Hensikt og omfang

  • Veiledningen bygger på arbeidsmedisinsk veiledning nr. 3.0 "Basisveiledning for selektiv, målrettet helsekontroll av arbeidstakere"
  • Veiledningen beskriver forslag til gjennomføring av helseovervåkning av asbesteksponerte arbeidstakere
  • Veiledningen gir også anvisninger om oppfølging av tidligere, pensjonerte og døde asbest- eksponerte arbeidstakere ved bedriften
  • Veiledningen tar sikte på å bidra til at helsekontrollen kan danne grunnlag for og/eller bidra til videre oppfølging av asbestrelaterte yrkes-sykdommer overfor NAV, Yrkesskadeforsikringen og andre forsikringsforhold for den enkelte
  • Vedleggene gir eksempler på asbesteksponeringsregister, spørre- og registreringskjemaer osv.

Risikovurdering

  • Ved gjennomgang av arbeids- og eksponerings historien, vil mange, mest voksne menn, kunne fortelle om arbeid som kan ha medført asbesteksponering, oftest i arbeid i tiden før 1980, men også senere fra asbest som ligger igjen i bygninger og konstruksjoner. Asbestsaneringsarbeid pågår stadig.
  • Dog er mange arbeidstakere ikke selv bevisst på at de har vært utsatt for asbest. Det er derfor ofte den kompetente arbeidsmedisinerens opptak av en tilstrekkelig detaljert arbeids- og eksponerings historie som viser at arbeidstakeren har vært i yrker hvor asbesteksponering har forekommet.
  • Langt de fleste arbeidstakere/pasienter vil, som følge av latenstid på 20 - 40 år, ikke utvikle asbestrelaterte symptomer og/eller sykdommer i sin levetid. Erfaringsmessig vil en hos rundt en tredjedel av de med en tidligere asbesteksponering, kunne påvise asbestrelaterte påvirkninger (plaque) og/eller sykdommer i lungene .
  • Det er en kjent sammenheng mellom asbesteksponering og lungekreft, mesoteliom, larynkskreft og asbestose. Spesialistene kan ennå ha noe varierende oppfatninger når det gjelder sammenhengen mellom ca.coli og ca. renis og asbest. For tiden godkjenner NAV mesotheliom, lungekreft, larynkskreft, tarmkreft og nyrekreft som asbestbetinget yrkeskreft om asbesteksponeringen har vært tilstrekkelig.
  • Se vedlegg 1 og 2

Hensikten med undersøkelsen

  • FOR BEDRIFTSLEGEN
    • Når legen undersøker arbeidstaker under arbeidsgivers ansvar etter § 19 i asbestforskriften er legen sakkyndig for arbeidsgiver og skal melde resultatet av undersøkelsen tilbake til arbeidsgiver. Resultatet meldes på nivå godkjent/ikke godkjent, arbeidsgiver skal ikke ha noen medisinske opplysninger om arbeidstaker. Legen må klargjøre sin sakkyndigrolle for arbeidstaker før helseundersøkelsen. Når legen undersøker andre asbesteksponerte, er en i vanlig lege/pasientforhold. Hensikten med helsekontrollen er i dag først og fremst å utelukke lunge- eller andre sykdommer som gjør at en arbeidstaker IKKE skal tillates å begynne å arbeide med asbest (jfr. Asbestforskriftens § 15).
      • Første helsekontroll gir også data for utgangspunktet for senere sammenlignende helsekontroller.
      • Dernest skal helsekontrollen følge opp arbeidstakere som arbeider med asbest for å sikre at de ikke utvikler sykdom som gjør dem uegnet til fortsatt asbestarbeid.
      • Dessuten kan helsekontrollen inngå som ledd i program for oppfølging av tidligere asbesteksponerte og for tidlig diagnostikk av asbestrelatert sykdom. Selv om få tilfeller av asbestsykdom kan helbredes, er det effekt av utsettende behandling og det er viktig at pasientene blir registret og får sine rettigheter fra NAV og yrkesskadeforsikringen
    • Helsekontrollen gir anledning til å påvirke den asbesteksponertes livsstil – særlig røykevaner.
  • FOR ALLMENNLEGEN
    • De fleste tidligere asbesteksponerte finnes i dag ikke i klare definerte arbeidstakergrupper, men spredt ut over i den generelle befolkningen. Allmennlegen vil derfor treffe disse som ”vanlige” pasienter.
    • Allmennlegen vil kunne få mistanke/bekreftelse på at pasienter har vært asbesteksponert ved å ta opp arbeidshistorien til pasienten – eller ved at pasienten presentrer seg med en asbest-relatert sykdom slik at legen vil ta opp arbeids- og eksponerings historie til pasienten.
    • Den videre helseoppfølgingen blir naturligvis etter godt legeskjønn ut fra sykdommens karakter.
    • I tillegg kommer naturligvis at sykdommen må avklares overfor NAV og Yrkesskadeforsikringen for pasientens erstatningsmessige forhold.

