Hensikt og omfang
- Hensikten med veiledningen er å beskrive den arbeidsmedisinske utredning av personer hvor symptomer eller funn kan gi mistanke om en arbeidsbetinget toksisk skade i lever.
- I våre dager er arbeidsrelaterte toksiske leverskader meget sjeldne
- Utredningen av en toksisk betinget leverskade kan variere betydelig fordi forskjellige agens kan gi forskjellige typer skader
- Veiledningen tar ikke sikte på å dekke alle typer leverskader, men angir hvilke overveielser som bør gjøres i tilfelle av mistenkt arbeidsbetinget toksisk skade i lever
- Finnes patologi, bør utredning vanligvis skje i samarbeid med gastroenterolog, ev. generell indremedisiner
- Ved de første gangers bruk anbefales det at basisdokumentet brukes sammen med denne veiledning
Slekt/sosialt
- Det spørres spesielt om ev. forekomst av leversykdom i slekta
Tidligere sykdommer
- Forekomst av hepatitt eller andre sykdommer som kan gi leveraffeksjon, tidligere pankreas- eller gallesteinsykdom
- Har pasienten fått blodoverføring
- Relevante utenlandsopphold/infeksjoner/injeksjoner
Naturlige funksjoner
- Har det vært endringer i forhold til vekt, matlyst, avføring eller vannlatings-funksjonen?
- Avfarget avføring og mørk urin?
Medikamenter/stimulantia
- Nåværende og tidligere bruk av mulige levertoksiske medikamenter
- Komplett oversikt over medikamentforbruket
- Nåværende og tidligere bruk av alkohol
- Det bør spørres om pasienten har vært eller er sprøytemisbruker
Arbeidsanamnese
Spesiell
- Viktig å kartlegge hvilke mulige hepatotoksiske stoffer som finnes i nåværende og tidligere arbeidsmiljø. Når en slik problemstilling oppstår, må man benytte:
- Lærebok i arbeidsmedisin som gir oversikt over mulige hepatotoksiske kjemikalier
- Datablad for aktuelle agens bør være tilgjengelig
- Yrkeshygieniske måledata bør vurderes
- Husk muligheten for en yrkesbetinget infeksjonssykdom i lever, ikke minst i helsevesenet, politi og lignende
- Mulige stikkskader er viktig å få fram
Aktuelt
- Har pasienten hatt
- seksuell kontakt med sprøytemisbrukere/ prostituerte
- smerter
- lokalisasjon, varighet og karakter, relasjon til fettinntak
- feber/frostanfall
- Icterus og infeksjonsymptomer kartlegges
- Sykdomsbildet og tidsrelasjonen til mulig eksponering beskrives
Undersøkelser
Klinisk undersøkelse
Generelle observasjoner
- Tegn på kronisk leversykdom
- spider nævi
- ascites
- palmart erythem
- utvidete vener på abdomen
- kloringsmerker
- Stikkmerker etter sprøyter
- Relevante kliniske undersøkelser
- Utvidet leverdempning. Palpabel lever/galleblære/pankreastumor
Supplerende undersøkelser
Følgende prøver bør tas ved mistanke om leversykdom
- Hb, SR og hvite
- ALAT, ASAT, ?-GT, ALP, NT, bilirubin og albumin
- Alfa 1-antitrypsin, ferritin og ceruloplasmin
- Vurdere behovet for spesifikk markør for alkoholinntak, ta ev. CDT (bl.a. Furst lab.)
- IgG, IgM og IgA, ANF samt antistoff mot glatt muskulatur og mitokondrier
- Antistoff mot hepatitt A, B og C, cytomegalovirus og Epstein-Barr virus
Andre supplerende undersøkelser
- I samarbeid med indremedisiner kan det være aktuelt å rekvirere diagnostiske undersøkelser allerede ved henvisningen for å spare tid
Vurderinger/konklusjoner
Generelt
- Arbeidsmedisineren må selv vurdere i hvilket omfang han/hun selv skal rekvirere biokjemiske prøver eller andre undersøkelser.
- Dette avhenger av tilgjengelighet på undersøkelser, samt legens kompetanse på området
- Arbeidsmedisineren bør ha lav terskel for å henvise pasienten til gastroenterolog, ev. indremedisiner
- Dette gjelder særlig ved mistanke om akutt patologi der henvisning bør skje raskt
- Arbeidsmedisinske institusjoner kan ofte kobles inn etter at den indremedisinske utredningen er avsluttet, dette for å vurdere om eksponeringer i arbeid kan ha relasjon til evt. sykdom
Konklusjoner med angivelse av ev. diagnoser
- Konklusjoner bør vanligvis ikke trekkes av arbeidsmedisiner alene, men skje i samarbeid med gastroenterolog/indremedisiner
