Hensikt og omfang
- Hensikten med veiledningen er å beskrive kontroll og oppfølging av arbeidstaker som utsettes for normert ekvivalentnivå høyere en 80 dB (A) eller toppverdier av lydtrykknivå over 130 dB (C) peak, i samsvar med lover, forskrifter og arbeidsmedisinske anbefalinger
- Bruk av hørselsvern fritar ikke for hørselkontroll
- Veiledningen bygger på arbeidsmedisinsk veiledning: " Basisveiledning for selektiv, målrettet helseovervåkning av arbeidstakere "
Risikovurdering
- Belastning for intens støy over lang tid, kan gi larmskader
- Risikoen øker med støyens intensitet, lengden på eksponeringsintervallene og samlet eksponeringstid
- Impulsstøy kan forårsake akutt og permanent hørselsskade
- I tillegg til redusert diskriminasjonsevne, vil recruitment, tinnitus og vertigo kunne være forårsaket av støybelastning
- Se også egen artikkel om Støy og lyd
Hensikten med undersøkelsen
- Å avdekke støyskader
- Å forebygge og hindre utviklingen av støyskader
- Å sørge for at den ansatte er orientert om sine rettigheter i forhold til yrkessykdom
Utvalgskriterier
- Ansatte som kan bli eksponert for hørselsskadelig støy i sitt nåværende arbeid, skal følges opp av bedriftshelsetjenesten
Hyppighet
- Helseundersøkelsen skal utføres av, eller under kontroll av kompetent lege. Legen avgjør videre oppfølging på bakgrunn av eksponeringens type, nivå og varighet, og på bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand.
- Det anbefales i veiledningen at første kontroll gjennomføres innen 1 måned etter tilsetting.
- Hvis støynivået er høyt, bør undersøkelsen foretas så snart som mulig, spesielt der det er impulsstøy (dvs. kortvarig, kraftig støy). Ideelt sett bør ingen utsettes for impulsstøy før det er foretatt hørselskontroll.
- Oppfølgende kontroll skal gjennomføres etter 1 år, deretter med intervaller som er tilpasset risiko for hørselsskade, men ikke med lengre intervaller enn 3 år.
Anamnese
- Opptak av arbeidsanamnese med spesiell fokus på støybelastning
- Kartlegging av
- Tidligere øresykdommer
- Plager relatert til ev. støyskaden og når de oppstod
- Resultater fra tidligere audiometriundersøkelser og undersøkelse hos øre/nese/hals-spesialist
- Om ev. hørselstap er meldt som yrkessykdom
- Privat støybelastning
Undersøkelser
- Audiometri utført etter retningslinjer i veiledningen Hørselkontroll av støyeksponerte arbeidstakere og bruksanvisning for audiometeret
- Før undersøkelse skal den ansatte ikke ha vært eksponert for støynivå over 80 dB (A) de siste to timene
Konklusjon
- Følgende skal utføres
- Vurdere og gradere evt. støyskade
- Vurdere tvilstilfeller og/eller hørselstap som ikke er forårsaket av støy
Tilbakemelding og oppfølging
På individnivå
- Orientering til arbeidsgiver, hvis den ansatte gir samtykke til det, med oppfordring om å sende melding til
- NAV blankett 13.07.05
- Virksomhetens yrkesskadeforsikringsselskap med kopi til den ansatte
- Informasjon og rådgivning til den ansatte for å forebygge og ev. hindre videre utvikling av støyskade
- Henvisning til øre/nese/hals-spesialist bør vurderes ved støyskade grad 2 og 3 samt ved tinnitus og ved hørselstap som ikke er støyskade
- Melding om yrkessykdom til Direktoratet for Arbeidstilsynet ved hørselsskade på skjema «Melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade»., bestillingsnr. 154b
- Kopi til trygdekontoret dersom den ansatte samtykker.
På gruppenivå
- Summarisk melding til arbeidsgiver
- Forslag om kartlegging av støyforholdene på arbeidsplassen til linjeleder
- Erfaringene fra undersøkelsene benyttes til å identifisere
- helseskadelige forhold i arbeidsmiljøet
- behov for nye krav til arbeidsmiljøet
- behov for informasjon og opplæring
Hvordan dokumentere
- Dokumentasjon om den ansatte arkiveres i journal
- Rapporter til arbeidsgiver arkiveres i bedriftsjournalen
