Taushetsplikten og bedriftshelsetjenesten

Lover som berører taushetsplikten

  • I hovedak er det helsepersonelloven (LOV 1999-07-02 nr 64: Lov om helsepersonell m.v.) som regulerer begrepene taushetsplikt og opplysningsplikt, meldeplikt og opplysningsplikt (kap 5, 6 og 7) og loven gjelder for en bedriftshelsetjeneste på lik linje som for alt annet helsepersonell
  • Arbeidsmiljøloven (LOV 2005-06-17( nr 62: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.) omtaler bedriftshelsetjenestens roller og disse vil kunne berøres av informasjonsutveksling slik omtalt i helsepersonelloven. Følgende områder blir ofte trukket fram som viktige i så henseende
    • § 4-6. Særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne dersom bedriftshelsetjenesten får en rolle i dette arbeidet
    • § 5-3. Leges meldeplikt ved yrkessykdom
    • § 9-3. Innhenting av helseopplysninger ved ansettelse
    • § 9-4. Medisinske undersøkelser av arbeidssøkere og arbeidstakere
  • Det er bedriftshelsetjenestens 2 ulike roller, nemlig rollen som helsepersonell og rollen som sakkyndig, som kan skape tvil om begrepene taushetsplikt, opplysningsplikt, meldeplikt og opplysningsplikt
  • Norsk arbeidsmedisinsk forening bestilte en betenkning om dette temaet og i juni 2002 ble denne offentliggjort: Bedriftslegers taushetsplikt - status og utfordringer1

Utdrag av oppsummering fra - Bedriftslegers taushetsplikt - status og utfordringer

Hovedkonklusjonen er at helsepersonelloven (hpl) kommer fullt ut til anvendelse også for bedriftslegers virksomhet, herunder også de alminnelige regler om taushetsplikt. De særlige forhold som reiser seg i tilknytning til bedriftslegers virksomhet, er at bedriftsleger nok i større grad enn andre leger, oftere vil bli vurdert til å utøve virksomheten som sakkyndig, med den følge at hpl § 27 kommer til anvendelse. Dette gjelder særlig i de sammenhenger hvor bedriftslegen opptrer som en del av bedriftens verne- og helsepersonell for å utføre de oppgaver som tilligger helsepersonellet etter arbeidsmiljøloven. Unntaksbestemmelsen i hpl § 27 kommer som beskrevet bare til anvendelse hvor det utføres et sakkyndighetsoppdrag, og hvor arbeidstakeren også er gjort kjent med at bedriftslegen utfører et slikt sakkyndighetsoppdrag og at opplysninger som i den sammenheng blir innhentet vil kunne meddeles arbeidsgiver uten hinder av taushetsplikten. Unntaket går imidlertid ikke lenger enn at det bare er unntak for de opplysninger som har betydning for oppdraget. Det er videre viktig å være oppmerksom på at unntaksbestemmelsen i § 27 ikke pålegger bedriftslegen å meddele slike opplysninger, men gir bedriftslegen en rett til å meddele slike opplysninger. Unntaksbestemmelsen i § 27 pålegger med andre ord bedriftslegen verken meldeplikt eller opplysningsplikt. I de tilfeller sakkyndighetsunntaket i § 27 kommer til anvendelse, vil det altså være opp til bedriftslegens faglig –etiske vurdering om opplysningene skal meddeles bedriften. De vanskelige vurderingstemaer som oppstår i forhold til taushetspliktsspørsmål, er med andre ord i utgangspunktet felles for alle leger, uansett arbeidssted og arbeidsoppgaver. Problemene refererer seg dels til tolkning av selve regelverket, samt ikke minst til de til dels vanskelige faglig – etiske vurderinger som taushetspliktproblematikken reiser. Det som fremstår som særlig problem for bedriftsleger, knytter seg til anvendelsen av sakkyndighetsunntaket rundt § 27.

Hpl § 27 innebærer enkelte juridiske tolkningsproblemer, men hovedproblemet er etter undertegnedes mening først og fremst knyttet til hvordan man skal definere og kategorisere bedriftslegens ulike roller og/eller arbeidsoppgaver. Taushetspliktsreglene operer i utgangspunktet med en dikotomi, man er i forhold til reglene om taushetsplikt enten ”vanlig lege”, eller ”sakkyndig”. Taushetspliktsreglene operer ikke med noen mellomkategorier.

Den forannevnte dikotomi, synes ofte ikke å være i overensstemmelse med den begrepsbruk og forståelse som anvendes i andre sammenhenger hvor bedriftslegerollen drøftes. I ikke-juridiske sammenhenger er det ofte vanlig å benytte langt mer differensierte roller, og dels roller og rollebegreper som ikke har noen juridiske paralleller. Bl.a. er begrepet ”rådgiver” et relativt hyppig anvendt begrep. Problemet er nok særlig knyttet til at de to sentrale lover for bedriftslegers virksomhet, arbeidsmiljøloven og helspersonelloven, ikke har sammenfallende begrepsbruk.

Etter den gamle legeloven skulle legen ”såvidt mulig” informere arbeidstaker at man opptrådte som sakkyndig. Etter hpl § 27 ”skal” bedriftslegen nå opplyse arbeidstaker om dette.

Kilder

Referanser

  1. Olsen, Leif Oscar. Bedriftslegers taushetsplikt - status og utfordringer. 2002.

Fagmedarbeidere

  • Norsk arbeidsmedisinsk forening, kvalitetsutvalget
  • Knut Jørgen Arntzen, bedriftslege, dr. med.

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.