spesialist i lungemedisin, avdelingsdirektør, Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland universitetssykehus

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.