Kjerneopplysninger

  • Med muggsopp eller sopp i denne sammenhengen tenker en muggsopp som bidrag til dårlig luftkvalitet og da helst inneklima
  • De mest aktuelle soppartene er Aspergillus, Penicillum og Cladosporium med ulike undergrupper
  • Mykotoksiner er lavmolekylære forbindelser produsert av sopp og representerer kanskje den største helsefaren ved soppinfiserte miljøer
  • Flyktige organiske forbindelser (VOC, volatile organic compounds), og i denne sammenhengen mikrobielt dannet VOC (MVOC), er irriterende eller illeluktende gasser/damper produsert av sopp
  • Sporer dannes når soppen har marginale vekstbetingelser (for lite fuktighet eller næringssubstrat) og er en mer hardfør livsform og som kan forurense inneklimaet i større grad
  • Muggsopp kan være synlig som belegg på bygningsmaterialer, og en karakteristisk lukt kan være tilstede før soppen er synlig

Forekomst

  • I prinsippet kan alle innendørs arbeidsplasser både i relativt nye bygg eller som en følge av oppstått fuktskade på eksisterende eldre bygninger plages med muggsopp
    • Noen rapporter hevder at problemet er økende i nye bygg og hentyder at dårlig lagring av byggematerialer samt at krav til hastighet i byggeprosessen disponerer for fukt i nye bygninger i tillegg til stadig bedre isolasjon som igjen hindrer naturlig lufting
    • Arbeidsplasser med luftfuktere kan være en spesiell årsak til høy forekomst av muggsopp eller relaterte sopprodukter
  • Alle næringer som produserer, bearbeider, oppbevarer eller selger trevarer kan ha problemer som følge av soppvekst på trevarer
  • Arbeidsplasser med lagring av korn, mel, gress og andre jordbruksprodukter kan medføre risiko for muggsoppdannelse

Helseeffekter

Aktuelle diagnoser

  • Allergiske rekasjoner i øvreluftveier
    • Allergisk rhinitt og konjunctivitt (høysnue)
  • Yrkesbetinget astma (se egen utredning)
    • Undersøkeler blant kornbønder viser forekomst av astma varierende fra 6% (Sverige) til 20% (Storbritannia) og hvor en tror allergi mot soppsporer er vesentlig i sykdomsutviklingen
  • Allergisk eller interstitiell alveolitt eller luftfuktersyken er knyttet til oppvekst av ulike typer sopp i vannet i luftfuktere. Farmer's lung er kanskje samme sykdom men med en annen eksponeringsmåte
  • Kreftsykdom
    • Spesielt leverkreft kan ha en sammenheng med eksponering for aflatoksin fra Aspergillus
  • "Sick building syndrom" er en upresis diagnose med symptomer i første rekke fra øyer, nese, hals og hud i tillegg til symptomene hodepine og slapphet. Sannsynligvis inngår en rekke årsaksforhold i denne samlebetegnelsen og sopp og sopprodukter kan bidra i dette

Skademekanisme

  • Inhalasjon og deponering på slimhinner er sannsynligvis viktigste eksponeringsmåte i forhold til helseeffekter av muggsopp og dets produkter
    • Spesifikk allergi rettet mot soppens bestanddeler er en noenlunde klar mekanisme
      • Allergi utvikles etter flere ganger eksponering sannsynligvis hos individer som er disponert for å reagere allergisk
      • Ulike sopparter er meget utbredt i både natur og hjem og det er således viktig å tenke på fritidseksponering i tillegg til arbeidsplassen
      • Det er stor individuell variasjon for hvor mye som skal til for å utløse allergiske reaksjoner
      • Glucaner er store sukkermolekyler som er viktige byggesteiner i soppens cellevegg
        • Det er mulig at glucaner kan fremme allergiske reaksjoner (forsterkerstoffer)
    • Mykotoksiner er lavmolekylære sopprodukter som har toksiske egenskaper
      • Aspergillustoksiner (aflatoksin, ochratoksin) er fryktet for sine mulige kreftfremkallende egenskaper
        • Aflatoksin benevnes som et prokarsinogen da det først etter omdannelse i kroppen blir direkte kreftfremkallende
        • Oppsamling av toksiner i makrofager og mulig redusert immunforsvar kan være mekanismen bak den økte forekomsten av ulike krefttyper hos individer som er langvarig eksponert
      • Andre toksiner kan skade øvre luftveier og gi et bilde av betennelse
    • Kjemisk overfølsomhet er et ganske uklart medisinsk begrep hvor en ikke kjenner til hvilke mekanismer som ligger bak
      • I motsetning til allergi som er en reaksjon på relativt store proteiner, vil kjemisk overfølsomhet sannsynlig handle om en reaksjon på små molekyler

Forebygging

Kartlegging

  • I en praktisk hverdag handler kartlegging omkring problemet muggsopp om kartlegging av fukt og fuktskader
  • Kommer man inn fra frisk luft og kjenner mugglukt, så har du påvist forekomst av uakseptabel vekst av muggsopper ett eller annet sted inne
  • Påvisning av byggematerialer med belegg (svart, grått eller grønt) eller annen misfarging er også positive funn i forhold til sannsynlig tilstedeværelse av muggsopp
  • I enkeltsaker kan det være aktuelt med påvisning av mugg i forhold til vurdering av for eksempel yrkessydom
    • Karakterisering av typisk MVOC (se over) styrker mistanken om muggsopp, men er ikke entydig
    • Kvantitativ karakterisering av gjøres oftest ved telling av antall koloni dannende enheter per kubikkmeter luft (colony forming units, CFU)
    • Ved kvalitativ karakterisering av muggsopp benyttes vekstkultur og mikroskopi og artsbestemmelse gjøres ut fra utseende. Andre biokjemiske metoder i forhold til artsbestemmelse er utviklet
    • En rekke firmaer kan utføre slike målinger og arbeidsmedisinske avdelinger vil kunne være behjelpelige med å både vurdere behovet og anbefale tilbydere av slike tjenester

Risikovurdering

  • Funn av uønsket fukt eller fuktskader er nok til å sette i gang tiltak for å forhindre eller eventuelt sanere et muggproblem
  • En skal ikke være nødt til å påvise muggsopp for å rettferdiggjøre utbedringer
    • Dette henger også sammen med problemer knyttet til en kvalitativ og kvantitativ beskrivelse av de ansattes eksponering samt manglende kunnskap om sammenhengen mellom dose og respons

Tiltak

  • Kilden til fuktskaden nøytraliseres
  • Alle fuktskader skal utbedres
  • Alle porøse materialer som er synlig skadet anbefales skiftet ut

Kilder

Relevante lover og forskrifter

  • FOR 1997-01-22 nr 33: Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk
  • FOR 1995-12-01 nr 928: Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.
  • LOV 1977-02-04 nr 04: Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.

Referanser

  • Hareide B, Dybing E. Anbefalte faglige normer for inneklima. Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Folkehelsa på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet . 1998. 43-53.
  • Helserisiko ved muggvekst på trelast (AT 537)
  • Baxter PJ et al. Hunter's Diseases of Occupations. London: Arnold, 2000.
  • Moen B. Håndbok for bedriftshelsetjenesten, del 1 og 2. Oslo: Arbeidsmiljøforlaget, 2003.
  • Bakke JV et al. Fuktige byggninger gir helseplager (rapport). Trondheim: NTNU, Det medisinske fakultet, 2000.

Datoer

  • Sist endret: 01.11.2004