Risikoanalyse av gravides arbeidsmiljø

Hensikt og omfang

  • Vurdering av individuell risiko for yrkesbetinget reproduksjonsskade og mulige tiltak for å minimalisere slik risiko
    • "Er det farlig for meg å jobbe her nå som jeg er gravid?"
  • Utredning av behov for å inkorporere risikoanalysen inn i det systematiske HMS-arbeidet (”internkontrollen”)
  • Veiledningen dekker ikke utredning av risikoforhold for nedsatt fertilitet eller mulige skadeeffekter av eksponering for mors eller fars kjønnsceller før befruktning
  • Vurderingen kan brukes sammen med basisdokumentet for arbeidsmedisinske veiledninger
  • Informasjon finnes også i andre arbeidsmedisinske veiledningsdokumenter, blant annet for Smittefare blant andre yrker, Skiftarbeid, Bly, Plantevernmidler og Hydrogensulfid

Innledning

  • Med reproduksjonsskade menes her
    • skade på avkommet, før eller etter fødselen, som kan være forårsaket av agens med virkning i svangerskapet eller i ammeperioden
  • Kjemiske, fysiske, biologiske og psykogene agens kan være aktuelle i arbeidsmiljøet og kan virke i samspill med biologiske forhold knyttet til svangerskapet eller mor, eventuelt i samspill med genetiske faktorer
  • De mest aktuelle skadevirkningene er
    • spontanabort
    • vekstforstyrrelser i svangerskapet
    • funksjonelle organforstyrrelser i fosterperioden
    • førtidig fødsel
    • medfødte misdannelser
    • dødsfall i perinatalperioden
    • kreft i barnealderen

Slekt/sosialt

Forekomst av sykdommer, familie

  • Flere forhold i svangerskapet har betydning for den aktuelle risikovurderingen – inklusive tvillingsvangerskap og sykdom i svangerskapet (eksempelvis preeklampsi). Kontakt med medisinsk ansvarlig for svangerskapskontrollen kan være essensielt.
  • Risiko for en rekke skadeutfall er assosiert med kvinnens tidligere reproduksjonshistorie – i risikovurderingen bør man ta hensyn til habituell abort, vekstforstyrrelser, førtidig fødsel eller misdannelser i tidligere svangerskap
  • Andre forhold knyttet til slektsanamnesen og slektskap mellom kvinnen og partneren kan ha betydning for statistisk risiko, men er mindre relevant for risikovurdering av arbeidsmiljøet

Spesiell etnisk og kulturell tilhørighet

  • Etnisk og kulturell tilhørighet kan påvirke kosthold, vitamininntak og livsstil
  • Fordeling av fødselsvekt og risiko for enkelte misdannelser er forskjellige i ulike etniske grupper, men dette er mindre relevant for risikovurdering av arbeidsmiljøet
  • Kulturelle forhold kan påvirke hvordan reproduksjonsutfall oppfattes og tolkes

Tidligere sykdommer

  • Gjennomgåtte barnesykdommer, vaksiner mot barnesykdommer (røde hunder)
  • I spesielle tilfelle (epidemier i barneinstitusjoner) kan det være aktuelt med blodprøver for å avklare immunstatus
  • Helseforhold hvor medikasjon kan innebære risiko (epilepsi, akne)

Naturlige funksjoner

  • Menstruasjonsforhold og seksualfunksjon
  • Kosthold og tilskudd av mineraler/vitaminer (folsyre)

Medikamenter/stimulantia

  • Medikasjon på kritiske tidspunkter (antiepileptika, A-vitamin, cytostatika, enkelte antibakterielle midler)
  • Tobakksrøyking er assosiert med mange reproduksjonsutfall, bl.a. spontanabort, vekstforhold i svangerskapet, førtidig fødsel, perinatal overlevelse og enkelte misdannelser
  • Alkohol er assosiert med dysmaturitet og misdannelser (føtalt alkoholsyndrom)
  • Bruk av illegale rusmidler har vært assosiert med flere skadelige svangerskapsutfall