Utvalgskriterier

  • Det er forbud mot at personer under 18 år jobber med asbest jfr. kommentar asbestforskriften § 15 med hjemmel i best.nr. 554 forskrift om arbeid av barn og unge 30 april 1998.
  • For arbeidstakere som kan bli eksponert eller har vært eksponert for asbeststøv i arbeid for arbeidsgiver, skal arbeidsgiver sørge for at arbeidstaker gjennomgår egnet helseundersøkelse av lunger og luftveier. (jfr. asbestforskriftens §19 og § 15.) Arbeidsgiver skal føre register over disse arbeidstakerne (jfr. asbestforskriftens §21),
  • Helseundersøkelsen av arbeidstakere som skal begynne med asbestarbeid skal foretas før de settes til slikt arbeid. Denne undersøkelsen skal inneholde røntgenbilde av lungene.
  • Deretter skal arbeidstakeren følges opp med helseundersøkelse minst hvert tredje år. Legen avgjør om det er nødvendig med hyppigere helseundersøkelser og hvilket innhold helseundersøkelsen skal ha på bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand, eksponeringsnivå og eksponeringens varighet.
  • Utgifter til helsekontroller som gjennomføres under arbeidsgivers ansvar etter asbestforskriften, dekkes av arbeidsgiver.
  • Utgifter til helsekontroller hvor det er mistanke om helsereaksjoner pga asbestpåvirking (utredning av yrkessykdom) dekkes av NAV.
  • Ved opphør av arbeidsforholdet med asbestarbeid må legen avgjøre om et er behov for ytterliggere helseoppfølginger. Er det det, skal arbeidstakeren ha skriftlig beskjed om dette. Slike helsekontroller må arbeidstakeren dekke selv, om kontrollen ikke kommer inn under andre ordninger.
  • Blir legen oppsøkt av andre arbeidstakere og pensjonister som kan ha vært asbesteksponert lang tid tilbake, bør disse gjennomgå en utredende helsekontroll. For enkelte arbeidstakergrupper er det opprettet egene avtaler om fast helseoppfølging, jfr. Norcem-avtalen av 1983.
  • Søker arbeidstakeren som pasient til sin fastlege for sykdom som kan være asbestsykdom, kan det være naturlig for fastlegen å sjekke om også andre av listepasientene kan være asbestekponerte (for eksempel at de har vært arbeidskolleger til pasienten). Det kan være naturlig å samle oversikt over alle slike listepasienter i en egen liste for asbest-eksponerte (en risikogruppe). Det kan også være naturlig for legen å gi tilbud til disse listepasientene om en helsesamtale/kontroll for asbesteksponerte.

Hyppighet

  • Helseundersøkelse skal foretas før arbeidstakere settes i arbeid hvor de kan bli eksponert for asbeststøv.
  • Deretter skal helseundersøkelse foretas minst hvert tredje år om ikke legen bestemmer hyppigere intervaller.

Anamnese

  • Helsekontrollen av tidligere ansatte, pensjonister og nåværende arbeidstakere som har vært asbesteksponert, følger samme mal, men oppfølgingen vil av naturlige årsaker være forskjellig

