Arbeidsrelatert astma

• Hensikten med veiledningen er å beskrive utredningen av mulig arbeidsrelatert astma, primært til bruk i de arbeidsmedisinsk sykehusavdelingene.
  • Arbeidsmedisinere utenfor slik avdeling kan basert på egen kompetanse, foreta deler av utredningen der dette synes hensiktsmessig.

• Arbeidsrelatert astma representerer et vesentlig helseproblem i befolkningen og antas å være ansvarlig for 5-15 % av nyoppståtte tilfeller av astma hos voksne¹.
• De arbeidsmedisinske avdelingene i Norge utreder pr 2011 ca 250 saker årlig med spørsmål om arbeidsrelatert astma.
• Arbeidstilsynets statistikk, som er basert på melding fra leger, har etter år 2000 vist i underkant av 100 tilfeller årlig. I perioden 1995- 99 var tallet det dobbelte. Med stor sannsynlighet er det en underrapportering av tilfellene da kun et fåtall av legene benytter seg av meldesystemet.

• Arbeidsrelatert astma omfatter tilfeller som enten er forårsaket av (’arbeidsindusert (yrkesbetinget) astma’) eller
• Forverres av eksponering i arbeidet (’arbeidsforverret astma’)
• Ved alle tilfeller av nyoppstått astma er det viktig å avgjøre om eksponering i arbeidet har forårsaket sykdommen og spesielt om det er utviklet sensibilisering (’allergisk yrkesbetinget astma’) mot allergener eller lavmolekylære stoffer som forekommer i pasientens arbeidsmiljø
• Irritanter kan forårsake astma ved kjemiske ulykker, såkalte ’reactive airways dysfunction syndrome’ (RADS). Og trolig også ved påvirkning i lavere nivå over tid, såkalt ’lavdose irritantindusert astma’².

• Det er hittil identifisert over 475 ulike agens som kan fremkalle arbeidsindusert astma gjennom sensibilisering³.
• Eksempler på sensibiliserende agens som kan fremkalle arbeidsindusert astma:

Arbeidsanamnese

Miljøanamnese

Sykdommer i familien

Allergier

Tidligere sykdommer

Utredning av den aktuelle lidelsen

Medikamenter/stimulantia

• Personer med allergisk astma bør fjernes fra utløsende eksponering så fort det er praktisk mulig. Det finnes klare holdepunkter for at jo verre sykdommen er ved diagnosetidspunktet og jo lengre tid det tar før vedkommende fjernes fra eksponeringen, jo større er sannsynligheten for varige astmatiske plager
• For personer med ikke-allergisk astma kan en forsøke yrkeshygienisk sanering av arbeidsmiljøet med samtidig tett oppfølging og vurdering av om tiltakene er tilstrekkelige til å reversere sykdomsutviklingen
• Etter opphør av eksponering
  • Gradvis bedring av lungefunksjonen over 2 år eller mer²
  • Symptomfrihet oppnås hos 32 %²
  • Persisterende bronkial hyperreaktivitet hos 73 % ²
• Melding til Arbeidstilsynet (skjema 154b), NAV og/eller arbeidsgiver ved mistanke om yrkesskade eller yrkessykdom

• Informasjon om hvilke allergener, evt. kjemiske eller fysiske irritanter som mest sannsynlig er årsak til plagene og må saneres fra arbeidsplass og privat
• Tobakksrøyking kan være et fortsatt problem begge steder
• Kombinasjon av arbeidseksponering og allergi utløst privat (katt, hund, støvmidd, muggsopp) må vurderes