Risikovurdering

Risikovurdering av gravides arbeidsmiljø er vanskelig

  • Kunnskapsnivået på dette området er mangelfullt. Teratologiske virkninger er påvist for et firesifret antall kjemikalier i dyreforsøk, men det er stor usikkerhet om hvor relevante disse forsøkene er for mennesker. Resultatene er verifisert bare for et fåtall agens i humanstudier. Biologiske virkninger av kjemiske agens vil avhenge av toksikokinetiske og toksikodynamiske forhold, og kunnskap om disse forhold i svangerskapet er ofte lite kjent. Vi mistenker at eksponering for organiske løsemidler kan skade struktur og funksjon i sentralnervesystemet hos voksne. Uten noen solid dokumentasjon mistenker vi at slik skade også kan oppstå i sentralnervesystemet i fosterperioden. Vi kan videre mistenke at fosterets hjerne er mer sårbar på grunn av den raske og sterke utviklingen som foregår i fosterlivet, men heller ikke dette har vi solid kunnskap om. Gjennom dyreforsøk vet vi at støy i svangerskapet kan føre til hørselsskade i fosterlivet, men vi har ikke klarlagt om dette er en reell risiko i dagens arbeidsliv og heller ikke hva slags støyeksponering som skal til for å gi slik skade. Vi har gjennom epidemiologiske studier mistanke om at nattarbeid og psykososiale belastninger i arbeidsmiljøet under graviditet kan skade fosteret, men vi vet lite om hvilke skademekanismer som i så fall gjør seg gjeldende.
  • Svangerskapets biologi og biologisk variasjon spiller en spesielt viktig rolle i risikovurderingen. Dette har for det første med antatte skademekanismer å gjøre. Virkningen av potensielt skadelige agens er ofte sterkt avhengig av i hvilken fase av svangerskapet den gravide er i. Teratogene agens kan i enkelte tilfelle bare skade i smale tidsvinduer, ellers ikke. For andre agens vil tidspunktet for eksponering kunne innvirke på hva slags skade som kan oppstå. Velkjente eksempler er talidomid og røde hunder: Tidspunktet for eksponering bestemmer om det vil kunne oppstå en misdannelse og videre i hvilket organsystem og hvilket omfang skaden får. Skade av hørselen kan illustrere dette: Barnet kan få en skade dersom mor smittes av røde hunder-virus i de første ukene av svangerskapet. For støyskade av hørselen er mekanismen en helt annen med mulighet for skade av det indre ørets sanseceller. Disse er ikke utviklet før i siste halvdel av svangerskapet, og det vil derfor ikke være risiko for slik støyskade før uke 24-26. Biologisk variasjon er en annen realitet som vi tar hensyn til i risikovurderingen. Vi vil ta hensyn til tvillingsvangerskap i risikovurderingen. Enkelte kvinner har en biologisk betinget økt sannsynlighet for problemer som spontanabort, førtidig fødsel, lav fostervekst og dødfødsel. Risikovurderingen bør ta hensyn til reproduksjonshistorien i slike tilfelle, og det bør ofte få konsekvenser for risikohåndteringen. Logikken bak dette er at forhold i arbeidsmiljøet kan tenkes å innvirke på risiko, enten fordi eksponeringen vedvarer gjennom flere svangerskap eller fordi det kan være et samspill mellom en biologisk sårbarhet og (arbeids)miljøfaktorer.
  • Tidsfaktoren vanskeliggjør ofte risikovurderingen. Noen skadeutfall kan være forårsaket av påvirkninger tidlig i svangerskapet, også før graviditeten er kjent for kvinnen. Tidspunktet for risikovurdering kommer derfor ofte sent, og dersom det er en reell risiko kan skaden allerede ha skjedd. Dette er en situasjon som man ikke kan gjøre så mye med når den gravide henvender seg til arbeidsmedisineren, men det bør ha betydning for risikokommunikasjonen. Man kan unngå dette tidsproblemet ved å innarbeide en gravidepolitikk som et ledd i det systematiske HMS-arbeidet. Dette oppnår man dersom en gravidepolitikk innebærer at kvaliteten i arbeidsmiljøet er bra nok allerede før graviditet. Med en gravidepolitikk kan man også komme tidligere til under graviditeten med risikovurdering (se også senere om risikohåndtering).
  • Det kan se ut til at risikovurdering rundt svangerskap og arbeidsmiljø ofte er mer preget av fagpersoners subjektive risikopersepsjon enn ellers. Man kan spekulere på hvorfor det er slik. Forhold som kan spille en rolle er sannsynligvis flere: Det er oftest en mangel på sikker kunnskap; eventuell skade kan allerede ha skjedd når det risikovurderes; vi vet at sannheten (”fasiten”) kommer på bordet i løpet av få måneder; vi tenker kanskje på et ufødt barn som en uskyldig part i enda større grad enn en voksen arbeidstaker; risikopersepsjonen ved en individrettet risikovurdering kan være forskjellig fra gruppebaserte vurderinger som er det vanligste i bedriftshelsetjenesten. Går man inn på chattesidene for gravide på nettet får man også et inntrykk av en forsiktighetskultur som kan smitte over. Tendensen til å legge inn en stor porsjon forsiktighet i risikovurderingen av gravides arbeidsmiljø kan være fornuftig, men det er vanskelig å si hvor grensen skal gå. Det kan virke som om enkelte legger for mye vekt på den subjektive risikopersepsjonen og for liten vekt på den objektive delen av risikovurderingen.