Arbeids- og eksponeringshistorie

  • Jfr. Arbeidsmedisinsk veiledning 1.0: "Basis for arbeidsmedisinsk utredning av enkeltpersoner.
  • Gjennom arbeids- og eksponeringshistorien kartlegger man tidligere og nåværende påvirkning av asbeststøv og annen arbeidsrelatert eksponering. Dette stiller krav til legens kunnskap om hvor tidligere tiders eksponering for asbest forekom. (Kolleger i den behandlende helsetjenesten som treffer enkeltpasienter hvor det kan være spørsmål om asbesteksponering, kan ved behov kontakte de arbeidsmedisinske avdelingene).
    • Husk at lærlinger ofte tidligere ble brukt som hjelpere i forbindelse med asbestisolering i trange rom. Jfr. Hilt et al. Rapport fra Herøya om 16-åringer i feriejobb beskjeftiget med å rive asbest (1928)
  • Det er sentralt å få med opplysninger som kan karakterisere eksponeringen i det aktuelle tidsrom, så som arbeidsoppgaver, hvor lenge en var eksponert (dager til år), graden av asbesteksponering (som oftest må bygge på gode narrative beskrivelser), bruk av verneutstyr og tilgang på måleresultater og relevante rapporter.
    • Vær oppmerksom på at eldre arbeidstakere ofte har en annen oppfatning (neglisjerende) av asbesteksponering
    • Noen viser lojalitet overfor sin tidligere arbeidsgiver ved å bagatellisere eksponeringen
    • Frykt for asbestsykdom kan også bidra til neglisjering av eksponeringen
  • En viktig side ved arbeids- og eksponeringshistorien er opplysninger om hvilke kolleger arbeidstakeren husker å ha arbeidet sammen med gjennom de forskjellige tidsavsnitt. Det kan være naturlig også å følge opp disse (om ikke opplysninger allerede foreligger), da en slik oppfølging kan gi en bedre vurdering av eksponeringen. I en slik oppfølgingsgruppe kan det være naturlig å gjennomgå helsejournaler også for tidligere, pensjonerte og døde arbeidstakere. Slik kartlegging er et vesentlig bidrag til senere oppfølging av eventuelle yrkessykdomserstatningssaker.
  • I mange tilfeller har bedriften ført personalkort, hvor lønnsutbetalinger o.l. var knyttet opp mot tidsangivelser, og dette kan i ettertid bidra til en detaljert yrkeshistorie. Det kan trenges kunnskap om bedriftens organisasjons- og produksjonsutvikling, anvendte kodenøkler eller populære benevnelser på forskjellige arbeidssteder og jobbtyper gjennom tidene.

Sykehistorie

  • Sykehistorien vil, som vanlig, kartlegge tidligere sykdommer, sykehusopphold, undersøkelser hos spesialister, fokus skal være på forholdene i lunger og luftveier
    • Asbest- forskriftenes § 15 angir: "..personer med kroniske sykdommer i lunger, luftveier eller hjertet, skal ikke settes til arbeid der de vil kunne bli eksponert for asbeststøv”
  • Det er naturlig å gå gjennom arbeidstakerens sykehistorie fra barneårene og frem til i dag. men legen må selv styre intervjuet mot forhold en mener kan ha betydning for avklaring av yrkesrelaterte sykdommer
    • Tuberkulinforhold er av vesentlig interesse, med opplysninger om BCG vaksinering og Pirquet fra 6.klasse folkeskolen og evt. oppfølging under militærtjenesten
    • Familieanamnese med opplysninger om forekomst av hjerte-/karsykdommer, allergier, astma eller kronisk obstruktive lungelidelser (KOLS) og tuberkulose, hører også hjemme her
  • Utfylling av spørreskjema under intervjuet anbefales for ikke å miste verdifull informasjon, og anvendelse av samme skjema ved hver helsekontroll/legeundersøkelse gir mulighet for senere sammenlikning (særlig aktuelt for spirometri) (se Vedlegg 4: Forenklet utgave av MRC/Questionaire on Respiratory Symptoms)
  • Det er viktig å fastslå debut av symptomer, hvordan de har utviklet seg over tid, og når pasienten første gang søkte lege for lidelsen. Ved angivelse av sykehusopphold, røntgenundersøkelser og spesialistvurderinger o.l. etterlys epikriser og beskrivelser etter å ha sørget for klientens skriftlige tillatelse
  • Foreligger det vedtak fra NAV, bør slike også innhentes, og her er evt. godkjenning av yrkesskade/-sykdom og varig medisinsk invaliditet av spesiell betydning. NAV krever vanligvis skriftlig tillatelse fra arbeidstakeren (eller fra nærmeste pårørende dersom dødsfall har inntrådt) under oppfølging og saksbehandling
  • Annen luftveiskadelig eksponering – som røyking – kartlegges.

