Tilrettelegging og attføring - bedriftslegens bistand på bedriftsnivå (6.6)

Hensikt og omfang

  • Formålet med denne veiledningen er å bidra til at bedriftslegen yter en for bedriften hensiktsmessig rådgivning for bedriften vedrørende tilrettelegging og attføring generelt og i enkeltsaker spesielt
  • Den søker å angi en minimumsstandard for bedriftslegens bistand ved oppfølging av sykefravær, tilrettelegging av arbeidsplass, yrkesrettet attføringssaker og deltakelse i tilretteleggiings-/ attføringsutvalg

Beskrivelse

Generell arbeidsmedisinsk rådgivning til bedriften ved oppfølging av sykefravær, tilrettelegging av arbeidsplass og yrkesrettet atføring

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning, kap. 13 pålegger bedriften å sørge for at bedriftshelsetjenesten bistår bedriften i arbeidet med oppfølging av sykefravær, tilrettelegging av arbeidsplasser og attføring. Dette bør oppfattes som at bedriftslegen generelt skal bistå med å utforme rutiner for attføringsarbeidet i bedriften, og mer spesifikt:

  • bistå ved opprettelse av og deltakelse i tilretteleggings-/attføringsutvalg
  • bistå bedriften med generell informasjon til ledere, verneombud og ansatte om bestemmelsene i Arbeidslivsloven og Folketrygdloven om emnet, herunder generell informasjon omkring medisinske vilkår for attføringshjelp etter Folketrygdloven og de mest aktuelle stønadsformer, spesielt ved tilrettelegging på arbeidsplassen
  • bistå ved etablering av internkontrollrutiner for oppfølging av ansatte med sykefravær og tilretteleggingsarbeid i bedriften, herunder også dialogmøter
  • NAV har en beskrivelse av de ulike aktørenes rolle i IA-arbeidet.

Det må forventes at bedriftslegen kjenner Arbeidsmiljøloven, IA-avtalen og i har en generell kjennskap til Folketrygdlovens bestemmelser på området

Det vil være svært nyttig for bedriftslegen å etablere god og personlig kontakt med saksbehandlerne i NAV. Gjensidig tillit og respekt vil bidra til raskere saksbehandling og riktige avgjørelser. Det er laget en egen samarbeidsavtale mellom BHT og NAV arbeidslivssenter.

Bedriftslegen har som spesielt viktig oppgave å bistå med å skape en positiv kultur for tilretteleggings og attføringsarbeid i bedriften med etablering av positive rutiner for oppfølging av sykefravær, tilrettelegging av arbeidet for den enkelte ansatte, et aktivt tilretteleggings-/attføringsutvalg og aktiv bruk av de ordninger som samfunnet til enhver tid har på området.

Positiv oppfølging av sykemeldte og et aktivt tilretteleggings-/attføringsarbeid er god personalomsorg, god bedriftsøkonomi og viktig bedriftslegearbeid.

Bedriftslegen som arbeidsmedisinsk sakkyndig ved oppfølging av sykefravær, tilrettelegging av arbeidsplass og attføring.

Bedriftslegen er bedriftens sakkyndige i arbeidsmedisinske spørsmål. Det vil si at bedriften må kunne forvente sakkyndig bistand fra bedriftslegen i forhold til:

a) å vurdere sykemeldte ansattes helsesituasjon i forhold til sykdoms- og fraværsskapende faktorer i arbeidsmiljøet

b) å vurdere den aktuelle ansattes helsesituasjon opp mot de krav han/hun blir stilt ovenfor i sin spesielle arbeidssituasjon

c) å gi råd om nødvendig og hensiktsmessig tilrettelegging av arbeid og arbeidsplass, tekniske hjelpemidler og/eller omplassering/omskolering (attføring).

Spesielt om arbeidsmedisinske vurderinger ved oppfølging av sykefravær, tilrettelegging av arbeidsplass og attføring

I visse situasjoner er bedriftslegen bedriftens arbeidsmedisinske sakkyndige og forventes å gi bedriften en skriftlig vurdering og anbefaling. Dermed gjelder ikke lenger den absolutte taushetsplikt legen har som lege. Dette medfører at bedriftslegen må gjøre det spesifikt klart for den ansatte om hva opplysningene om den ansattes helse i det aktuelle tilfellet skal brukes til og at legen kun kan opplyse bedriften om de helsemessige forhold som han/hun på denne måten får kjennskap til. Uten den ansattes klare samtykke, kan bedriftslegen i prinsippet ikke ta med i vurderingen kjennskap han/hun har til den ansattes helse gitt i situasjoner utenom den aktuelle. (Dette gjelder ikke for erklæringer til trygdeetat eller forsikringsselskap, som jo har sikret seg et samtykke til å få alle helseopplysninger legen sitter inne med.)

Til arbeidsgiver er det neppe verken hensiktsmessig eller nødvendig å utbrodere helsemessige forhold. Arbeidsgiver må antas å akseptere bedriftslegens vurdering uten en inngående medisinsk "bevisførsel". (Noe annet er det ved erklæringer til trygd og forsikringsselskap som selv har medisinsk ekspertise til å vurdere erklæringen.)