Innholdet i risikovurderingen

  • Det er viktig å holde fast ved at vurderingen skal bygge på de samme prinsippene som i annen risikovurdering. De viktigste elementene er identifisering av agens som potensielt kan føre til skade og estimering av dose.
  • For kjemiske agens vil vurderingen oftest bygge på sikkerhetsdatabladene. Vi vil først identifisere risikosetningene for stoffer som ut fra toksikologisk (i noen få tilfelle også epidemiologisk) dokumentasjon er klassifisert som kreftfremkallende (R40, R45, R49), mutagene (R46) eller reproduksjonsskadelige (R60, R61, R62, R63) – såkalte CMR-stoffer. Miljømyndigheten Klifs stoffliste er søkbar, og ved søk bør en fortrinnsvis ta utgangspunkt i CAS-nummer. Et supplement til stofflisten er Arbeidstilsynets administrative normer. Andre kjemiske stoffer enn de som er CMR-merket kan også være av interesse. Spesielt gjelder dette organiske løsemidler. Det vil vanligvis ikke være grunnlag for spesielle hensyn for gravide når det gjelder agens som ikke har kjente skadevirkninger på svangerskap eller foster. Dette gjelder for eksempel kjemiske irritanter og kontaktallergener.
  • Doseestimeringen baseres på arbeidsoppgavene og vurdering av hvor godt arbeidsmiljøet er, eventuelt underbygd med målinger. Det må tas hensyn til mulighet for eksponering, ikke bare gjennom inhalasjon, men også via hudopptak (for eksempel ved håndtering av planter med rester av plantevernmidler i veksthus). Arbeidstilsynets administrative normer har H-merket stoffer hvor hudopptak kan være en aktuell eksponeringsvei.
  • I utgangspunktet er målet nulleksponering for CMR-klassifiserte stoffer som tas opp i kroppen hos den gravide. Det vil si at håndtering av CMR-stoffer bør foregå på en sikker måte og med minimalisert risiko for uhellseksponering. Dersom dette ikke er mulig, må den gravide ikke håndterere CMR-stoffer. Det er viktig å identifisere og unngå de risikable arbeidsoperasjonene. For organiske løsemidler som ikke er CMR-klassifisert, har de nordiske landene i mange år innarbeidet en tommelfingerregel om at eksponering inntil maksimalt 10% av administrativ norm under graviditet kan aksepteres (Ahlborg og medarbeidere 1996). Denne tiprosentregelen blir også ofte brukt på enkelte CMR-stoffer, for eksempel formaldehyd. Dette er ut fra antakelsen at risiko ved eksponering av slimhinner i luftveiene er lite relevant for fosteret. Likevel er det usikkerhet knyttet til en slik vurdering på grunn av mistanken om at formaldehydeksponering kan forårsake kreft i bloddannende organer. Relativt ofte er det behov for en grundigere toksikologisk dokumentasjon i spesialdatabaser eller i spesifikke litteratursøk.
  • Risikovurdering av ikke-kjemiske agens følger de samme prinsippene. For fysiske agens er grunnlaget for risikovurdering av ioniserende stråling godt dokumentert. Den gravides eksponering for støy kan skade fosterets hørsel fra uke 24-26 i svangerskapet. Lydforplantning gjennom mors bukvegg og fostervannet er avhengig av mange forhold. Spesielt frekvensområdet er av betydning idet mer høyfrekvent lyd vil dempes før den når fosterets hørselsorgan mens mer lavfrekvent lyd (<250 Hz) dempes lite eller ikke i det hele tatt. Effekter av elektromagnetiske felter har vært mye i fokus, spesielt virkninger av radiofrekvente felt (mobiltelefoni). Dokumentasjonen i dag synes å være forholdsvis klar: Eksponeringsnivåer lavere enn det termiske området er ikke en risiko i graviditeten. For ergonomiske belastninger (stående arbeid, langvarig statisk belastning, tungt arbeid) er det forholdsvis solid dokumentasjon gjennom epidemiologiske studier som tyder på at sterk eksponering kan innebære risiko for spontanabort, førtidig fødsel og retardert fostervekst. Sannsynlige skademekanismer tilsier at risikovurderingen bør være individuell og knyttet til morens fysiske forutsetninger. For nattarbeid, skiftarbeid og et belastende psykososialt arbeidsmiljø er det tilsvarende dokumentasjon som kan tyde på økt risiko. For nattarbeid er det uklart om den eventuelle skademekanismen er betinget av døgnregulering av hormoner eller av mer uspesifikke stressreaksjoner. Mye tyder på at uspesifikke stressreaksjoner virker inn, og det tilsier at man bygger risikovurderingen på hvorledes den gravide reagerer på forholdene på arbeidsplassen. Av biologiske faktorer har man god kunnskap om risiko forbundet med smitte av for eksempel røde hunder, toksoplasmose, HIV og hepatitt. Parvovirus B19 (den femte barnesykdom, erythema infectiosum) i blant annet barnehager kan være vanskelig å risikovurdere fordi de fleste ikke kjenner egen immunstatus. Parvovirus B19 kan innebære risiko for abort og hjerneskader ved smitte i svangerskapets første halvdel (meget sjelden senere). For virussykdommer som kan føre til fosterskade er det viktig å kjenne til immunstatus for kvinner som potensielt er under risiko, det vil si kvinner i fertil alder i barnehager og enkelte institusjoner for barn. Det er viktig å huske på at ikke alle barnehageansatte har vokst opp i Norge og at enkelte reserverer seg mot vaksiner etter egen vurdering. Vi kan derfor ikke ta det for gitt at alle kvinner i barnehagen har gjennomført vanlig norsk vaksinasjonsprogram.