Undersøkelser

  • Undersøkelser og tester i forbindelse med helsekontroll av asbesteksponerte har primært til hensikt å:
    • utelukke lunge- eller andre sykdommer som gjør at en arbeidstaker IKKE skal tillates å begynne å arbeide med asbest
    • å avdekke og kontrollere utviklingen av asbestrelatert sykdom og symptomer
  • Det er de legale krav i asbestforskriften, arbeids- og eksponeringshistorien og sykehistorien som danner utgangspunkt for vurdering av hvilke undersøkelser og tester som er nødvendig i hvert enkelt tilfelle
  • I trygde- og forsikringssammenheng er det viktig at undersøkelsene og testene bidrar til å avklare om grunnlaget for yrkesskadeserstatning er til stede eller har endret seg over tid

Spirometri

Røntgenundersøkelse

  • Rtg. thorax er grunnleggende for påvisning av asbestrelaterte sykdommer som asbestose, pleurafortykkelser, lungekreft og mesotheliom.
  • Rtg. thorax har imidlertid sin begrensning hva angår oppdagelse av tidlige stadier av asbestose og pleuraforandringer.
  • Ifølge asbesforskriftenes § 19 skal det tas røntgenundersøkelsen av lungene. Metoden er ikke spesifisert. Det har tidligere vært anbefalt rtg. thorax m/skråbilder. HRCT er i dag et sannsynlig bedre alternativ.
  • Ved utredning/mistanke om asbestrelatert sykdom brukes CT.

Andre undersøkelser

  • Kan være aktuelle ut fra det kliniske bildet etter legens vurdering.

Klinisk vurdering

  • Klinisk er asbestose uspesifikk. Andre årsaker til dyspnoe må utelukkes.
  • Deponering av asbestfibre i alveolene resulterer i en betennelsesreaksjon (alveolitt) som kan bli kronisk og resultere i utvikling av en multifokal interstitiell fibrose, vanligvis i lavere lungelapper.
  • De første vanligste symptomer er dyspnoe ved anstrengelser, etter hvert også i ro, og vedvarende hoste som kan være enten tørr eller produktiv.
  • Redusert lungefunksjon kan være til stede selv om asbestrelaterte røntgenfunn fra lungene ikke beskrives. Spirometrimålinger er sentrale.
  • Eventuell påvisning av asbestlegemer i sputum er ikke spesifikt for asbesteksponerte, da slike også kan dannes ved non-asbestfibre. Lite aktuell undersøkelse annet enn i spesielle tilfeller.
  • Avgjørende for tolkning av resultatene er dokumentasjon av asbesteksponering ( i mengde og i eksponeringstid) gjennom arbeidshistorien.

Konklusjon

  • Når helsekontrollen er gjennomført, må legen (vesentlig ut fra arbeids- og eksponeringshistorien, eventuelt også ut fra påviste plaque og lungefibrose) ta stilling til om det er riktig at arbeidstakeren fortsatt skal betraktes som asbesteksponert
  • Dersom arbeidstakeren – eventuelt pasienten - fortsatt skal betraktes som asbesteksponert, kan plassering i en av følgende 4 grupper være hensiktsmessig:
    • Helsekontrollen gir hverken mistanke om eller påviser asbestrelaterte symptomer og/eller sykdom hos den asbesteksponerte, men klienten registreres som asbesteksponert
    • Helsekontrollen gir grunn til mistanke om asbestrelaterte symptomer og/eller sykdom.
    • Helsekontrollen har påvist asbestrelaterte symptomer og/eller sykdom.
    • Melding om dødsfall hos tidligere asbesteksponert angir asbestrelatert yrkessykdom som dødsårsak.

Tilbakemelding og oppfølging

Helsekontrollen gir hverken mistanke om, eller påviser asbestrelaterte symptomer og/eller sykdom hos den asbesteksponerte

  • Arbeids- og eksponeringshistorien gir imidlertid mistanke om asbesteksponering
    • Vedkommende skal registreres, ideelt i et asbesteksponeringsregister, og følges opp ved fremtidige helsekontroller.
    • Arbeidstakeren/pasienten må gi skriftlig tillatelse til innhenting av helseopplysninger.
    • Med arbeidstakers tillatelse kan kopi av journalnotatene oversendes i tilfelle fremtidige innleggelser i sykehus.

Helsekontrollen gir grunn til mistanke om asbestrelaterte symptomer og/eller sykdom

  • Vedkommende skal registreres, ideelt i et asbesteksponeringsregister.
  • Tilfellet bør utredes nærmere eventuelt ved henvisning til arbeids- og/eller lungemedisinske avdeling og følges opp i fremtidige helsekontroller.
  • I henhold til Arbeidsmiljøloven foreligger ingen meldeplikt ved kun mistanke om yrkessykdom. Etter vurdering bør slike tilfeller henvises til utredning ved nærmeste yrkes- og/eller lungemedisinske avdeling med arbeidstakers skriftlig tillatelse til utveksling av helseopplysninger, epikriser og undersøkelsesresulater
  • Ved uklar røntgenbeskrivelse og med tyngende dokumentasjon av asbesteksponering i yrkeshistorien bør pasienten utredes i henhold til Veiledning 1.7 " Utredning av arbeidstaker med mistenkt asbestindusert lungesykdom".

