Hensikt og omfang
- Hensikten med veiledningen er å beskrive arbeidsmedisinsk utredning av personer med mistenkt arbeidsbetinget støyskade
- Formålet er å beskrive den anamnesen og undersøkelsen som bør gjennomføres i tilfeller der yrkesbetinget larmskade mistenkes
- Standarden omhandler bare hørselsskader, ikke andre mulige effekter av larm, som hjerte- og karsykdom, stress, trøtthet etc.
- Ved de første gangers bruk anbefales det at basisdokumentet brukes sammen med denne veiledning
Slekt/sosialt
- Opplysninger om familiær hørselsnedsettelse, f.eks. otosclerose , er av betydning i diffrensialdiagnostisk sammenheng
- Spesiell etnisk/kulturell tilhørighet kan sammenfalle med risiko for kronisk mellomørebetennelse eller risiko for arvelig hørselsnedsettelse
Tidligere sykdommer
- Hyppige otitter, trommehinnedren og øreoperasjoner kan gi sekvele i form av hørselstap, vesentlig av mekanisk type
Medikamenter/stimulantia
- Ototoksiske medikamenter, f.eks aminoglykosider , kan gi hørselstap av sensorinevral type
Arbeidsanamnese
Spesiell
Opplysninger om støyforhold på de aktuelle arbeidsplassene
- Har støyen vært jevn eller intermitterende?
- Har arbeidstakeren vært utsatt for impulsstøy?
- Spesielt bør det nevnes om det har vært plutselige kraftige støytraumer
- Har det vært foretatt støymålinger ved bedriften?
- Høyeste tillatte støynivå med tanke på å unngå hørselsskade er 85 dB
- Det er imidlertid holdepunkter for at skader på hørselsorganet også kan oppstå etter langvarige lydpåvirkninger på lavere nivå
- Har pasienten brukt hørselvern, og i tilfelle hvilken type?
Opplysninger om ev. kjemiske yrkeseksponeringer
- Xylen
- Styren
- N-hexan
- Metylerte bensenderivater, spesielt toluene er potensielt ototoksisk
Andre forhold
- Blyeksponering kan muligens gi nedsatt hørsel
- Hørseltraumer i løpet av militærtjenesten bør tas med
- Hørseltrauma i fritida
- Bruk av walkman, opphold i diskotek, skyting osv.
Aktuelt
- Har pasienten nedsatt hørsel på ett eller begge ører?
- Beskrivelse av hvor uttalt hørselstapet er
- Hører pasienten dårlig i vanlig samtale eller ved bakgrunnsstøy og i sosiale sammenhenger?
- Fører hørselstapet til problemer med å retningsbestemme lyd?
- Har pasienten samtidig øresus?
- Bruker pasienten høreapparat?
- Beskrivelse av når problemene oppsto i forhold til arbeid og alder
Undersøkelser
Generell klinisk undersøkelse
- Gir pasienten inntrykk av å høre dårlig under undersøkelsen?
Relevante kliniske undersøkelser
Otoskopi
- Differensialdiagnostisk er det viktig å avdekke andre årsaker til nedsatt hørsel som f.eks. ørevoks, mellomørevæske, trommehinneforkalkninger/-defekter, trommehinneperforasjon og kolesteatom
- Plutselige lydtraumer kan gi trommehinneperforasjon, som eventuelt kan persistere
Webers og Rinnes prøve
- Kan gi en pekepinn om hørselstapet er mekanisk eller sensorinevralt
Supplerende kliniske undersøkelser
Audiometri
- Både rentoneaudiometri og taleaudiometri er nødvendig blant annet for å avgjøre om hørselstapet er mekanisk eller sensorinevralt
- Taleaudiometri er også nødvendig for å bestemme med sikkerhet diskriminasjonsevne/oppfatning og medisinsk invaliditet som følge av hørselstap
- Man skal ikke ha vært eksponert for over 80 dB i løpet av de siste to timer
- Støyskade gir sensorinevralt hørselstap
- Klassisk vil høreterskelen være tilnærmet normal i talefrekvensområdet (500-2000 Hz) med en bratt stigende høreterskel i diskanten
- Ofte kan man se en lett bedring i hørselen igjen rundt 6000 - 8000 Hz
- Hørselstapet er ofte nærmest symmetrisk på de to ører, men kan være ensidig f.eks. etter akutte ensidige lydtraumer
- Larmskade kan forekomme i kombinasjon med hørselsnedsettelse på grunn av alder eller andre årsaker, og hørselskurvene vil da ikke nødvendigvis være helt karakteristiske for larmskade
Vurderinger/konklusjoner
Erstatningsforhold
Ytelser fra Folketrygden
- Hørselstap angis etter taleaudiometri, vurdert etter utregnet hørselstap med veltilpasset høreapparat når det kan bedre hørselen
- Fremgangsmåten er beskrevet i Veiledning for leger, utgitt av Rikstrygdeverket 1984
- Metoden krever at taleaudiometri er gjennomført
- Hørselstap under 35 dB gir 0% medisinsk invaliditet. Samtidig tinnitus gir 5% medisinsk invaliditet i tillegg
- Vurderingen gjøres vanligvis av ØNH-lege
Meldinger
- Melding til Arbeidstilsynet ved mistenkt yrkesbetinget larmskade
Ytterligere utredning og behandling
Henvisning til ØNH-spesialist
- Ved hørselstap som er mekanisk, ensidig/ulikt på de to ørene eller behandlingstrengende, bør det vurderes henvisning til ØNH-spesialist
- Høreapparat? Som tommelfingerregel kan brukes at personer med gjennomsnittlig hørselstap i talefrekvensområdet (500-2000 Hz) over ca 30 dB på det beste øret kan ha nytte av høreapparat
- Ved hørselstap i kombinasjon med svimmelhet og tinnitus bør det også vurderes henvisning til ØNH-spesialist med tanke på akustikusnevrinom og Mb Meniere
- Hvis man ikke har mulighet for å utføre taleaudiometri hos en pasient med sannsynlig støyskade, bør det også vurderes å overlate videre utredning til ØNH-lege, spesielt hvis dette kan tenkes å ha trygdemessige konsekvenser for pasienten
Forebygging
- Dersom pasienten fremdeles er utsatt for støy, bør forebyggende tiltak som støyreduksjon, hørselsvern og evt. omplassering vurderes
- Ansvaret for dette må avklares i hvert enkelttilfelle
Informasjon til den ansatte
Hva finnes av skriftlig informasjon
- Hva du bør vite om hørselstap
- Arbeidsrelatert støyskade