Risikohåndtering

  • Risikohåndteringen er primært arbeidsgivers ansvar. Den må imidlertid bygge på en god risikovurdering, dessuten vil ofte arbeidsgiver ha et behov for å få råd om risikohåndtering bedriftshelsetjenesten. Arbeidsgiver gjør dermed klokt i å skaffe seg slik kompetanse og bør også sette krav til bedriftshelsetjenesten om at de kan levere.

Når den gravide banker på døra

  • Dersom risikovurderingen tilsier at noe bør gjøres med arbeidsmiljøet til den gravide, er tilrettelegging av arbeidet førstevalget. Behovene for tilrettelegging av arbeidet kan ofte klarlegges av den gravide og nærmeste leder, helst i form av en målrettet samtale tidligst mulig i svangerskapet. Det er ofte naturlig at lege eller andre i bedriftshelsetjenesten bidrar i denne prosessen. Samtalen bør gå målrettet gjennom arbeidsoppgaver og prosedyrer som kan være problematiske. Siktemålet er å finne praktiske løsninger. Ofte vil begrenset tilrettelegging av bestemte oppgaver gjøre nytten, for eksempel at den gravide ikke skal gjøre manuelle oppgaver med toppeksponering for organiske løsemidler. På denne måten kan man unngå mer radikale omplasseringer som ofte har uønskete sidevirkninger. Erfaringene med denne typen målrettede ”medarbeidersamtaler” er gjennomgående gode. Dersom det viser seg at tilrettelegging/omplassering ikke er mulig er det viktig at dette dokumenteres. Den enkleste måten er at den gravides lege eller jordmor (eventuelt lege eller jordmor i bedriftshelsetjenesten) fyller ut tilretteleggingsbehovene i Arbeidstilsynets skjema 474. Arbeidsgiver skal bekrefte med underskrift i skjemaet dersom tilrettelegging ikke er mulig å gjennomføre. Den gravide kan ta med utfylt skjema til NAV og vil da ha rett til svangerskapspenger. Fastlege eller jordmor har kjennskap til den gravides situasjon og forhold i svangerskapet, men kjenner ofte ikke til forholdene på arbeidsplassen. Dette tilsier at det av og til kunne være gunstig å ha en dialog mellom fastlege/jordmor og bedriftshelsetjeneste før tilretteleggingsbehovene i skjema 474 nedtegnes. Det er i dag vanlig å sykmelde friske gravide. Dette er et problem fordi det tar fokus vekk fra arbeidsmiljøet og tilrettelegging. Arbeidsmedisineren har en viktig oppgave med å sikre at fokus er på arbeidsplassen og ikke den gravide når hun er frisk.
  • Vurderingen om en gravid kan håndtere CMR-stoffer i arbeidet uten å eksponeres er ikke lett. Erfaringene internasjonalt med håndtering av cytostatika i arbeidet tilsier at en forsvarlig tilrettelegging av arbeidet er vanskelig, men ikke umulig. Dette krever ikke bare et godt teknisk arbeidsmiljø, men også en arbeidssituasjon med ro, oversikt og tid nok, videre er det essensielt at arbeidstakeren har rutine, øvelse og gode kunnskaper. For å utarbeide regler for håndtering av CMR-stoffer for gravide (og andre) kan det være nyttig å se på de konkrete og detaljerte retningslinjene som finnes for cytostatika (se kapittel 37 i Cytostatikaboken). Erfaringene fra disse retningslinjene kan ofte appliseres på arbeidssituasjoner med andre problemagens.
  • Svangerskapet er en tidsavgrenset sårbar periode. Det vil derfor være et større behov enn ellers for tilrettelegging av påvirkninger som kan føre til skadelige stressreaksjoner. Dette bør være grunnlaget for risikovurdering av forhold som nattarbeid, turnusordninger i arbeidet, skiftarbeid og et arbeid preget av høyt stressornivå og tidspress. Erfaringene med individuell risikovurdering har vært prøvd ut på enkelte arbeidsplasser med gode resultater. Dette går ut på at den gravide gjennomfører arbeidet som normalt, men har avtale om en medarbeidersamtale dersom hun selv mener det er behov for tilrettelegging. For arbeidsplasser med hørselsskadelig støy kan en enkel løsning være å ta gravide ut av støysonen ved uke 24 i svangerskapet.
  • Et spørsmål som av og til dukker opp er om det skal tilrettelegges når den objektive risikovurderingen ikke tilsier at dette er nødvendig. Hva skal man gjøre når arbeidet objektivt sett vurderes som trygt, men hvor den gravide Tilrettelegging også i slike tilfelle kan synes fornuftig fordi (objektivt ubegrunnet) utrygghet og distress gjennom et helt svangerskap kan innebære en risiko i seg selv (jf. parallellen til nattarbeid). En del virksomheter har også en policy som går ut på å ta hensyn til den gravides uro i slike tilfelle.