Helsekontrollen har påvist asbestrelaterte symptomer og/eller sykdom

  • Vedkommende skal registreres, ideelt i et asbesteksponeringsregister, Pasienten må utredes eventuelt ved henvisning til arbeids- og/eller lungemedisinske avdeling.
  • Beskrivelse av rundatelektase ved rtg. thorax skal føre til oppfølging hos lungespesialist
  • For å utelukke tumor, kan pasienten utredes videre med CT-thorax, bronkoskopi m/prøvetaking, eventuelt fin-nålsbiopsi e.l
  • Ved pleuritt skal alltid asbest som årsak mistenkes hvis andre årsaker kan utelukkes og arbeids- og eksponeringshistorien bekrefter asbesteksponering
  • Legen skal melde tilfellet som yrkessykdom til Direktoratet for arbeidstilsynet (skjema 154b) i henhold til AML § 5-3
    • Kopi av meldingen sendes lokalt NAV kontor Dette forutsetter pasientens samtykke, da dette vil innebære at NAV sannsynligvis innhenter melding om yrkesskade (NAV skjema) fra arbeidsgiveren som da vil få vite om arbeidstakers sykdom.
  • Legen bør også lage en god epikrise som pasienten selv kan bruke overfor NAV og arbeidsgivers forsikringsselskap for yrkesskadeforsikringen når pasienten fremmer sine krav overfor disse
  • I en del tilfeller vil pasienten være så syk av asbestsykdommen at det er åpenbart at han/hun ikke er i stand til av egne krefter å fremme sin sak for NAV eller forsikringen.
    • Dersom legen vet at pasienten ikke har andre til å hjelpe seg, kan det være naturlig for legen å ta på seg å hjelpe pasienten.
    • I så fall trer legen ut av legerollen overfor NAV og forsikringen og må bruke andre leger til å dokumentere pasientens videre medisinsk tilstand overfor disse. (I praksis er dette ikke vanskelig).
    • For at legen skal kunne følge NAVs og forsikringens behandling av pasientens sak, må legen få pasienten til å utnevne seg til hans/hennes forvalter for yrkessykdomssaken etter forvaltningslovens §12. Da er NAV og forsikringen legalt pliktig til å svare på alle henvendelser fra forvalteren.

Melding om dødsfall som hos asbesteksponert tidligere klient angir asbestrelatert sykdom som dødsårsak eller gir mistanke om at slik årsaksrelasjon foreligger

  • Slike saker bør følges opp etter skriftlig tillatelse fra enken eller nærmeste pårørende. Dette er nødvendig overfor NAV og/eller yrkesskadeforsikringsselskapet.
  • Menerstatningen fra NAV faller bort ved dødsfallet, men det kan være kompensasjon for mindreårige pårørende.
  • I yrkesskadeforsikringen ligger det igjen noe menerstatning også etter dødsfallet.
  • Det er ofte hensiktsmessig å gjøre slik oppfølging i nært samarbeid med en tillitsvalgt fra avdødes tidligere fagorganisasjon når dette er mulig.
  • Når det gjelder døde, tidligere arbeidskamerater som pasienten nevner under helsekontrollen bør "Melding om dødsfall" innhentes, med de pårørendes skriftlige tillatelse.
  • Det er to forhold som er av interesse; forekomst av kreftsykdom og hvorvidt dødsfallet skyldes en yrkesrelatert sykdom.
    • I det første tilfellet bør undersøkes om det kan ha foreligget en asbest- og/eller yrkesrelatert kreftsykdom som skulle vært meldt (Yrkesforsikringsselskapet og arbeidstilsynet ev og NAV).
    • I det andre tilfellet (som også skal meldes) er det være naturlig å avklare om de etterlatte vil kunne fremsette krav overfor NAV og/eller forsikringsselskap med pårørendes tillatelse.
  • Enkelte pasienter kan og ha private forsikringer som gir erstatning ved yrkessykdom.
  • Den avdøde bør registreres i asbesteksponeringsregister.