En arbeidsmedisinsk vurdering anbefales å ha følgende hovedpunkter:

a) Rekvirent/rekvisisjon Opplysning om hvem som har bedt om vurderingen og hvorfor.

b) Grunnlag Opplysning om på hvilket grunnlag den aktuelle vurdering bygger, herunder medisinske utredninger og funn relevant til den aktuelle situasjonen, inkl. bedriftslegen egen undersøkelse. Videre en vurdering av antatte behandlingsmuligheter og sannsynlig prognose.

c) Medisinsk vurdering En medisinsk vurdering av de følger funn og prognosen antas å ha for den ansattes framtidige arbeidssituasjon i det aktuelle arbeid.

d) Anbefaling av tiltak En begrunna anbefaling av nødvendige og hensiktsmessige tilretteleggingstiltak, herunder omlegging av arbeid og tilrettelegging av arbeidsplass, tekniske hjelpemidler, omplassering eller omskolering (yrkesrettet attføring).

e) Vurdering/henvisning til rettigheter (lov og forskrift) Bedriftslegen bør spesielt gi sin vurdering av den ansattes rett til tilretteleggingstiltak etter Arbeidslivslovens § 4.6 og om mulig også en vurdering av muligheter for stønad til dette fra NAV.

Denne vurderingen stiles til oppdragsgiver/personalansvarlig i bedriften, og den ansatte bør alltid få en kopi.

Sammen med den ansatte bør bedriftslegen vurdere å sende kopi av sin vurdering til bedriften, til den ansattes faste lege og NAV(dersom det kan bli aktuelt å søke midler derfra). Tilsvarende kan det være aktuelt å vurdere kopi til bedriftens tilretteleggings-/attføringsutvalg (i større bedrifter), dersom det er behov for omplassering eller andre tilretteleggingstiltak utover det som enkelt kan gjennomføres på arbeidsplassen. Det kan også være aktuelt å vurdere kopi til verneombud/samarbeidsutvalg (AMU) dersom det ved vurderingen av den aktuelle ansatte framkommer opplysninger om uheldige forhold i arbeidsmiljøet av generell interesse.

Hensiktsmessigheten i å informere aktuelle samarbeidspartnere må, selv om en har den ansattes samtykke, veies opp mot hensynet til ikke å spre helseopplysninger til andre enn de som skal ha dem.

Bedriftslegens deltakelse i tilretteleggings-/attføringsutvalg

Det er naturlig og ønskelig at bedriftshelsetjenesten er representert i bedriftens tilretteleggings-/attføringsutvalg for å bistå utvalget i sine vurderinger.

Andre deltakere fra bedriftshelsetjenesten enn bedriftslegen kan være bedriftsfysioterapeut eller bedriftssykepleier. Dersom andre enn bedriftslegen møter i utvalget, er det viktig at bedriftslegen informerer om sin vurdering av saken.

Når bedriftslegen møter i utvalget, er han/hun fortsatt bedriftens arbeidsmedisinske sakkyndige og forutsettes å bistå både den ansatte og ledelsen med råd. Oftest er den ansatte "den svake part" i slike saker og har spesielt behov for bedriftshelsetjenestens støtte. På den annen side må bedriftshelsetjenesten ikke skape forventninger eller krav utover det som faktisk er bedriftens forpliktelser etter Arbeidslivslovens § 4.6.

Oppfølging

Bedriftshelsetjenesten/bedriftslegen bør ha rutiner for å avtale oppfølging av saker en har vært involvert i. Dette kan enklest gjøres ved at en etterspør saker etter en viss avtalt tid eller i neste møte i tilretteleggings-/attføringsutvalget. Dette innebærer ikke at en tar på seg oppfølgingsansvaret, men at en følger opp av egen interesse.

Bedriftshelsetjenesten som "sentral"

I fellesordninger kan det være en hensiktsmessig løsning at bedriftshelsetjenesten tar en større del av organiseringen av dette arbeidet. Svært små bedrifter kan vanskelig få erfaring og god rutine på behandling av slike saker. Bedriftshelsetjenesten kan bistå disse med praktisk gjennomføring av arbeidet i utvalgene og samordne dette slik at det blir mer effektivt for alle parter.

I praksis kan bedriftshelsetjenesten organisere arbeidet:

  • organisere og innkalle til møter
  • føre referat/protokoll for hver sak
  • følge opp sakene i den enkelte bedrift

Det er da mulig å gjennomføre flere saker, fra ulike bedrifter i samme møte, ved bare å skifte ut medlemmene i utvalget i forhold til sakene som behandles. Det anbefales å ha med representanter for NAV og også for disse vil denne ordningen være svært tidsbesparende.

Forholdet til NAV arbeidslivssenter

Mange bedrifter har inngått avtale om et inkluderende arbeidsliv (IA-bedrifter). Disse bedriftene får utstrakt bistand til opprettelse av rutiner for dette arbeidet fra Arbeidslivssenteret. I stedet for å gå i konkurranse, bør en opprette et hensiktsmessig samarbeid. Se samarbeidsavtalen.

Kilder

Relevante lover og forskrifter

Referanser

  • Olsen LO. Bedriftslegers taushetsplikt - status og utfordringer. Rapport. Norsk arbeidsmedisinsk forening; 2002.
  • St.meld.nr. 39 (1991-92) Attføringsmeldingen
  • Asbjørn Kjønstad (red). Attføringen, Universitetsforlaget 1991
  • Gunnar Tellnes (red). Trygdemedisinsk håndbok 1994, Gyldendal Norsk Forlag
  • Bente Ohnstad. Taushetsplikt, personvern og informasjonssikkerhet i helse og sosialsektoren, ad Notam Gyldendal 1996
  • Ot.prp. 49, 2004-2005

Fagmedarbeidere

  • Namf/Nfam
  • Halvor Langåsdalen, bedriftslege

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.