Det systematiske HMS-arbeidet

  • På arbeidsplasser med risikoagens og hvor det er kvinner i fertil alder kan det være behov for å nedfelle rutiner for gravides arbeid i det systematiske HMS-arbeidet. Disse rutinene bør ha en innretning som viser at arbeidsgiver har ansvaret og tar de gravides arbeidssituasjon på alvor. Det er viktig å holde fast på at gravides arbeidsmiljø ikke skal være et privat anliggende for den gravide. Det er naturlig at bedriftshelsetjenesten har oppgaver i en slik ”gravidepolitikk” og at omfanget av dette beskrives. Samtidig er det viktig at dette arbeidet ikke skal overlates til bedriftshelsetjenesten, men må forankres i det organiserte apparatet som har ansvar for å håndtere arbeidsmiljøspørsmål generelt.
  • Et sentralt element i en gravidepolitikk er et opplegg som innbyr til konkrete tilretteleggingssamtaler mellom den gravide og nærmeste leder så tidlig som mulig i svangerskapet. Det er ikke alle steder hvor ledere på ulike nivåer og arbeidstakerne er godt nok forberedt for et slikt opplegg, og en plan for å forberede de involverte bør inngå. Det er arbeidstakerens rettighet å bestemme om og når hun vil informere arbeidsgiver om sin graviditet. Det bør derfor komme klart fram at hovedhensikten er å oppnå en trygg arbeidssituasjon for den gravide og fosteret, og viktigheten av å avklare tilretteleggingsbehov tidligst mulig i graviditeten. Det finnes arbeidsplasser hvor arbeidsgiver åpner for risikovurdering og eventuell tilrettelegging av arbeidet før kvinnen blir gravid.
  • En gravidepolitikk bør også konkretisere prosedyrer for risikoanalyse og normer for arbeidsmiljøkvalitet for gravide. Disse prosedyrene bør ta utgangspunkt i de særegne problemområdene på arbeidsplassen. Er det kjemiske arbeidsmiljøet en utfordring, kan det systematiske HMS-arbeidet i mange tilfelle bygge på kjemikalieforskriften. Man kan for eksempel presisere at kravene for anvendelse av CM-stoffer i kjemikalieforskriften (§§23-28) også skal gjelde R-stoffer. Man kan formulere en målsetning om nulleksponering for CMR-agens og en eksponeringsgrense på 10% av administrativ norm for organiske løsemidler for gravide. . Det vil da kunne identifiseres og bekjentgjøres hvilke operasjoner og arbeidsområder i aktuell virksomhet som ikke er egnet for gravide uten spesiell tilrettelegging. Også andre bestemmelser i kjemikalieforskriften kan konkretiseres med tanke på gravide arbeidstakere, for eksempel lavere tiltaksgrenser for blyeksponering for kvinner i fertil alder enn det som er angitt i kjemikalieforskriftens §35. Også for ikke-kjemiske agens bør innholdet i det systematiske HMS-arbeidet bygge på kunnskapsgrunnlaget. For støyeksponering kan det være behov