Bedriftsintern registrering og rapportering av yrkesrelatert sykdom

Hensikt og omfang

  • Yrkesrelatert sykdom er å betrakte som et avvik som i henhold til forskrift om systematisk HMS-arbeid skal avviksbehandles. For å få det til, må man ha et system for hvordan dette skal registreres og rapporteres inn i bedriften
  • Målsetningen med denne veiledningen er derfor å beskrive hvordan dette kan gjøres og referere til et erfaringsmateriale fra en HMS-avdeling hvor denne metoden har vært i bruk siden 1991

Beskrivelse

Melding

  • Ansatte i bedriften som får yrkesrelatert sykdom oppfordres til å kontakte bedriftshelsetjenesten for å få tilfellet registrert
  • Dersom bedriftslegen finner grunn til å anta at det foreligger en årsakssammenheng mellom eksponering og helseeffekt, fyller han/hun ut et meldeskjema som den ansatte tar med seg til sin leder og evt. verneombud
    • Det krysses også av for om bedriftslegen mener at det foreligger en sikker årsakssammenheng, om den ansatte er blitt sykmeldt og om det også sendes melding til Arbeidstilsynet.
    • I meldingen er det viktig å unngå medisinsk fagsjargong fordi skjemaet skal leses og brukes av ikke-medisinsk personell
      • Skriv f.eks. "senebetennelse i albue" og ikke "epikondylitt"!

Lokal avviksbehandling

  • Leder og den ansatte skal selv foreta avviksbehandling og dokumentere dette i Internkontrollsystemet.
    • Det er viktig at ansvaret for dette ligger i linjen, men bedriftshelsetjenesten skal selvsagt bidra med sin kompetanse hvis dette er ønskelig

Register

  • Bedriftshelsetjenesten arkiverer en kopi av meldeskjemaet og ivaretar derved bedriftens plikt til å ha register over yrkesrelaterte sykdommer (Arbeidsmiljølovens § 5-1).
  • Siden et slikt register inneholder sensitive data, så er det en fordel at det ligger i bedriftshelsetjenesten
  • Ved at det er den ansatte som tar med skjemaet til sin leder, overholder vedkommende sine plikter om å melde fra til bedriften ved yrkesrelatert sykdom (Arbeidsmiljølovens § 2-3)

Meldinger til Arbeidstilsynet og Rikstrygdeverket

  • Noen bedriftsleger har til nå i all hovedsak bare sendt melding om yrkesrelatert sykdom på Arbeidstilsynets skjema 154B på de tilfellene som NAV antas å ville godkjenne
    • Disse er også blitt meldt til NAV
    • Dette utgjør bare en liten del av de yrkesrelaterte sykdommene vi har meldt internt i bedriften
  • I henhold til § 5-2 i Arbeidsmiljøloven skal alle tilfeller av yrkesrelatert sykdom meldes til Arbeidstilsynet
    • De fleste legene melder likevel bare de sykdommene som NAV godkjenner1. Selv om dette ikke er helt i henhold til lovverket så fører det til mindre papirarbeid
    • Fra en preventiv synsvinkel er den bedriftsinterne meldingen og avviksbehandlingen den viktigste

Meldeskjema - et eksempel på

  • Som vedlegg til veiledningen finnes et eksempel på meldeskjema . Hvis man vil ta i bruk dette eller et lignende skjema, så er det viktig med en god forankring
    • Metoden må forankres i arbeidsmiljøutvalget (AMU), og et underutvalg av AMU kan med fordel utarbeide prosedyrer som passer inn i bedriftens egen kultur
    • I fellesordninger bør også bedriftens navn påføres skjemaet

Statistikk

  • Hvis bedriftshelsetjenesten bruker elektronisk journal kan man generere periodiske rapporter til AMU, ev. også lokale AMU. Etter en tid har man god oversikt over hvilke problemer som opptrer hvor

Vedlegg

Kilder

Relevante lover og forskrifter

  • Arbeidsmiljøloven § 2 og 5
  • Forskrift om systematisk helse,- miljø,- og sikkerhetsarbeid (Internkontrollforskriften)
  • Forskrift om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område (forskrift om administrative ordninger)
  • LOV 1999-07-02 nr 64: Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)(se bestemmelser om taushetsplikt)

Referanser

  1. Lie,A.. Yrkesrelatert sykdom i et flyselskap. Tidsskr Nor Laegeforen 1998; 118: 2617-21.

Fagmedarbeidere

  • Norsk Arbeidsmedisinsk Forening, Kvalitetsutvalget
  • Arve Lie, overlege STAMI

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.