Vedlegg 2 til Helseovervåkning av asbesteksponerte (3.6)

• Hensikten med dette vedlegget er å gi en oversikt over de forsikringer og erstatningsforhold som er aktuelle i forbindelse med asbestrelatert yrkessykdom. Jfr. Arbeidsmedisinsk veiledning 6.23 Melding om yrkessykdom/yrkesskade, trygde- og erstatningsrettigheter.

• Særfordeler ved yrkesskade eller likestillet yrkessykdom fremgår av Kap.13, §13-2. Se også Veiledning for leger, Folketrygdens ytelser ved uførhet - herunder yrkesskader og yrkessykdommer fra Rikstrygdeverket 1984. For yrkessykdommer påvist før 1960/70 gjelder egne bestemmelser for saksbehandlingen, jfr. vurdering av prosent tapt ervervsevne (<15%>)

Yrkessykdommer som likestilles med yrkesskade

Folketrygden dekker

Melding av yrkesskade og yrkessykdom

• Norcem og Hydro opprettet i hhv. 1983 og 1985 egne erstatningsavtaler med de fagorganiserte for skader påført i bedriftens tjeneste som følge av asbest.
  • Avtalene bygger på NAVs forutsetninger, saksbehandling og vedtak og er aktuelle for asbestskader påvist før andre forsikringsavtaler trådte i kraft for bedriftene.
  • Norcem-avtalen forplikter bedriften til å sørge for yrkesmedisinsk oppfølging av klientene også i ettertid, men dette fremgår ikke av Hydro-avtalen.
  • Avtalene forutsetter at asbestskaden er påført under arbeid i bedriftens tjeneste men fordeler ikke ansvar for påført asbestskade.
  • Avtalen har gyldighet selv om klienten på undersøkelsestidspunktet har sluttet i arbeidet eller er ansatt hos annen arbeidsgiver og er særlig viktig når klienten ikke dekkes av noen forsikringsavtale i øvrig.
  • Avtalene blir vanligvis administrert fra et sekretariat hvor arbeidsgiver og fagorganisasjonen er representerte.
  • Det vil fremgå av den enkeltes yrkeshistorie om tilnærming til en av avtalene er aktuelt, og det er viktig å utrede om rimelig årsaksrelasjon mellom påvist asbest-relatert yrkessykdom og yrkesrelatert asbesteksponering i det aktuelle tidsrom foreligger.
  • Det er etter avtalen ikke bedriftslegens oppgave å melde tilfeller til avtaleutvalget med mindre noe slikt er avtalt med "partene".

• Trolig var det flere bedrifter som på 1980-tallet opprettet egne forsikringsavtaler, ofte omtalt som "Trygghetsforsikring" som omfattet arbeidsulykker, yrkesskader og yrkessykdommer påført i arbeidstiden i bedriftens tjeneste.
  • Avtalene forutsetter at arbeidstaker var ansatt i bedriftens forsikringsperiode, mens tidspunktet for "når pasienten søkte lege første gang" kan ligge utenfor denne tidsramme.
  • Avtalen gjelder derfor også om arbeidstakeren/ klienten på undersøkelsestidspunktet er ansatt hos annen arbeidsgiver, er pensjonist eller har sluttet i arbeidsforholdet.
  • Det er særlig hos pensjonister og tidligere ansatte at man ved opptak av yrkeshistorien blir oppmerksom på at denne mulighet er til stede.
  • Forsikringsavtalene tok utgangspunkt i trygdeverkets saksbehandling og vurdering, selv om dette egentlig ikke var forutsetningen. I øvrig er det ikke vesentlige endringer til senere yrkesskadeforsikring.

• Trygghetsforsikringens formål før 1. januar 1990 var
  • a) å yte full erstatning til arbeidstakere som i bedriftens tjeneste rammes av yrkesskade eller yrkessykdom som konstateres i det tidsrom trygghetsforsikringen er i kraft, og
  • b) dekke ethvert erstatningsansvar arbeidsgiver måtte pådra seg overfor egne ansatte for yrkesskade eller yrkessykdom
• Flere fagorganisasjoner har egne forsikringsavtaler, jfr. Forsikringsselskapet Vår (tidl. Samvirke), som organiseres gjennom foreningenes sekretariater eller spesielt oppnevnt tillitsvalgt.
  • Det er ikke legens oppgave å melde aktuelle tilfeller til forsikringsselskapene. Disse vil, ved behov, innhente opplysninger på vanlig måte.
  • Et samarbeide med tillitsvalgte kan imidlertid føre til at bedriftslegen påvirker slik tilmelding av tilfeller.
  • Forsikringsselskapene vil ved behov henvende seg til legen/bedriftslegen for legeerklæring.