for å kartlegge frekvensmønsteret av støy grundigere enn det som har vært praksis tidligere, særlig i støysoner der nivået ligger like over tiltaksgrensen i gruppe I (hørselvernsoner) og der man kan anta at en betydelig andel av lydeffekten er høyfrekvent. I barnehager kan smitteagens utgjøre en risiko og det kan være behov for oversikt over de ansattes immunstatus. Eventuelt kan internkontrollrutinene inkludere et tilbud om vaksine mot smitteagens som kan utgjøre en risiko i svangerskapet.

Øvrig

Supplerende undersøkelser

  • Det kan i visse tilfelle være aktuelt å utføre kjemisk analyse av biologisk materiale, spesielt bly i blod og avklaring av immunstatus for enkelte smittsomme sykdommer.

Erstatningsforhold

  • Det er pr. i dag lite erfaringsgrunnlag å bygge på vedrørende rettigheter overfor Folketrygdloven og Lov om yrkesskadeforsikring. I Yrkessykdomsutvalgets utredning av sykdommer som bør kunne godkjennes som yrkessykdom (NOU 2008:11) er det foreslått at fosterskader hos levende fødte barn på grunn av foreldrenes yrkeseksponering skal kunne godkjennes

Informasjon til den ansatte

  • Se Ahlborg og medarbeidere (1996) som tar opp risikokommunikasjon og risikopersepsjon vedrørende graviditet og arbeidsmiljø

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

Relevante lover og forskrifter

Referanser

 
  • Ahlborg G, Bonde JP, Hemminki K, Kristensen P, Lindbohm M-L, Olsen J, Schaumburg I, Taskinen H, Viskum S. Communication Concerning the Risks of Occupational Exposures in Pregnancy. Int J Occup Environ Health 1996; 2: 64-69. Kan gi noen innspill om risikokommunikasjon og risikopersepsjon
  • Arbeidstilsynets temaside om graviditet og arbeidsmiljø
  • Det danske Arbejdstilsynet har også en vejledning som kan være nyttig
  • Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø i Danmark har utarbeidet en portal med oversikt over toksikologidatabaser for arbeidsmiljø. Her er også linker til baser med spesiell innretning på reproduksjonsskader
  • STAMI (telefon 23195100) har informasjon på sin hjemmeside i tillegg til en e-postbasert veiledningstjeneste for graviditet og arbeidsmiljø hvor alle kan henvende seg
  • Giftinformasjonen (telefon 22 59 13 00) har en godt utbygd rådgivningstjeneste som også omfatter graviditet
  • Spørsmål om stråling kan rettes på e-post til Statens strålevern
  • Folkehelseinstituttet har en svartjeneste for smittsomme sykdommer ved svangerskap

Fagmedarbeidere

  • Norsk Arbeidsmedisinsk Forening - Kvalitetsutvalget for Arbeidsmedisinske Veiledninger
  • Petter Kristensen, forskningssjef, prof. dr. med., STAMI
  • Karl-Christian Nordby, overlege dr. med., STAMI

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.