Melding av yrkessykdom /yrkesskade - trygde- og erstatningsrettigheter (6.23)

Hensikt og omfang

Formålet med veiledningen er å beskrive legens ansvar og rolle ved yrkessykdom/yrkesskade, samt aktuelle trygde- og erstatningsrettigheter ved yrkessykdom/yrkesskade.

Beskrivelse

Meldeplikt

Både lov om folketrygd, arbeidsmiljøloven og forskrift om systematisk oppfølging av arbeidsmiljøet i petroleumsvirksomhet har bestemmelser som omhandler meldeplikt ved yrkesskade og yrkessykdom. Dagens regelverk innebærer to ulike meldekriterier og to ulike meldeskjema, avhengig av hvem som melder.

Lege

I henhold til arbeidsmiljøloven § 5.3 skal enhver lege sende skriftlig melding til Arbeidstilsynet dersom det er mistanke om at en pasients sykdom har sammenheng med arbeidssituasjonen. Dersom vedkommende arbeider offshore skal meldingen sendes til Oljedirektoratet. Kopi av meldingen skal sendes til trygdekontoret dersom pasienten ønsker det. Pasienten selv skal også ha en kopi av meldingen. Meldeskjema 154b (154c nynorsk utgave ) skal brukes

Arbeidsgiver

Ved yrkesskade eller yrkessykdom som gjør det nødvendig med medisinsk behandling eller medfører arbeidsuførhet eller som kan gi rett til ytelser etter folketrygdloven, skal arbeidsgiver i henhold til lov om folketrygd § 13-14 sende melding til NAV. NAVs blankett 13-07.05 fylles ut i fem eksemplarer, hvorav den skadde skal ha et eksemplar.

Arbeidstaker

Enhver arbeidstaker har plikt til å melde fra til arbeidsgiver om skade eller sykdom som skyldes arbeidssituasjonen. Etter 1. mai 1997 kan arbeidstaker selv melde en yrkesskade eller yrkessykdom til trygdekontoret dersom arbeidsgiver unnlater å gjøre det. NAVs blankett 13-07.05 skal brukes i slike tilfeller.

Skademelding til forsikringsselskapet

Den skadde må selv sende skriftlig melding til arbeidsgivers forsikringsselskap dersom skaden er av en slik art og omfang at det fører til merutgifter, inntektstap eller varig men. De fleste forsikringsselskap har egne skademeldingsskjema som skal benyttes.

Ved et eventuelt erstatningskrav vil forsikringsselskapene ofte be om relevante journalopplysninger. Spesielt opplysninger om eksponering, diagnose/symptomer og tidspunkt for første kontakt med lege for aktuelle lidelse vil være av erstatningsmessig betydning.

I mange tilfeller vil forsikringsselskapene avvente saksbehandlingene i NAV og følge denne. Dette er ikke alltid riktig. Forskjeller i kravet til årsaksdokumentasjon, ulik vektlegging av en persons mottakelighet for sykdom, samt en utvidelse av hvilke sykdommer som kan utløse erstatning, gjør at krav om godkjenning som yrkessykdom kan bli avvist etter reglene i folketrygdloven, men utløse erstatning fra forsikringsselskapet.

Godkjenning av yrkesskade og yrkessykdom etter folketrygdloven

I følge folketrygdlovens § 13-3 er en yrkesskade en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes arbeidsulykke. Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hendelse som vedkommende har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid. Belastningslidelser som over tid har utviklet seg i muskel-/skjelettsystemet, regnes ikke som yrkesskade. Det sammen gjelder lidelser som har utviklet seg over tid som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid. Ifølge folketrygdlovens §13-4, skal en sykdom godkjennes som yrkessykdom dersom den aktuelle eksponeringen og/eller sykdom omfattes av forskriften og følgende delvilkår er oppfylt:

  • Sykdomsbildet er karakteristisk og i samsvar med det som den aktuelle påvirkning kan framkalle
  • Arbeidstakeren har over tid og i konsentrert form vært utsatt for den aktuelle påvirkningen i en slik grad at det er rimelig sammenheng mellom påvirkningen og det aktuelle sykdomsbildet
  • Symptomene har oppstått i rimelig tid etter påvirkningen
  • Det er ikke mer sannsynlig at en annen sykdom eller påvirkning er årsak til symptomene

NAV kan be om ytterligere utredning for å kunne ta stilling til om det foreligger en yrkessykdom. Slik utredning kan skje ved en arbeidsmedisinsk avdeling eller annen spesialavdeling ved et sykehus. I noen tilfeller vil andre institusjoner bli koplet inn. Det er vanlig å innhente spesialisterklæring hvor trygdekontoret bl.a. ber om at den medisinske invaliditetsgraden blir anslått etter retningslinjer gitt av NAV. Slike uttalelser er rådgivende. Endelig avgjørelse blir fattet av NAV, som også har egne leger som vurderer de foreliggende opplysninger.

Godkjenning av yrkesskader og yrkessykdommer etter lov om yrkesskadeforsikring

Etter lov om yrkesskadeforsikring skal "listesykdommene" anses forårsaket i arbeid, i arbeidstiden, på arbeidsstedet. med mindre forsikringsselskapet kan bevise at dette åpenbart ikke er tilfelle (omvendt bevisbyrde) Det skal heller ikke legges vekt på særlig mottakelighet for sykdom og lov om yrkesskadeforsikring omfatter flere skader og sykdommer enn lov om folketrygd (§11.c). Krav om erstatning kan derfor bli avslått etter lov om folketrygd og innvilget etter lov om yrkesskadeforsikring og omvendt.