Asbest og røyking

  • Informasjon og hjelp til røykeslutt er viktig hos alle som er asbesteksponert.
    • Observer at asbestforskriftene, som bygger på Arbeidsmiljøloven, som i kommentarer til § 36 vedr. omfanget av legeundersøkelsen, angir at den ".. skal omfatte kartlegging av røykevaner". Asbestforskriftenes § 10 tillater ikke røyking på arbeidsplass som medfører risiko for asbesteksponering. I kommentarene angis også at faren for lungekreft øker vesentlig hvis den som er eller har vært asbesteksponert røyker. Dette gjelder også dersom asbesteksponering og røyking skjer utenom arbeidstiden. Tidligere forskrift tillot ikke røykere i asbestrelatert arbeid

Tilbakemelding og oppfølging på gruppenivå

  • Bedriftslegen/BHT utarbeider rapporter slik at arbeidsgiver, verneombud, AMU og de ansattes organisasjoner blir orientert om eventuelle helsepåvirkninger pga asbest.
  • Opplysningene gis på gruppenivå slik at den enkelte arbeidstaker ikke kan identifiseres.
  • Rapporten bør inneholde antall og type av meldte yrkessykdommer, tidligere og nåværende eksponeringsforhold, oppfølgingsplaner og tiltak.

Hvordan dokumentere

Arbeidsgivers register over asbesteksponerte personer som skal gjennomgå helseundersøkelser

  • Asbestforskriftene §21 sier at arbeidsgiveren har plikt til å føre register over de arbeidstakere som i henhold til forskriftene skal gjennomgå regelmessige legeundersøkelser
    • Registeret skal inneholde opplysninger om navn, fødselsdato, stilling, dato for tilsetting, arbeidets art og varighet samt den eksponeringen arbeidstakerne utsettes for.
    • Registeret skal angi dato for helseundersøkelse og navn på undersøkende lege.
    • Arbeidstilsynet avgjør om registeret kan tilintetgjøres.
    • Ved bedriftens opphør skal registeret sendes til Arbeidstilsynet

Bedriftshelsetjenestens asbesteksponeringsregister

  • Registeret er basert på legens opplysninger fremkommet ved intervju ved helsekontroller eller annen oppfølging.
  • Registeret er derfor under medisinsk taushetsplikt.
    • Registeret kan også gi opplysninger om andre mulig asbesteksponerte blant så vel nåværende som tidligere ansatte, pensjonister og døde
    • I en god del tilfeller vil asbesteksponering først kunne bli bekreftet lang tid etter den første utredningen.
  • I den enkeltes helsejournal i BHT vil det ligge arbeids- og eksponeringshistorien og sykehistorie med ytterligere utfyllende data. Blir disse systematisert kan de være egnet for epidemiologiske rapporter Registrering bør skje i henhold til et standardisert registreringsskjema, for å sikre at alle relevante data kommer med.
  • Det er viktig med entydig koding av arbeidssted, stilling, eksponeringsvariabler og grad av eksponering.

Vedlegg

Kilder

Relevante lover og forskrifter

  • Arbeidsmiljøloven (AML) av 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid, stillingsvern mv. sist endret 25. juni 2010.
  • Arbeidstilsynets forskrift til arbeidsmiljøloven: Best.nr. 235. Asbest 26. april 2005 nr. 362, sist endret 16. november 2005
  • Arbeidstilsynets forskrift til arbeidsmiljøloven: Best.nr. 566. Vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften) 30. april 2001 nr. 443, sist endret 26. april 2005
  • Arbeidstilsynets veiledning: Best.nr. 361. Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfæren, 13 utgave november 2009
  • Arbeidstilsynets skjema: Best.nr. 486 Arbeid med asbest eller asbestholdig materiale.
  • Melding til arbeidstilsynet. Best.nr. 596
  • Søknad om tillatelse til å arbeide med asbest
  • Årbok for Den norske legeforening 1996-1997, kap. III. Lover, regler og vedtekter. Etiske regler for leger.87-89.
  • Lov om helsepersonell mv. 2. juli 1999 nr. 64
  • FOR 2000-12-21 n. 1385: Forskrift om pasientjournal

Fagmedarbeidere

  • Jan Rosenberg, bedriftslege
  • Axel Wannag, overlege
  • Norsk arbeidsmedisinsk forening, kvalitetsutvalget

Datoer

  • Sist endret: 17.08.2010
  • Sist revidert: 17.08.2010