• Enkelte pasienter kan og ha private forsikringer som dekker yrkesskade- yrkessykdomstilfeller. Legen bør minne pasienten på denne muligheten.

• Enkelte bedrifter bygget videre på sin fra tidligere avtale om en "Trygghetsforsikring" fra tiden før 1. januar 1990, men nå i henhold til de nye bestemmelsene i lov om yrkesskadeforsikring. Alle arbeidsgivere er fra 1. januar 1990 pålagt å tegne yrkesskade- forsikring. Loven har innført et objektivt ansvar for yrkesskader og yrkessykdommer. Uavhengig av om arbeidsgiveren kan bebreides for at skaden har oppstått dekkes skadene gjennom forsikringsordningen. Dette gjelder selv om skaden må anses forårsaket mens arbeidstakeren var i tjeneste hos en annen arbeidsgiver. Forsikringen dekker økonomisk tap som er oppstått ved yrkesskade eller yrkessykdom, og ved varige og betydelige skader har man krav på ménerstatning
• ra 1. januar 1991 ble innført standardiserte erstatningsbeløp. Reglene etter yrkesskadeforsikringsloven gjelder bare for skader og sykdommer som er konstatert etter 1. januar 1990, og at arbeidtakeren var ansatt i en bedrift med avtale om yrkesskade- forsikring. Det er forsikringsgiveren til den arbeidsgiver som skadelidte har eller sist hadde når skade eller sykdom ble konstatert, som er ansvarlig for utbetaling etter "skadevirknings- prinsippet". Dersom ingen forsikringsgiver er ansvarlig etter loven, svarer forsikringsgivere i fellesskap for tapet, konfer. yrkesskadeforsikringslovens §7 1. punkt

• Konstateringstidspunktet er da skadelidte enten
  • a) døde av skaden eller sykdommen uten å ha søkt legehjelp
  • b) første gang søkte legehjelp for skaden eller sykdommen
  • c) første gang meldte krav til forsikringsgiveren på grunn av skaden eller sykdommen

• a) skade og sykdom forårsaket av arbeidsulykke (yrkesskade)
• b) skade og sykdom likestilt med yrkesskade i medhold av folketrygdloven av 28. februar 1997 nr.19, §§13-3, 13-4
• c) annen skade eller sykdom, dersom denne skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser
• Slik skade og sykdom skal anses forårsaket i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden, med mindre forsikringsgiveren kan bevise at dette åpenbart ikke er tilfellet. Særlig mottakelighet for skade eller sykdom hos arbeidstakeren skal man se bort fra. En god, detaljert og rimelig dokumentert arbeids- og eksponeringshistorie vil sammen med profesjonelt gjennomførte helsekontroller langt på vei avklare disse ofte vanskelige vurderingene
• I utgangspunktet er det klienten/arbeidstakeren som må rette sine krav til arbeidsgiverens forsikringsgiver, ofte i samarbeid med en tillitsvalgt fra sin fagorganisasjon. Erfaringen tilsier at de færreste arbeidstakere/klienter makter denne oppgaven, og det anbefales opprettet et nært samarbeid mellom sentrale tillitsvalgte, en representant fra personalorganisasjonen og bedriftslegen. Enkelte forsikringsselskaper har utarbeidet egne meldeskjema eller man kan ha utarbeidet egne skjema ved bedriften som sikrer at de nødvendige opplysninger fremkommer. Det er ikke legens oppgave å melde tilfeller av asbestrelaterte skader og sykdommer til arbeidsgiverens forsikringsgiver. Det lønner seg å etablere nært samarbeid med klientenes fagorganisasjoner, deres tillitsvalgte og bedriftens personalorganisasjon.