Trygde- og erstatningsrettigheter

Yrkesskade brukes som felles betegnelse på skade og sykdom etter arbeidsulykke og visse likestilte sykdommer som skyldes påvirkning i arbeid. Yrkesskadebegrepet er et juridisk begrep. Det sier noe om årsaksforhold, og på nærmere gitte vilkår medfører yrkesskade økonomiske fordeler.

Personer med yrkesskade og yrkessykdom har rettigheter etter lov om folketrygd. I tillegg gis det erstatning for inntektstap, merutgifter og varig men etter lov om yrkesskadeforsikring som trådte i kraft 1.1.1990. Selvstendig næringsdrivende kan tegne tilleggsforsikring i folketrygden, og eventuelle private forsikringer. Mange arbeidstakere har også egne forsikringer som er tegnet gjennom fagforening, av arbeidsgiver eller via ektefelles forsikringer.

Ytelser etter lov om folketrygd

Ved yrkesskade og yrkessykdom gis de samme former for ytelser som skade og sykdom av annen årsak. Ved godkjente yrkesskader kan imidlertid stønadsdekningen være bedre. Dessuten er det bare ved yrkesskader/yrkessykdom at folketrygden yter menerstatning.

  • Det ytes full godtgjørelse for nødvendige utgifter til legehjelp, fysikalsk behandling, medisiner med mer
  • Rehabiliterings-/attføringspenger og uførepensjon beregnes som om vedkommende har full opptjenings- og trygdetid i folketrygden. Inntektsevnen må være redusert med minst 30% for at disse ytelsene skal være aktuelle (ellers vanligvis 50%)
  • Dersom yrkesskaden/yrkessykdommen medfører et varig og betydelig medisinsk men, (større enn 15%) utbetales menerstatning

Alle søknader om ytelser etter folketrygdloven må fremmes til lokalt NAV. Enkelte NAV kontor tar direkte kontakt med pasienten på bakgrunn av meldeskjema 154b, men vanligvis må pasienten selv ta direkte kontakt med NAV og be om at søknader blir behandlet. Ved enkelte yrkessykdommer benytter NAV tilleggsskjema som den skadede må fylle. Dette skjer vanligvis ved spørsmål om løsemiddelskade, larmskade og yrkesbetingete hud- og lungesykdommer.

Ytelser etter lov om yrkesskadeforsikring

Lov om yrkesskadeforsikring trådte i kraft 1.1.1990 og omfatter skader og sykdommer som er konstatert etter at loven trådte i kraft. Alle arbeidsgivere er pålagt å tegne en slik forsikring for sine arbeidstakere. Staten og enkelte kommuner er selvassurandører, og i slike tilfeller dekkes erstatningen direkte av arbeidsgiver.

Lovens ytelser:

  • Dekning av påførte og framtidige utgifter som ikke dekkes av folketrygden
  • Erstatning for lidt økonomisk tap og framtidig inntektstap
  • Menerstatning dersom skaden/sykdommen medfører medisinsk men som er større enn 15%
  • Ved dødsfall gis erstatning til etterlatte

Erstatning fra arbeidsgivers forsikringsselskap kommer i tillegg til ytelsene fra folketrygden.

Krav om erstatning etter denne loven skal fremmes direkte til arbeidsgivers forsikringsselskap, og må gjøres i tillegg til at man fremmer krav til trygdekontoret. Det er ikke nødvendig å gå via arbeidsgiver, selv om det kan være naturlig å informere om det. Statsansatte fremmer krav til Statens pensjonskasse. Dersom en arbeidstaker har sluttet i arbeid når yrkessykdommen blir konstatert, er det forsikringsselskapet til siste arbeidsgiver som har ansvar for en eventuell erstatning. Dette gjelder selv om påvirkningen har skjedd hos en tidligere arbeidsgiver. Har siste arbeidsgiver gått konkurs eller virksomheten har opphørt, skal krav fremmes til det forsikringsselskap hvor siste arbeidsgiver hadde tegnet forsikring. Dersom arbeidsgiver ikke har tegnet forsikring, skal krav fremmes til Yrkesskadeforsikringsforeningen.

Det kan være vanskelig for den yrkesskadde å skaffe seg oversikt over de rettigheter og ytelser som er aktuelle når man blir rammet av en yrkessykdom eller en yrkesskade. Det anbefales at arbeidsmedisineren ved behov er behjelpelig med å sette i gang prosessen, ev. hjelpe pasienten til å komme i kontakt med NAV, forsikringsselskap, BHT eller fagforening. Ved alvorlige sykdommer bør pasienten raskest mulig få hjelp til å fremme krav både til NAV og forsikringsselskap. Når det gjelder yrkessykdommer, kan det være fornuftig å engasjere advokat. Utgifter til advokathjelp kan helt eller delvis dekkes av forsikringsselskapet. Advokaten må ha forhåndsgodkjenning fra forsikringsselskapet.

Informasjon til den ansatte

Hva finnes av skriftlig informasjon

  • Pasientinformasjon Yrkesskade og yrkessykdom

Kilder

Relevante lover og forskrifter

  • Arbeidsmiljøloven § 5.3: Leges meldeplikt
  • Folketrygdloven kap. 13
  • Forskrift om yrkessykdommer, klimasykdommer og epidemiske sykdommer som skal likestilles med yrkesskade
  • Lov om yrkesskadeforsikring
  • Veiledning for bruk av Sosial- og helsedepartementets invaliditetstabell, Juni 2000

Referanser

  • Bratt, U. Yrkesskade Hva så?. Arbeidsmiljøforlaget,

Fagmedarbeidere

  • Norsk arbeidsmedisinsk forening, kvalitetsutvalget
  • Unni Bratt, forsker

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.