Utførelse av audiometrisk undersøkelse

Hensikt og omfang

  • Formålet med denne veiledningen er å sikre pålitelige målinger av høreterskel slik at man med rimelig stor sikkerhet kan skille personer som ikke har normal hørsel fra dem med hørsel innenfor det som regnes som normalt
  • Veiledningen omfatter
    • stemmegaffelundersøkelser
    • manuell rentoneaudiometri med luftledning
  • En fullstendig audiometrisk undersøkelse omfatter også rentoneaudiometri med beinledning samt taleaudiometri
    • Slike undersøkelser anses som spesialistoppgaver
  • Et hørselstap som påvises ved rentoneaudiometri med luftledning kan være betinget av mekanisk og/eller sensorinevralt hørselstap
  • Stemmegaffelprøver kan gi informasjon om typen hørselstap.
  • Ved påvisning av hørselstap bør det vurderes henvisning til spesialist i øre-, nese- og halssykdommer

Innledning

Definisjoner

  • Mekanisk hørselstap
    • Hørselstap betinget av mekaniske forhold i øregangen, trommehinnen eller mellomøret
  • Sensorinevralt hørselstap
    • Hørselstap betinget av tilstander i indreøret, hørselsnerven, eller hjernestammen

Generelt

  • Før audiometriske undersøkelser bør øreganger og trommehinner inspiseres for åpenbare årsaker til nedsatt hørsel, f.eks. voks eller trommehinneperforasjon

Undersøkelser

Stemmegaffelundersøkelser

Webers prøve

  • Prøven brukes til å skjelne mellom mekanisk og sensorinevralt ensidig eller asymmetrisk hørselstap
  • Undersøkeren setter en klingende lavfrekvent stemmegaffel midt på personens isse
    • Ved mekanisk hørselstap vil lyden høres best på det dårlige øret
    • Ved sensorinevralt hørselstap vil lyden høres best på det gode øret

Rinnes prøve

  • Prøven brukes til å skjelne mellom mekanisk og sensorinevralt hørselstap på det enkelte øret
  • Undersøkeren setter en klingende stemmegaffel på beinet bak det ene øret
  • Når undersøkelsespersonen ikke lenger hører tonen, flyttes stemmegaffelen foran øret
    • Normalt og ved sensorinevrale hørselstap skal tonen da forsatt høres (Rinne positiv)
    • Hvis det foreligger et mekanisk hørselstap på dette øret, vil personen ikke høre stemmegaffelen når den flyttes foran øret (Rinne negativ)

Rentoneaudiometri med luftledning

Undersøkelsesbetingelser

  • Personen som skal undersøkes bør ikke ha vært utsatt for støy samme dag som undersøkelsen.
  • Hvis cerumen må fjernes, bør undersøkelsen foretas dagen etter.
  • Det forutsettes at audiometeret er vedlikeholdt og kalibrert riktig
  • Kalibrering bør foretas jevnlig, anslagsvis hvert annet år
  • Undersøkelsesrommet bør være uten støy eller eventuelt isolert slik at undersøkelsespersonen ikke forstyrres av uvedkommende lyder
  • Undersøkelsespersonen bør først informeres om gangen i undersøkelsen
    • Det bør avtales hvordan personen skal gi signal når lyden høres
    • Ved å signalisere med henholdsvis høyre og venstre hånd, får man en ekstra kontroll på at øreklokkene er plassert på riktig side og at undersøkelsespersonen er årvåken
  • Øreklokkene plasseres riktig med hensyn til høyre og venstre side og slik at de tetter godt til rundt personens ører
    • Undersøkelsespersonen bør sitte vendt fra undersøkeren slik at han/hun ikke ser når lydsignalet gis

Undersøkelsen, frekvensrekkefølge

  • Det er vanlig å begynne testingen på 1000 Hz, som er en lett gjenkjennelig tonehøyde
  • Det beskrives to alternativer med tanke på gangen i undersøkelsen
    • Frekvensen testes i følgende rekke: 1000 Hz, 2000 Hz, 4000 Hz, (evt. 6000 Hz,) 8000 Hz, 500 Hz, 250 Hz, (evt. 125 Hz)
      • Alle frekvensene testes på ett øre før man begynner på det andre øret
    • Man starter med frekvensen 1000 Hz på høyre øre og fortsetter med 2000 Hz, 4000 Hz, (evt. 6000 Hz,) 8000 Hz på samme side
      • Deretter går man over til 6000 Hz på venstre side og prøver på samtlige frekvenser i synkende rekkefølge på denne siden
      • Så svinger man over på høyre side igjen og prøver frekvensene fra 250 Hz og opp til 1000 Hz på denne siden
      • Denne metoden kan være tidsbesparende hvis man får treningen
  • Lydsignalene gis med varighet på 1-2 sekunder

Undersøkelsen, lydstyrke

  • Prinsippet er først å gi en lydstyrke slik at tonen med sikkerhet høres
  • Det er vanlig å starte med 20 dB
    • Hvis personen ikke hører dette, økes styrken til 30 eller 40 dB evt. mer
  • Deretter senkes styrken med 10 dB inntil tonen ikke høres. Videre økes styrken med 5 dB inntil tonen høres.
  • De siste trinnene gjentas en eller flere ganger. Tonen godkjennes som "hørt" når personen har hørt den minst to ganger.
  • De høretersklene som måles for de enkelte frekvensene avmerkes i audiogram eller skjema.
  • Det må fremgå klart hvilke målinger som hører til hvilket øre. Eksempel:
    • Start med et lydsignal av styrke 20 dB ? Høres
    • Gi et nytt lydsignal på 10 dB ? Høres
    • Gi et nytt lydsignal på 0 dB ? Høres ikke
    • Gi et nytt lydsignal på 5 dB ? Høres
    • Gi et nytt lydsignal på -5 dB ? Høres ikke
    • Gi et nytt lydsignal på 0 dB ? Høres ikke
    • Gi et nytt lydsignal på 5 dB ? Høres
    • Målingene resulterer i en høreterskel på 5 dB for den aktuelle frekvensen

Informasjon til den ansatte

Hva finnes av skriftlig informasjon

Kilder

Relevante lover og forskrifter

  • Arbeidstilsynet: Veiledning for bedriftshelsetjenesten om audiometri, best.nr. 416

Referanser

  • Lidén G. Audiologi. Almqvist & Wiksell Förlag AB. Stockholm, 1985
  • Fabritius HF. Veiledning for helsesøstre om hørsel og hørselsundersøkelse. Statens trykksakekspedisjon. (I-1930). Oslo, 1979

Fagmedarbeidere

  • Norsk Arbeidsmedisinsk Forening - Kvalitetsutvalget for Arbeidsmedisinske Veiledninger
  • Halfrid Waage, overlege, TSS, YMA

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.